RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Seks ganger så mange søker asyl i Sverige

Foto: Claudio Bresciani / SCANPIX (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
- Vi tar et stort ansvar. Dessverre er det altfor få land som gjør det samme, sier svenske asylmyndigheter.

I forrige uke skrev Nettavisen om Fremskrittspartiets foreslåtte innstramming i asylpolitikken. Partiet ønsker å halvere asyltilstrømmingen, blant annet ved å frata asylsøkere ankemuligheter, ved raskere tvangsreturer og med låste asylmottak. Høyre gikk samtidig langt i å støtte Frps asylpolitikk.

Men antall asylsøkere som kommer til Norge er relativt lavt sammenlignet med vårt naboland Sverige, der tilstrømmingen har økt kraftig den siste tiden.

Bare i år regner det svenske Migrationsverket med at 54.000 personer vil søke asyl der. En økning på 10.000 personer fra i fjor.

Samtidig anslår justisdepartementet at det vil komme 9000 asylsøkere til Norge i år, og at 4400 av disse vil få avslag.

- Det kommer veldig mange til Sverige, og har egentlig gjort det siden 2012, sier pressesjef Fredrik Bengtsson i Migrationsverket til Nettavisen.

Ikke siden Balkan-krigen på begynnelsen av 1990-tallet har antall asylsøkere vært så høyt i vårt naboland, og oppgangen bare fortsetter.

Sverige har et folketall på 9,5 millioner, mens det i Norge bor 5,05 millioner mennesker.

- Sverige er populært
Bengtsson forteller at den kraftige økningen i asyltilstrømmingen henger sammen med at Sverige er et av få land som gir beskyttelse til flyktninger fra Syria. I Europa er det bare Tyskland som gjør det samme.

- I fjor kom det 8000 asylsøkere fra Syria, og i år regner vi med at det kommer minst 15.000, sier han.

Men de høye svenske asyltallene skyldes ikke bare urolighetene i Syria. Det kommer også veldig mange asylsøkere fra Afghanistan, Somalia og Eritrea.

- Det er mange land hvor det er urolighet i dag, og mange trenger beskyttelse. Da er det mange som kommer hit, sier Bengtsson.

- Det kommer seks ganger så mange asylsøkere til Sverige som til Norge, hvorfor tror du det er så stor forskjell?

- Dels har det å gjøre med at vi tar imot fra Syria, og så har det også historisk sett alltid kommet mange til Sverige. Det gjør at det er et veldig stort nettverk av slektninger og venner fra mange land her, og mange ser på Sverige som et land med bra rettssikkerhet, sier han, og legger konkluderende til:

- Sverige er et populært land å komme til. Vi har en sjenerøs asylpolitikk.

Her er Sveriges asylregler (ekstern lenke)

Fakta:

I fjor søkte 43.887 personer asyl i Sverige. De innvilget samme år 12.576 asylsøknader.

Til sammenligning søkte 9785 personer asyl i Norge, og 6100 fikk asyl.

I år anslår Sverige at det vil komme 54.000 asylsøkere, og i Norge er anslaget 10.000.

Rekordåret i Sverige var i 1992. Da søkte 84.000 personer asyl der.

I vårt andre naboland, Danmark, fikk 2700 av 6100 asylsøkere asyl i fjor.

- For få land tar ansvar
Sverige har gitt mange mennesker asyl. Bengtson mener det er altfor få land som tar det samme ansvaret.

- Sverige følger internasjonale konvensjoner, og mange av de personene som kommer i dag skal få beskyttelse fordi de kommer fra krig. Alle europeiske land har skrevet under på det. Men dessverre er det altfor få land i Europa som tar dette ansvaret og gir disse menneskene beskyttelse, sier han.

I forhold til folketallet, tar Sverige en veldig stor «del av kaka».

- Sverige tar et stort ansvar. Jeg tror nå at vi etter Tyskland er det landet i Europa som tar imot flest asylsøkere. Når man tenker på at det bor ni millioner i Sverige, så er det ganske mye sammenlignet med andre europeiske land, sier pressesjefen.

- Synes du Norge tar imot for få asylsøkere?

- Det er ikke slik at Sverige tar til seg personer, og at Norge ikke tar imot asylsøkere. Det er bare færre som søker seg dit enn til Sverige. En må huske på at folk drar dit de selv ønsker, og så kan man diskutere hva som er årsakene til det, sier Bengtsson.

Han forteller at det er bred enighet om asylpolitikken i Sverige, siden det ble gjort noen innstramminger i 2006 for de som søker asyl på humanitært grunnlag.

- Det er store utfordringer
Tilstrømmingen gir en del ekstra utfordringer, særlig når det hver uke nå kommer om lag 1000 asylsøkere til Sverige.

- Vi kan ikke si at kapasiteten er sprengt, men vi må jo løse utfordringene. Har du krav på beskyttelse skal du få det. Men det er jo store utfordringer, vedgår Bengtson.

Han sier at den største utfordringen er knyttet til de som får innvilget opphold.

- Det betyr at de skal bosette seg et sted i Sverige, og i dag er det ikke plass til alle i kommunene. Det gjør at mange av dem blir boende i asylmottakene, sier Bengtsson.

Dermed blir det fullt, og Migrationsverket har måttet leie midlertidige overnattingssteder, som campinghytter og pensjonater.

- Det er jo midlertidige løsninger, og slike løsninger blir jo ofte dyre, sier han.

Behandlingstid: 120 dager
Men selv om utfordringene er mange, har de klart å få ned saksbehandlingstiden i asylsaker.

- Migrationsverkets saksbehandlingstid er 120 dager, og det er kort. Vi har jobbet veldig mye med å få ned saksbehandlingstiden. For bare tre år siden var det 300 dager, forteller Bengtsson til Nettavisen.

Han påpeker viktigheten av en rask saksbehandling.

- Det er viktig siden vi vet at det å vente på en beskjed ofte kan være det som er vanskeligst. Man lever i uvisshet, man er urolig og vil vite, sier han.

- Hva skjer med de som får endelig avslag?

- De som får avslag skal reise hjem, men man kan klage til en domstol. Domstolen endrer imidlertid veldig få av våre beslutninger, cirka fem prosent, sier Bengtsson, og fortsetter:

- Man kan også gå til migrasjonsoverdomstolen. De tar bare opp helt spesielle saker, for eksempel om det er uklarheter om situasjonen i et land, sier han.

Her hjemme ønsker Fremskrittspartiet å legge ned Utlendingsnemnda, som i dag behandler klager. De vil heller opprette en forvaltningsdomstol som skal behandle ankene.

- Vi har lukkede mottak
Frp ønsker også lukkede asylmottak, for alle som har fått endelig avslag på sin asylsøknad.

I Sverige har man også erfaring med låste mottak, men i noe mindre omfang.

- Vi har lukkede mottak, men det er ikke så mange plasser, rundt 200. Det er veldig få med tanke på at vi har 43.000 personer i vårt mottakssystem, sier Bengtsson, og forteller at det også i Sverige er flere som er kritiske til de lukkede mottakene.

- Hvem er i de lukkede mottakene?

- Det er personer som vi mistenker skal holde seg skjult, og som har fått en utvisningsbeslutning som vi tror de kommer til å unndra seg. Da blir man innelåst, sier han.

Også i Norge tillater Utlendingsloven fengsling av endelig avviste asylsøkere, i tilfeller hvor deres identitet trekkes i tvil eller de ikke frivillig forlater landet.

Da benyttes Trandum utlendingsinternat, der det er 118 plasser.

- Det er viktig å huske på at årsaken til at man blir innelåst, er at politiet skal vite at de er der den dagen reisen skal gjennomføres. De er ingen kriminelle, påpeker Bengtsson.

- I ni år uten opphold
Som i Norge er det politiet som tar seg av de som ikke vil reise hjem, og de kan bruke tvang for å sende dem ut av landet.

- I fjor var det om lag 5000 som ble tvangsutsendt, og det var 11.000 som reiste frivillig. I dag er det 7000 personer som politiet forsøker å sende hjem, sier han.

En del nekter å reise, mens andre kan man ikke sende hjem fordi Sverige ikke har returavtale med landet de kommer fra.

- Det er også et stort problem i Sverige at mottakerland ikke vil ta dem imot. Så i noen tilfeller tar det veldig lang tid å få sendt noen hjem, sier Bengtsson.

Sverige har dessuten også barn som har bodd mange år i asylmottak, som i Norge.

- Det er en sak akkurat nå som har fått mye medieoppmerksomhet, om en familie fra Etiopia der gutten er født i Svierge og har bodd her i ni år. Der sa domstolen i fjor at det ikke holder at han har bodd her i ni år, siden foreldrene ikke har samarbeidet, sier han, og legger til:

- I slike saker er migrasjonsoverdomstolen veldig strenge.

Ingen krav til språktest
Får å få svensk statsborgerskap, kreves det at man har bodd i landet i noen år.

- Du skal ha vært her i fire år om du er flyktning, og fem år om du får oppholdstillatelse av andre grunner, sier Bengtsson.

- Stiller dere krav om bestått språktest?

- Nei, det er ingen krav om språktest eller lignende, sier han.

En språktest kreves heller ikke i Norge, men dette er noe Frp ønsker å innføre. De ønsker dessuten at man skal ha bodd minst 15 år i Norge før norsk statsborgerskap innvilges.

Hva mener du om asylpolitikken? Burde Norge tatt imot flere? Si din mening i kommentarfeltet!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere