RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Selv ikke-politikk kan bli politikk

De fleste politiske meningsmålingene bekrefter at Kristelig Folkeparti sliter tungt for tiden. Og når det samtidig går tregt også for de to andre regjeringspartiene, får vi en ny bekreftelse på at det er blitt en belastning å sitte med regjeringsansvar.

Men det er stadig store bevegelser i velgermassen, og de politiske partiene har neppe noen gang tidligere følt seg så usikre på egne utsikter foran et valg. Derfor er også partiene engstelige for alle former for uventede og ikke planlagte begivenheter. Det har vi ikke minst sett i forbindelse med sex-bråket hos Kristelig Folkeparti i Rogaland, og vi ser det i forbindelse med at Martin Schanche dro til en politisk motstander under et skolevalgmøte i Drammen.

Ting som i seg selv har lite med politikk å gjøre, kan utvikle seg til å bli belastende for et parti. I Kristelig Folkeparti har man laget seg et regelverk som faktisk innebærer at partiet tvinges til å forhåndsdømme personer som måtte komme i skade for å bli anklaget for et - stort eller lite - seksuelt overgrep.

Den såkalte Medhaug-saken kommer til å bli stående som et grelt eksempel hvor ille situasjonen blir for partiledelsen fordi den har rettet seg etter partiets eget, ubrukelige regelverk. Selv lenge etter at valget er over, vil partileder Valgerd Svarstad Haugland måtte slite med den skaden hun påførte seg selv ved å forholde seg til partiets egne regler.

Og når Martin Schanche går voldelig og fysisk til verks mot en politisk motstander, er det en sak som ikke kan viftes vekk med å si at "Martin er Martin". Hans opptreden står i skrikende kontrast til det Carl I. Hagen har jobbet for i lang tid - nemlig å utvikle Fremskrittspartiet til et normalt og anstendig parti.

Partileder Hagen var raskt ute med å si at rally-kjøreren burde be om unnskyldning for sin opptreden. Når dette ikke omgående ble fulgt opp av Martin Schanche, står vi overfor en opptreden som Carl I. Hagen ikke har tolerert fra noen andre.

Når partiformannen lot noe slikt passere, kan det vanskelig forklares med annet enn at han var engstelig for at egne partifeller skulle vende ham ryggen dersom han lot Schanche få smake den samme medisinen som mange andre i partiet har måttet svelge - nemlig en eksklusjon.

Det beinharde skolerings- og disiplinerings-programmet som Carl I. Hagen har kjørt overfor Fremskrittpartiets tillitsvalgte, kommer egentlig i et merkelig lys når han lar Schanche gå fri. Og da burde det egentlig ikke hjelpe noe at mange av Fremskrittspartiets velgere trolig har sympati for både Schanche og det han er sagt og gjort.

Både Medhaug-saken og Schanche-saken er trolig med på å påvirke et betydelig antall velgere når parti-valget skal bestemmes. Begge deler har egentlig lite med politikk å gjøre. Men det som har med politikk å gjøre er hvordan de politiske lederne klarer å håndtere saker som dette.

Så langt ligger både Carl I. Hagen og Valgerd Svarstad Haugland an til å få strykkarakter.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere