Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger.

Noen vil nok stusse over denne ingressen, men det har seg sånn:

For et par måneder siden lanserte advokat Geir Lippestad sitt påtenkte parti Sentrum. For å kunne stille lister til stortingsvalget neste år var han avhengig av 5000 underskrifter. Det har han nå greid, med solid margin.

Les også: Partiet Sentrum har fått over 6000 underskrifter

For alt som er godt, mot alt som er ondt

Det er ikke merkelig. Et parti som plasserer seg i sentrum av norsk politikk, med FNs bærekraftsmål som bærebjelke - det må da appellere til ganske mange velgere?

Partileder Lippestad er for alt som er godt, mot alt som er ondt.

Lippestad har bakgrunn som byråd for Arbeiderpartiet i hovedstaden. (Hans beundringsverdige innsats som advokat i 22. juli-saken er irrelevant i denne sammenhengen.) Du behøver ikke være valganalytiker for å forstå hvilke velgere han i første omgang sikter seg inn på: Den «røde» flokken i Kristelig Folkeparti. Altså halvparten av KrF.

Her kan du lese flere innlegg av Arild Rønsen.

Bondevik på laget

Lippestad har allerede sikra seg barnebarnet til Kjell Magne Bondevik; Simen Bondevik ble i går leder for ungdommen i Sentrum.

KrF spises med andre ord opp fra to kanter.

I Rogaland/Agder - bibelbeltet - kaprer fundamentalistene i De Kristne en del tusen stemmer. I resten av landet vil Sentrum spise av KrFs kake. Den kaka er for lengst blitt til et lite kakestykke, og ved stortingsvalget neste år vil den ikke en gang være stor nok til å utgjøre en syltynn bunn.

Les også: Tidligere KrF-nestleder går til partiet Sentrum

En mulig saga blott

Det er vanskelig å spå i politikken, men dette er en ganske sikker spådom: Med Sentrum som alternativ vil Kristelig Folkepartis liv i norsk rikspolitikk være en saga blott. Det samme vil høyst sannsynlig være tilfelle for Venstre. Kanskje også for MDG.

Alle disse partiene - KrF, Venstre, MDG - balanserer på kanten av stupet i målingene. Noen ganger litt over sperregrensa, andre ganger litt under.

Det er fire prosent som gjelder. Og hvor mye er fire prosent? Rundt regna 120.000 velgere.

La oss anta at Lippestad stjeler en firedel av stemmene som ellers ville gått til MDG/Venstre/KrF - altså 30.000 fra hver av dem. Da er det nåværende sentrum i norsk partiflora milelangt unna sperregrensa. Altså ute av rikspolitikken. Og dette er hundre prosent sikkert: Takk og farvel til både Venstre og KrF.

Les også: Simen Bondevik skal lede Unge Sentrum

Hva kan da være igjen av sentrum i norske politikk? Partiet Sentrum - hvis de tiltrekker seg noen velgere fra Arbeiderpartiet og Høyre.

Paradokset

Paradokset er altså at Sentrum vil ha utradert sentrum i norsk politikk. Samtidig vil Erna Solberg være sendt tilbake til Bergen. For Lippestad har jo for lengst proklamert at han ønsker seg Jonas Gahr Støre som statsminister.

I et konspiratorisk øyeblikk kan det være fristende å betrakte Geir Lippestad som Arbeiderpartiets agent i norsk politikk. For dette er sant:

Navnet på vinneren etter likvidasjonsprosessen i sentrum av norsk politikk staves sånn: Jonas Gahr Støre.