RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Selvskading rammer unge kvinner

Det kan være vanskelig å forstå hvorfor noen vil påføre seg selv kutt og sår. Selvskading er et emne som nesten ingen tør å snakke om. Men åpenhet er den beste medisin.

Kutting og risping er typiske eksempler på selvskading, men det kan skje på mange andre måter. Noen slår seg i hodet, eller dunker hodet mot vegger og gjenstander. Andre biter seg i fingrene, leppene eller tungen og noen brenner huden. Alvorlighetsgraden varierer sterkt fra tilfelle til tilfelle.

Ofte unge kvinner
For noen år siden ble selvskading sett på som et mislykket selvmordforsøk. I dag er det motsatt. En som selvskader gjør det for å mestre og overleve sterk følelsemessig smerte. Men også for en person som påfører seg selv skader, kan det være vanskelig å forstå hvorfor en gjør det. Noen sier til og med at de ikke føler smerten, selv om man kutter seg selv til blods.

- På overflaten ser det ut som de fungerer normalt, mens de i virkeligheten kan slite med angst, depresjon og selvmordstanker. Det er ofte kvinner i ung alder som selvskader, sier psykiater ved Sørlandet Sykehus Magne Tauler.

En usynlig følelse
De faktiske grunnene til at noen begynner å skade seg selv kan ofte være godt skjult. Derfor er det viktig at man er åpen om det og respekterer personen som kutter seg selv, uansett om det kan virke uforståelig for en utenforstående. Grunnene til selvskading kan være mange og utenkelige.

Et barn som blir utsatt for traumatiske opplevelser, kan få langvarige følger. Man kan til og med som voksen slite med vonde opplevelser fra barndommen. Traumatiske opplevelser er ofte noe som skjer med kroppen mot ens egen vilje. Men det er også mange som ikke er har opplevd noe fælt som driver med selvskading. Noen ganger vet man ikke helt selv hvorfor man gjør det. Men uansett er det viktig å prate med noen om det.

Et synlig sår
Den fysiske smerten som de føler ved selvskading kan fungere som en avledning fra den følelsesmessige smerten. Kanskje sliter man med tunge tanker og et sår eller et arr kan synliggjøre den smerten man føler innvendig.

- Smerten kan fungere som en vekker for å kjenne at man lever. Noen kan føle seg følelsesløs og livløs innvendig når man sliter med psykiske problemer over tid, forklarer Tauler.

Noen vil bare se at såret gror. De skader seg for å oppleve et håp om følelsesmessig leging. For andre er selvskading en form for kommunikasjon, hvor man har lyst å fortelle om de vonde følelsene man sliter med. Men følelsene er ofte vanskelig å uttrykke med ord.

Kan man gjøre noe selv?
Når man har bestemt seg for å fortelle hemmeligheten sin, er det viktig å fortelle den til noen som en har tillit til og du kan stole på. Mange vil skåne foreldrene sine mot å fortelle om selvskadingen sin. Det kan bli veldig galt. Ofte er det foreldrene som kjenner barna sine aller best, og kan hjelpe på overraskende mange måter

Andre ganger vil man gjerne snakke med noen helt utenforstående. Da kan det være lurt å oppsøke skolehelsetjenesten. Er problemene store, blir man henvist videre til Barne- og ungdomspsykiatrien eller eventuelt psykiatrisk poliklinikk om du er over 18 år.

Kan du hjelpe en venn?
For å hjelpe en gutt eller jente som skader seg selv, er det viktigste å behandle han eller henne som en helt vanlig venn. Man bør ikke gi spesielt mye oppmerksomhet til noen fordi de kutter seg, men heller ikke ignorere dem. Poenget er å fokusere på noe annet enn sårene, og heller gi dem positiv respons for noe som får dem til å føle seg respektert.

- Hvis man oppdager at en venn eller venninne skader seg selv, er det viktig å prøve å snakke om det uten å fordømme dem. Hjelp så godt som en kan, men er problemene store, bør man få profesjonell hjelp, råder Tauler.

Andre muligheter:
¿ morild.org
¿ Barnevernstjenesten
¿ Krisesenteret i din kommune
¿ Barneombudet
¿ Røde Kors-telefonen for barn og ungdom
¿ Du kan snakke med dem om alt. Tel: 800 33 321

Det er åpent hver mandag til fredag kl 14.00 – 20.00

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere