RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Se kongens fantastiske praktbolig fra innsiden

Foto: Eirik Hagesæter
Sist oppdatert:
Overdådig luksus med tre fast ansatte.

(BA.no): Gamlehaugen er både museum og kongebolig.

- Gamlehaugen er jo også en privatbolig, sier Tor Christiansen til Bergensavisen.

Driftslederen i Statsbygg er en av tre fast ansatte i Kongehusets bolig i Bergen. To driftledere med ansvar for både det storslåtte huset og alt uteareal, samt en gartner, sørger for at nasjonaleiendommen skal fremstå i all sin prakt. I tillegg kommer deltidsansatte som blant annet sørger for renhold og guiding.

(Trykk på bildene for større versjon)

Stengt
Gamlehaugen ligger i den sørlige delen av Bergen, med Nordåsvannet som nærmeste nabo. Det store parkanlegget er åpent for alle. Vil du inn i huset, må du melde deg på en guidet tur.

Men heller ikke da får du sett alt.

– Første etasje er museum og med unntak av kjøkkenet, viser vi mer enn gjerne alle de flotte rommene her.

– Og oppe?

– Det er en privat bolig som bare kongefamilien disponerer. Så den delen av huset er stengt for publikum, sier driftsleder Tor Christiansen.

– Hvor ofte bor de her?

– Kongeparet går sjelden glipp av Festspillene i Bergen i mai, og da besøkes Gamlehaugen. Og kanskje et par ganger til i løpet av året. Ved besøk fra kongefamilien er det alltid stor aktivitet med forberedelser før de kommer, forteller Tor Christiansen.

Museum
Men om den andre etasjen er utilgjengelig for publikum, er det likevel mye de besøkende får med seg av historie, politikk og kultur i museumsdelen av huset.

Christian Michelsen var en av arkitektene bak den fredlige unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Skipsrederen fra Bergen ble også landets første statsminister, en posisjon han hadde fra 1905 til 1907.

– Michelsen var velstående. Han var i sin tid den nest største skipsrederen i landet. I tillegg kom hans kone, Benedicte, som han kalte for «Benny», fra den velstående Wallendahl-familien i Bergen, sier Tor Christiansen, og legger humoristisk til:

– Det ble sagt at han fikk en smukk kone og en halv million kroner da han giftet seg.

Storhetstid
Den store eiendommen, og ikke minst det slottsaktige huset, viser også at det ikke ble spart på penger da huset stod ferdig i 1901.

Fra tegningene til arkitekt Jens Zetlitz Kielland til valg av materialer, samt utsmykking og detaljer, er huset på mange måter like imponerende som da det ble bygget for over hundre år siden.

– Det er interessant å merke seg hvordan statsmannen og skipsrederen satte sitt preg på huset. I den store hallen, som er gjestene første møte med huset, ville han vise frem det norske. Dragestilen, som var moderne på den tiden, viser til vikingetiden og de norske stavkirkene. Det er også utsmykket med norske dyr – fra elg til isbjørn. Isbjørnskinnet var forresten en gave fra Fridtjof Nansen.

– Rommet ligner en kongshall fra vikingtiden og er et uttrykk for de nasjonale stemningene som var i landet vårt tidlig på 1900-tallet, sier Christiansen, og viser vei til spisestuen.

– Her er det skipsrederen som viser at han har mange internasjonale forbindelser. Det er møbler og gjenstander fra ulike verdenshjørner. Det typisk norske er fraværende her.

Spisebordet er av den fleksible sorten. Det kunne gjøres lite slik at det passet Michelsen, hans kone og to barn. Eller det kan slåes ut slik at vertskapet kunne ha over 30 til bords.

– Det eneste Kongen i Statsråd som ikke har blitt avholdt i Oslo etter krigen, ble holdt her. Det var i forbindelse med jubileet for Håkonshallen i fjor. Da holdt Kongen statsråd rundt dette bordet, forteller driftlederen på Gamlehaugen.

Musikk
Etter middagene i spisestuen, som kunne vare i flere timer, trakk damene seg tilbake til damesalongen, der det blant annet er flere bord til kortspill.

Herrene samlet seg i biblioteket, ofte til alvorlige samtaler om politikk og samfunnspørsmål. Men her er også et biljardbord som Michelsen anskaffet seg. Så bare alvorlige samtaler var det sikkert ikke.

Ferden går videre til musikkrommet, der driftsleder Tor Christiansen demonstrerer en Phonola – en slags forløper til platespilleren.

– Michelsen var ikke utpreget musikalsk, og pianoet ble lite brukt. «Benny» skal ha beklaget seg til Edvard Grieg at det var så lite musikk i huset. Det er grunn til å tro at Grieg var sentral i innkjøpet av dette apparatet fra Tyskland, forteller CHristiansen, og demonstrerer hvordan Phonola virker.

Ved hjelp av pedaler og en perforert papirstrimmel som glir over en rad med rør i avleseren, slippes det luft inn i rørene gjennom perforeringen. Operatøren styrer tempo med hendene og resultatet er at Griegs pianostykker nå fyller rommet på Gamlehaugen. Akkurat som for drøye hundre år siden.

– Dette er en av flere kuriositeter som vi kan vise frem, smiler Christiansen.

– Hvem er det egentlig som besøker Gamlehaugens museum?

– Om sommeren er det jo turister som melder seg på visningsturene våre. Ellers er det mange historieinteresserte folk. Og selvsagt skoleklasser i Bergen.

Kontor
På Michelsens arbeidsværelse er det mye historie – både på og i veggene.

– Vi kaller dette værelset «1905-rommet». Her er blant annet mange gaver og hilsener til Michelsen for hans innsats som statsminister under unionsoppløsningen. Vi finner også tegn som tyder på at han var begeistret for karikaturtegninger, som denne av Michelsen-regjeringens syv medlemmer, der alle statsrådene ligner mistenkelig på statsministeren.

– Liten tvil om hvem som ble oppfattet som sjefen, smiler Tor Christiansen.

I vinterhagen er det store grønne planter i enorme vaser.

– Det var viktig for Christian Michelsen å vise at det meste kunne spire og gro her oppe. Han overtalte også Olav Moen, gartneren som anla parken, til å plante masse frukttrær. Men akkurat det ble ingen suksess, fastslår Christiansen, som selv er utdannet gartner.

– Men i dag har vi faktisk eksotiske frukter på Gamlehaugen, blant annet appelsiner, som står inne i veksthuset store deler av året.

Det er et omfattende arbeid å holde vedlike eiendommen, som er på hele 87 dekar og som i tillegg til hovedhuset har stall, naust, vekst- og redskapshus, samt potetkjeller.

– Selve hovedhuset har et bruttoareal på 1600 kvadratmeter. I et så gammelt hus er det selvsagt mye vedlikeholdsarbeid og restaurering. Akkurat det arbeidet tar aldri slutt i dette spennende huset, slår Tor Christiansen fast.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere