*Nettavisen* Nyheter.

Kjell-Magne Rystad

Senterpartiet og MDG er uforenlige

Motpolene i norsk politikk:

 

Fra partilederdebatten under Arendalsuka. Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum (til venstre) og MDGs stortingsrepresentant Une Bastholm (til høyre) seiler opp som hovedmotstandere i norsk politikk Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Både MDG og Senterpartiet har stor fremgang. I kjernesakene er de ytterpunktene i norsk politikk. Stikkord er kjøttskam, bilskam og flyskam.

Både MDG og Senterpartiet er plassert på venstresiden i norsk politikk. MDG har riktignok påstått å være blokkuavhengig, men denne påstanden har ingen troverdighet. Senterpartiet har historisk vært et borgerlig parti, men har siden partiet gikk inn i rødgrønn-regjering i 2005 plassert seg på venstresiden.

Kan dette vare slik det politiske landskapet nå utvikler seg? Den store forskjellen fra tidligere valg er at klima og miljø nå har fått mye større betydning. Ikke bare det. Det står også en kamp om hvordan miljø- og klimapolitikken skal utformes. Hovedretningene her er grønn vekst og forbruksreduksjon.

Forbruksreduksjon er på mange måter MDGs hovedlinje. Dette gir seg spesielt utslag i å ville begrense produkter og aktiviteter partiet hevder å være de mest klimaskadelige. Her finner vi kjøtt, bilkjøring og flyreiser, der vi har fått nyordene kjøttskam, bilskam og flyskam.

Vi skal nedenfor gå igjennom hvordan begrensninger for disse tre rammer Senterpartiets velgere spesielt hardt.

MDG er superurbant

Det er i byene MDG har sitt velgergrunnlag. Dess større by, og dess nærmere sentrum av byen, dess flere stemmer til MDG. Størst er MDG i Oslo der partiet ligger opp mot 15 prosent på noen av meningsmålingene. I områdene innenfor ringveien er oppslutningen langt større enn dette.

Velgergruppene til de to partiene lever så forskjellige liv at de har begrensede forutsetninger for å forstå hverandre

Dette gjenspeiles i politikken. I Oslo der partiet sitter i byrådet er det først og fremst i sentrum av byen MDGs politikk har blitt merkbar. Særlig gjennom prestisjeprosjektet Bilfritt byliv, men også gjennom utbygging av sykkelveier og krav om mer bompenger har MDG satt sitt preg på byen. De som ikke støtter denne politikken har liten grunn til å føle seg velkomne.

Klikk på bildet for å forstørre.  

I Oslo har området innenfor Ring 3 blitt rene MDG-gettoen og sterkt preget av partiets radikale samferdselspolitikk. I de vestre bydelene har tilpasningen ved overgang til elbil vært stor. Bompengene svir mest for Arbeiderpartiets kjernevelgere på østkanten. Illustrasjon:  Kjell-Magne Rystad

I byutviklingspolitikken ønsker MDG fortetting gjennom høyhus ved kollektivknutepunktene. Bilbasert forstadsliv har MDG ingen sans for.

Mønster-MDG-eren bor på GrünerIøkka, drikker økologisk Caffe Latte og kjører lastesykkel. I sum gjør dette MDG til et superurbant parti av og for dem som bor i sentrum av byen.

Senterpartiet er distriktsopprør

Senterpartiets velgergrunnlag er så motsatt av MDG som det går an å komme.

Senterpartiet vokser skamløst på opprør mot alt som tolkes som sentralisering. Her er det nok å ta av: Sykehusnedleggelser, politireformen, kommunesammenslåinger og regionreformen. Kort og godt alt vondt som Oslo-eliten kan beskyldes for å være ansvarlige for.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Den såkalte Bunadsgeriljaen demonstrerer foran Stortinget mot kutt og nedleggelser i pasienttilbudet i distriktene.  Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix

Dess lenger fra byen man kommer, dess mer fjernt blir byens politiske løsninger.

Knutepunktfortetting, lastesykler og trikkeskinner har ingen relevans i Finnmark. En politikk som skal bekjempe bilbruk, kjøttproduksjon og flyreiser vil derimot med god grunn oppfattes som fiendtlig. Mer om det lenger ned.

Mens den typiske MDG-velgeren kan beskyldes for aldri å ha vært nord for Sinsen-krysset, har den typiske Senterparti-velgeren kanskje aldri vært på kaffebar på Grünerløkka.

Livet i distrikts-Norge er veldig annerledes enn livet i Oslo sentrum. Velgergruppene til de to partiene lever så forskjellige liv at de har begrensede forutsetninger for å forstå hverandre. Ingen av de to partiene gjør store anstrengelser for å forstå den andre heller.

Slikt blir det distriktsopprør av.

Kjøttskam

Blant årsakene til klimaproblemet har matproduksjon og kosthold fått et stadig større fokus, der kjøtt fremstilles som stadig mer klimafiendtlig.

Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg og Gunhild Stordalens moraliserende EAT-kampanje har bidratt til dette.

I tillegg er det stadig flere som mener at hensynet til dyrevelferd tilsier at all bruk av dyr til matproduksjon er forkastelig. Flere blir vegetarianere og veganere. Ut fra dette har begrepet kjøttskam oppstått.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Blant dem som påfører kjøttskam er Gunhild Stordalen med sin moraliserende EAT-kampanje. Her presenterer hun en rapport hos Bama i Oslo i januar i år.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Kjøttskam er et direkte angrep på norsk landbruk og distriktene. Husdyrhold og kjøttproduksjon står sentralt i norsk landbruk. Klima og landskap tilsier at det ikke er mulig å dyrke mange vekster i Norge. Kornproduksjon er vanskelig i store deler av landet. Utmarksbeite kan ikke lett omstilles til dyrking av belgfrukter eller annen veganermat. Skal kjøttproduksjon og husdyrhold reduseres blir dette derfor ødeleggende for landbruket og distriktsinteresser.

Senterpartiets velgergrunnlag er så motsatt av MDG som det går an å komme

Landbruket står i sentrum for Senterpartiets politikk og velgergrunnlag. MDG ønsker kraftig reduksjon i kjøttforbruket. Dette er nødt til å gi full konfrontasjon mellom de to partiene.

Bilskam

Som kjent står bekjempelse av privatbilen helt i sentrum for MDGs politikk. Noen tror kanskje dette bare er bypolitikk. Det er det ikke. MDG er konsekvent motstander av bilbruk og veibygging over hele landet.

For livet utenfor byene er bilen det dominerende fremkomstmidlet. Spredt befolkning og lange avstander gjør ofte alle andre fremkomstmidler uaktuelle. Det er ikke passasjergrunnlag for jernbane eller omfattende busstilbud. Avstandene er for store for sykkel og gange.

Selv om krigen mot bilen er sterkest i byene, vil redusert bilbruk der indirekte også skade distriktene. Blir bilbruk redusert i byene kan oppslutningen om veibygging og bil i hele landet bli redusert. Det er utvilsomt noe som vil skade distriktene og som Senterpartiet har all grunn til å kjempe imot.

Flyskam

Skal man reise over lengre avstander i Norge uten å bruke veldig lang tid er fly nødvendig. Det er ikke grunnlag for å bygge ut et mer omfattende jernbanenett i Norge. Jernbane fungerer egentlig bare på det sentrale Østlandet.

Reduksjon av flybruk i Norge vil ramme distriktene hardt. Det blir umulig for næringslivet å sende ansatte med tog eller buss langt av sted. Uten fly vil bevegelsesfriheten utover landet begrenses kraftig. Igjen et område med full konfrontasjon mellom MDG og Senterpartiet.

Frem mot 2021

Nå er det lokalvalg der MDG og Senterpartiet egentlig ikke kjemper om de samme velgerne. De er store i hver sine områder og har derfor begrenset felles arena i lokalpolitikken.

Dette blir annerledes når partiene skal kjempe om makt på nasjonalt nivå. Det skjer i Stortingsvalget i 2021. Fortsetter begge partiene å styrke seg, vil det politiske landskapet og stortings-sammensetningen se annerledes ut enn nå. Samtidig kan KrF og Venstre forsvinne ut av Stortinget. Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet ligger an til å bli sterkt svekket.

I et slikt politisk landskap blir det spennende å se hvor Senterpartiet lander. At MDG hører hjemme på venstresiden er det liten tvil om. I Oslo samarbeider Ap og MDG tett. Partileder Jonas Gahr Støre har trukket frem Oslo som Arbeiderpartiets utstillingsvindu. Blir Arbeiderpartiet svakt, kan et rødgrønt flertall bli avhengig av både Senterpartiet og MDG. For Senterpartiet blir dette vanskelig.

Dess større MDG blir, dess større er sjansen for at Senterpartiet skyves over på motsatt side. Forsvinner Venstre og KrF blir det ledig plass. Sidebyttet blir lettere med et svakt Frp. Men skal Senterpartiet tilnærmes må Høyre endre sin reformiver i en annen retning.

Det er merkelig dersom Høyre-strategene ikke ser muligheten som ligger i den sterke motsetningen mellom MDG og Senterpartiet. 2021 blir et spennende år.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.