RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
FOR MANGE FULLMAKTER: Det er for enkelt å få tilgang til sensitive informasjoner i pasientjournaler. Ansatte har for mange fullmakter, og helseforetakene følger ikke systematisk opp tillatelsene til de ansatte, konkluderer Riksrevisjonen med i en ny rapport. Her er riksrevisor Per-Kristian Foss under pressekonferansen tirsdag om kontroll med forvaltning av statelige selskaper for 2013. Foto: NTB scanpix
FOR MANGE FULLMAKTER: Det er for enkelt å få tilgang til sensitive informasjoner i pasientjournaler. Ansatte har for mange fullmakter, og helseforetakene følger ikke systematisk opp tillatelsene til de ansatte, konkluderer Riksrevisjonen med i en ny rapport. Her er riksrevisor Per-Kristian Foss under pressekonferansen tirsdag om kontroll med forvaltning av statelige selskaper for 2013. Foto: NTB scanpix

Sensitive pasientopplysninger åpne for «alle»

Sist oppdatert:
– Dette er meget sensitive opplysninger, sier riksrevisoren.

Riksrevisor Per-Kristian Foss ser svært alvorlig på at sensitive pasientopplysninger er tilgjengelig for nær sagt alle som jobber i helsevesenet.

Han karakteriserer svikten i kontrollen med hvem som skal få se elektroniske pasientjournaler, som den mest alvorlige svikten Riksrevisjonenavdekker i sin årlige gjennomgang av 125 statlige selskaper.

Helseforetakene svikter i sin kontroll med hvem som skal ha tilgang til hvilke opplysninger om norske pasienter. Det er vidåpne dører mellom rus, psykiatri og somatikk.

– Legges du inn for beinbrudd, er det ikke sikkert at den behandlende legen trenger å få vite at du har vært inne til psykiatrisk behandling eller fått behandling for rus i en tidligere del av livet ditt, sier Foss.

Streng
Han understreker at Stortinget ved flere anledninger har vært opptatt av at tilgangen skal være streng. Men Riksrevisjonens gjennomgang viser tvert imot at helseforetakene ikke følger opp hvilken tilgang hver enkelt ansatt skal ha til elektroniske postjournaler (EPJ)

– Dette er meget sensitive opplysninger, sier Foss.

Sensitiv skanning
Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) blir mange dokumenter med sensitiv informasjon rutinemessig skannet som bilder som er tilgjengelige for mange ansatte.

– Etter Riksrevisjonens vurdering viser dette at ansatte har tilgang til mye sensitiv taushetsbelagt informasjon uansett hvilke tilgangsrettigheter de har blitt tildelt, og uten å åpne selve pasientjournalen, heter det i rapporten.

Terrorutsatt
Riksrevisjonen gir også helseforetakene kraftig påpakning for hvordan de håndterer beredskapen på sentrale og sårbare områder. Helsedirektoratet pålegger foretakene å ha gode beredskapsplaner og risikoanalyser på vitale områder som IKT, strøm og vann. Men det er ikke tilfelle.

– Tenk et terrorangrep på ett av disse områdene. Det er ikke utenkelig. Da er beredskapsplanene på disse områdene slik at man da er glad man ikke er pasient, sier Foss.

Øver ikke
Riksrevisjonen s årlige gjennomgang av statsselskapene avdekker at helseforetakene gjennomfører få øvelser på strøm, vann og IKT. Mange helseforetak har for eksempel bare ett vanninntak – som hovedregel fra bare en vannkilde. Dette gjør sykehusene sårbare.

– Det er ikke registrert øvelser lokalt i helseforetakene hvor svikt i vannforsyninger inngår, og øvelser om strømforsyningen begrenser seg i hovedsak til test av strømaggregatet, heter det i rapporten.

Digitale enkeltløsninger
Riksrevisjonen er også bekymret for at de regionale helseforetakene utvikler egne digitale løsninger innenfor sitt område, samtidig som det er et mål å utvikle nasjonale løsninger der hele Helse-Norge kan snakke sammen digitalt.

– Utbyggingen som foregår sikrer ikke nasjonale fellesløsninger – i alle fall ikke i første runde. Dette er et varsel til Helsedepartementet om at de bør se på, sier Foss.

Mangler
At ikke et eneste sykehus i fjor øvde på terror mot vannforsyningen, er nok et bevis på at for liten oppmerksomhet rettes mot beredskapen, mener komitéleder Martin Kolberg (Ap).

Han vil aktivt følge opp rapporten som riksrevisor Per-Kristian Foss tirsdag overleverte Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Den årlige rapporten om statlig selskapsvirksomhet avdekker klare mangler i helsevesenets oppmerksomhet om sentrale og sårbare områder.

– Rapporten er nok et bevis på at det tar veldig lang tid å få tilstrekkelig oppmerksomhet rundt beredskapstiltak i Norge. Dette til tross for at dette var Gjørv-kommisjonens absolutte høyeste prioritering. Det gjaldt å skape en annen mentalitet og en annen oppmerksomhet og en annen prioritering når det gjelder beredskap, sier Kolberg til NTB.

Brev til Anundsen
Som leder av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité vil han ikke bare gå «direkte og dypt» inn i Riksrevisjonens funn.

– Her må vi høre hva justisministeren mener som ansvarlig for beredskapsarbeidet, sier Kolberg, som vil skrive brev til justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp).

Kompetansekrig
Kolberg ser også svært alvorlig på at helseregionene ignorerer Stortingets pålegg om at det skal utvikles enhetlige digitale løsninger i helsevesenet. Riksrevisjonen avdekket at helseregionene fortsatt utvikler egne digitale løsninger til tross for at nasjonale standarder er målet.

– Dette kan ikke være uttrykk for noe annet enn at regionene står for sterkt i forhold til Helsedirektoratet, og at Stortinget nå må ta tak i denne saken. Det vil jeg ta initiativ til gjennom kontrollkomiteen, sier Kolberg til NTB.


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere