Se og Hør-moms? Ja, takk!

Endelig begynner man å nærme seg hva moms-striden til Se og Hør egentlig dreier seg om: Politikk. Og politikk, det er å ville.

20.06.08 11:02

Dette har skjedd til nå. Se og Hør har økt fra en til to utgaver per uke, riktignok med mer eller mindre samme stoffsammensetning. Avisen legger frem dokumentasjon som viser at deres stoff, og for den saks skyld andre ukebladers stoff, har svært mye til felles med stoffet i aviser som VG og til dels Dagbladet.

Videre, en forsker legger frem materiale som viser at det ikke er tradisjon for å yte pressestøtte eller gi momsfritak til publikasjoner som bringer stoff av den typen Se og Hør gjør. I Norge har avisbegrepet vært knyttet til nyheter og stoff innen områder som politikk, rene nyhetssaker, livssyn, økonomi og næringsliv og, som forskeren kaller det, oponionsdannelse.

Noen kaller denne definisjonen umoderne og avleggs. Med stadig åpnere og løsere tøyler i en globalisert økonomi og en altomfattende underholdningskultur som – lik det eller ei – også er med og preger og påvirker folks hverdag, bør mediene likestilles. Dagens ordning blir betegnet som om de besluttende myndigheter behandler mediene etter eget forgodtbefinnende.

Hva saken handler om

For undertegnede må politikerne gjerne fortsette med det, forutsatt at de er demokratisk valgt og at det saken egentlig handler om blir satt på dagsorden.

Kritikerne har rett i at grunnlaget for både pressestøtte og momsfritak er konstruert i et samfunn som var svært forskjellig fra dagens. I dag kan det høres ut banalt ut når vi sier at grunnlaget for slike ordninger er etablert som forutsetning for et fungerende demokrati.

Ordningene er laget for å gjøre det lettere for absolutt alle å ytre seg om samfunnsmessige spørsmål, til dels fristilt fra økonomiske forhold. Rett og anledning til å si fra, rett og anledning til å få vite er ikke alltid forenlig med økonomiske lover.

Det er i dette landskapet at noen må tegne den røde streken. De mest ekstreme frislippsforkjemperne ønsker ikke noen rød strek i det hele tatt, noe som vil medføre bortfall av all pressestøtte, samt at enten ingen eller alle betaler moms. Andre ønsker at dagens ordning skal fortsette. Alle burde imidlertid være glad for at debatten kommer opp.

Kanskje er det på tide å stikke fingeren i jorda? Kanskje er det nettopp i en heseblesende mediehverdag som i økende grad består av underholdning og kjendiseri og tenke over hva som er viktig i et samfunn vi kaller demokratisk. Å tore tenke over hva som er viktig. Å tale tidsånden midt imot:

Hvor opplyst blir du?

- Ja, det er forskjell på Se & Hør og VG, det har vi vurdert og besluttet at er tilfellet. Og dere, velgerne har valgt oss. Videre, ved å gjøre det har dere gjort et verdivalg, enten dere er det bevisst eller ei. Enda viktigere, ved å beholde ordningen, opprettholdes demokratiske grunnprinsipper – du påvirker gjennom stemmeseddelen og ikke pengeseddelen.

Mediekommentator Andreas Wiese i Dagbladet setter halen på eselet når han spør: - Les bare VG i ett år og spør deg selv hvor godt orientert du er i et kommende stortingsvalg. Les bare Se og i Hør i ett år og gjør det samme.

- Verdia, sier Kjell Magne Bondevik og halve Norge ler seg i hjel. Samtidig glemmer de at det å velge bort enten det ene verdisynet eller det andre faktisk er med å åpne for andre verdier. I verste fall nihilisme, fravær av verdier. Er det det vi ønsker?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.