Gå til sidens hovedinnhold

Se hvor mye forskjellene øker

Milliardærene blir stadig flere. Det blir også de som ikke ser noe til velstandsøkningen.

40 nye milliardærer kom til på Kapitals liste over landets 400 rikeste i år. Totalt 151 nordmenn har over én milliard kroner. Samlet formue er på 726 milliarder kroner, 168 milliarder kroner mer enn i fjor.



Men tall fra SSB viser at forskjellene har økt siden 1990. For selv om formuene har økt de siste årene, med eventyrlig vekst i boligmarkedet og med en anslått lønnsvekst på 35 prosent i det tiåret vi er inne i nå, er det mange som ikke får ta del i inntektsveksten.



De rike blir rikere

For 17 år siden sto de 10 prosent rikeste for 18,7 prosent av inntektene. I 2005, som er sist tilgjengelige tall, var andelen steget til 29,5 prosent.



- Og det er først og fremst på grunn av kapitalinntekter som ble gitt til noen få, sier SSBs Mads Ivar Kirkeberg i SSB til NA24.




- Forskjellene øker, sier daglig leder i Fattig-Norge, Georg Rønning.



Ifølge SSB utgjør kapitalinntekter 41 prosent av de rikestes inntekter, mens lønn utgjør 43 prosent. For de i den andre enden av skalaen, blant de ti prosent med dårligst inntekt, utgjør lønn 40 prosent, mens overføringer, altså trygd og stønad, er 60 prosent. Kapitalinntektene er på minus fem prosent.



Ulikheten økte mye

- 2005-tallene er de siste vi har og det er et år som skiller seg ut og ulikheten øker ganske mye. Det er en veldig høy vekst i kapitalinntektene. Norske husholdninger mottok nesten 100 milliarder kroner i aksjeutbytte, sier Kirkeberg videre og legger til at de 400 rikeste nok sto for en stor andel av dette.



I rapporten Økonomiske analyser, som kom i forrige uke, trekkes inntektsforskjellene frem. For selv om Norge er blant de landene i Europa som har relativt få innbyggere med lav inntekt, er det relativt store forskjeller mellom enkeltgrupper. Særlig er det forholdsvis mange med lav inntekt blant de mellom 16 og 24 år og blant eldre kvinner.



For i et samfunn hvor dyre biler og flotte hus blir stadig vanligere, er det enkelte grupper som havner stadig lenger bak. Fra midten av 90-tallet og til 2005 økte gjennomsnittsinntektene med 30 prosent. Men det var ikke alle som kunne glede seg over like stor vekst.



Enslige og gamle på bunn

Enslige forsørgere økte inntektene med kun 20 prosent, mens sosialhjelpsmottakere og enslige under 35 år hadde en inntektsvekst på henholdsvis 17 og 16 prosent.



- Det er veldig sammensatte årsaker til det. Demografiske endringer, konjunkturmessige endringer om de har deltatt i arbeidsmarkedet eller ikke, forteller Kirkeberg.



Georg Rønning forteller at de som mottar minstepensjon, sosialhjelp eller uføretrygd ikke følger den reelle prisstigningen.



- Når man da får en økning på fem prosent, som de var så stolte av i år, er etterslepet likevel så stort at kjøpekraften ikke er god nok, sier Rønning til NA24.



Politikerskapt problem

Talsmannen for de fattige mener stønadspolitikken i Norge ligger 20 år bak i tid og gjenspeiler ikke forholdene i dagens samfunn. Det er kun politikerne som kan gjøre noe med dette.



- Dette er et politikerskapt problem. De har bestemt hvordan vi skal ha det og det er kun de som kan bestemme hvordan vi skal komme oss ut av det, sier han.



SSB skriver at de med lavinntekt i land som Norge, Danmark og Luxembourg har mye mer å rutte med enn de med lavinntekt i fattigere europeiske land, selv om man justerer for kjøpekraft. Men det å ha lav inntekt i et land som Norge, hvor det kun dreier seg om en tidel av befolkningen, kan være mer belastende enn å være i samme gruppe i Tyrkia eller Hellas hvor hver fjerde eller femte person har lav inntekt.



Det bekrefter Georg Rønning i Fattig-Norge.



- Det er fortsatt mye skam og stigma rundt dette og tror det er det som gjør at man ikke søker hjelp før man er presset helt opp i et hjørne. Terskelen er for høy, sier han.

Reklame

Shoppingfesten fortsetter - Sjekk søndagens Black Weekend-salg