Gå til sidens hovedinnhold

Ser du forskjellen?

- Det finnes ingen grenser for hva som kan gjøres, sier plastikkirurg.

(SIDE2:) - Trenden er det naturlige. Nå skal man ikke se på en pasient og tenke «oi», hun har operert seg i ansiktet. De man ikke ser har operert seg, de håper jeg at jeg står for, sier plastikkirurg Jan Jernbeck, og gründer av «Akademikliniken».

Den svenske kirurgen er i Norge i forbindelse med åpningen klinikken på Ullevål. Foruten det naturlige er også siste nytt at du med 3D-simulering kan få demonstrert hvordan du ville sett ut med større eller mindre bryst, eller smalere nese.

Og det er nettopp dette Side2 skal teste torsdag formiddag. Vi lot oss fotografere, med et uhøytidelig ønske om å endre litt på nesen.

Slik fungerer det
Det tas seks bilder, og man får opp et 3D-bilde på datamaskinen.

- Vi er noen av de første som tilbyr dette, og vi bruker fotografiene på for eksempel brystforstørrelse, ved fettsuging av hofte, eller nesekirurgi, sier plastikkirurg Bjørn Tvedt.

Han understreker at det er et kommunikasjonsverktøy, slik at pasienten skal få et bilde av hvordan han eller hun ville sett ut etter et inngrep.

- Da er pasientene så trygge som mulig på å få det de ønsker.

Fotografiet er tatt, og ansiktet til undertegnede er oppe på skjermen. Jeg har aldri tenkt så mye over å gjøre endringer i ansiktet, men ber likevel om en noe mindre nese.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

- Mange ganger er det jo slik at man gjør små forandringer på flere steder, sier Jernbeck og peker på ansiktet mitt. Tvedt begynner å jobbe med bildet, og senker ned høyden på neseryggen, og endrer det han kaller et heng, og retter deretter ut nesen.

- Tross for at du synes nesetippen din er for stor, så mangler du utstikket i nesetuppen, forklarer den svenske kirurgen.

«Ja vel», tenker jeg. Utseendet er et ømfintlig tema for de fleste, og minner meg på at Jernbeck innledet 3D-inngrepet med ordene: «Först och främst, du er jättesöt».

- Man pleier å si at hos kvinner bør tuppen være det høyeste punktet – at den ikke er avrundet. Nå har du fått en annen balanse, sier Jernback og peker mot forandringen på skjermen:

- Du har og blitt noe kortere i underkanten, og da får du en mykere linje. Nesen gir et betydelig mindre inntrykk, selv om den ikke er så mye mindre, så oppleves den mindre gjennom endringene i formen.

Tvedt understreker at de har konsentrert seg om form, og ikke størrelse.

- Vi har senket tippen litt, og ryggen litt, og gjort mest med formen på tuppen, slik at den er litt mer pikant.

Kun på foto, vel å merke.

Likevel må det innrømmes at resultatet ble bra, men det blir med et fotografi av en mer perfekt nese.

Jernbeck ser ingen negative sider ved at man kan se en bedre versjon av seg selv live, fordi han mener de fleste har tenkt seg godt om før de tar kontakt med en klinikk. Det tar mange år fra man tenker på det, til man tar beslutningen om plastisk kirurgi, mener han.

- Man kan stort sett endre på alt på hele kroppen i dag. Så at noen vil ha større rumpe, eller bryst, det handler om mer enn det, og det ligger dypere. Folk har tenkt nøye over det på forhånd om de ønsker å endre noe, sier han, og legger til:

- På vår side blir det viktig å bedømme om dette er noe som er meningsfullt for pasienten. Vi må også være psykiater, det viktigste er riktig indikasjon. Konsultasjonen er 90 prosent av behandlingen.

Men det er alltid en risiko, opplyser Jernbeck.

- Det er klart at så fort man gjør en operasjon så er det en risiko, det kan kan bli en blødning, en infeksjon, eller et resultat som pasienten ikke forventet seg. Det kan også bli smerte i ettertid. Det finnes alltid risiko, men det gjelder å minimere den risikoen, og gi forventet resultat.

Selv Roberts er ikke pen nok
Akademikliniken driver med estetisk kirurgi, altså skjønnhetskirurgi, men også konstruktiv kirurgi. Sistnevnte vil si å reparere skader eller misdannelser.

Men estetisk kirurgi blir stadig mer populært, og en av årsakene er presset fra idealer.

- I dag lever vi i verden som vil bedras. Selv Julia Roberts er ikke fin nok til å reklamere for Lancôme. Hun må photoshoppes for at produktet skal selges, sier Tvedt og fortsetter:

- Det er dette miljøet pasientene lever i, og må kjempe mot.

Han forteller at de fleste pasientene de har, er den vanlige mannen i gata.

- Vanlige, sunne folk som har et kompleks som plager dem, og som gir de dårlig selvtillit når det gjelder kroppen. Dette gir dem igjen dårlig livskvalitet, også ser de at det er en løsning på problemet.

- Sjeldent kritikken stemmer
Tvedt mener historiene, og kritikken rundt plastikkirurgi, om allerede tynne jenter som ønsker fettsuging, eller jenter som ønsker altfor store bryst, er svært sjeldne.

- I Norge ønsker vi det proporsjonale, det naturlige, og harmoniske. Det vanligste er inngrep på bryst hos kvinner på rundt 35 år. De ønsker å forstørre for å fylle opp huden etter ammeperioden. De vil ikke se unaturlige ut. Det er et realistisk ønske, og de gjør det for seg selv.

- Vi har mange ulike pasienter, og tenker du kosmetisk vil de korrigere småting som plager dem, som gjør at de føler seg mindreverdig på et eller annet vis.

Jernbeck er enig i at vi ikke har de ekstreme kirurgitilfellene her hjemme. Han mener de aller fleste ønsker det naturlige.

- Men folk ønsker likevel å endre på alt mulig, og det finnes faktisk ingen grenser - det gjør plastisk kirurgi unikt, sier han:

- Det har vært en enorm utvikling de siste 25 årene som jeg har jobbet. Fra de basale ansiktsoperasjonene, til den mer naturlige måten vi gjør kirurgi på nå. Hvis vi kan si at noe er en trend, så kan vi si det er det naturlige.

Reklame

Black Friday: De 11 beste kuppene du gjør hos Hifi Klubben