*Nettavisen* Nyheter.

Ser du sola, du Ola?

GRÅVÆRSREKORD I OSLO: Siden nyttår har 54 av 59 dager blitt definert som overskyet. - Det er vel snakk om totalt 16-17 timer med sol i januar og februar, sier Stein Kristiansen ved Meteorologisk institutt. Slik arter Frognerparken seg i gråværet. Foto: Vegard Grøtt (NTB scanpix)

Ikke vi heller ...

06.03.14 08:43

- Jeg liker egentlig ikke slike rekorder, humrer Stein Kristiansen, førstekonsulent i Klimatjenesten ved Meteorologisk institutt på Blindern, da Nettavisen har ham på tråden.

- Men når vi var så nært en rekord så var det greit at det fortsatte litt til, legger han til.

Grått og vått

Det han sikter til er den nye gråværsrekoren for Oslo. Den gamle rekorden på totalt 48 sammenhengende gråværsdager fra 1998 er nå slått.

I januar og februar i år endte vi på 54 dager på rad med overskyet og grått vær.

Noen som husker sola? Vel, den har ikke sviktet oss helt, selv om mange føler det slik.

- Vi har vel hatt et sted mellom 16-17 timer med sol i år, sier Kristiansen til Nettavisen.

- Når får vi se sola igjen, da?

- Det ser ut til at Oslo kan få et solglimt igjen allerede til helgen. Nå driver ikke jeg med meteorologi, men jeg har overhørt de som driver med slikt rundt meg. Og det virker som det er et værskifte fra helgen av. Og Yr-varselet ser jo ikke så galt ut til neste uke, sier Kristiansen.

Klikk på bildet for å forstørre.

LYSERE TIDER? Mulighet for et solgløtt på lørdag. Og kanskje enda mer av det gode til uken? Foto: (Skjermdump/yr.no)

«Mot normalt»

Kristiansen, som er inne i sin 33. sesong på Blindern, sier at en så lang og stabil gråværsperiode som Oslo-borgerne har vært inne i siden nyttår, er litt «mot normalt».

Klikk på bildet for å forstørre.

Førstekonsulent Stein Kristiansen. Foto: Bård Gudim

- Januar og februar preges ofte av høytrykk over Oslo-området. Det betyr betydelig lavere temperaturer og klart vær. Ofte med mye sol. Det vi har opplevd de siste to månedene er litt utypisk østlandsvær, sier Kristiansen.

Så langt i år har det vært varm og fuktig luft sørfra som har lagt en klam og grå «værhånd» over hovedstadsområdet.

Kortere vintre - tidligere vår

- Vi mener, og alle scenarioer viser, at vi trolig vil oppleve en økning i temperaturen. Det kan bety lenger høst, kortere vintre og tidligere vår. Det betyr igjen at mye mer av den nedbøren vi opplever som snø vil komme som regn. Endel av effekten de siste månedene illustrerer hva det kan bli mer av, sier Kristiansen.

Mildt i hele landet

Årets to første måneder har vært preget av mildvær.

Siden 1900 har Meteorologisk institutt innhentet temperaturmålinger fra sine utallige målestasjoner over hele landet.

I februar i 1990 hadde Norge den høyeste snittmålingen for februar noensinne med 6,8 varmegrader. Februar i år har den nest høyeste snitttemperaturen registrert de siste 114 årene med 5, 9 grader.

Sjekk været der du er her!

Månedstemperaturen for hele landet lå seks grader over normalen.

Tørt og varmt i Nord-Norge

Nord-Norge satte 12 værrekorder i februar, skriver Nordlys.

Nord-Norge har fått seks rekorder for månedsmiddeltemperatur i februar:

* Bodø (Nordland) 2,4 grader

* Bjørnøya (Svalbard) -0,6 grader

* Hopen(Svalbard) -2,0 grader

* Sveagruva (Svalbard) -3,5 grader 1

* Svalbard lufthavn (Svalbard) -1,7 grader

* Ny-Ålesund (Svalbard) -2,7 grader

Og det var like tørt som det var varmt. Seks steder i Nord-Norge har satt rekord for lite nedbør.

* Høyholm (Nordland) 39,7 mm

* Tjøtta (Nordland) 30,4 mm

* Senja - Laukhella (Troms) 18,3 mm

* Botnhamn (Troms) 36,9 mm

* Sopnesbukt (Finnmark) 10,3 mm

* Repvåg (Finnmark) 1,9 mm

Følg Nettavisens Værblogg her:


Amerikansk forsker: - Vil få flere vintre som i år

Ekstremt uvanlig vær i vinter har fått nordmenn, briter og amerikanere til å spørre seg om klimaendringene kan være årsaken. Forskerne er usikre, men peker på en mulig sammenheng mellom smeltende ishav og nye værmønstre, skriver NTB.

Mange steder i Norge, England og USA har været de siste månedene enten vært usannsynlig tørt, vått, varmt eller kaldt.

I Longyearbyen på Svalbard var snittemperaturen i februar om lag 15 grader høyere enn normalt. Vinteren i Bergen har vært den varmeste siden målingene begynte i 1861, mens ekstrem tørke i Midt- og Nord-Norge har bidratt til flere store branner.

Klikk på bildet for å forstørre.

Brannen i Flatanger i Nord-Trøndelag startet sent om kvelden 27. januar. Alle de 33 fastboende i Hasvåg og Småværet ble evakuert fra de anslagsvis 20 boligene i området. Da det ble meldt at brannen var slukket 29. januar, var 55 bygninger totalskadd. Foto: Foto: Forsvaret


Oslofolk har bare hatt fem soldager siden nyttår, og vinteren i Storbritannia har vært den våteste siden målingene begynte for over hundre år siden.

– Lavtrykkene som vanligvis går inn i Norskehavet og gir regn på Vestlandet, har gått inn lenger sør og tvers over England, forklarer Tore Furevik, professor ved Universitetet i Bergen og direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning.

- Vil se mer av dette

Teorien de sikter til, ble lansert av den amerikanske forskeren Jennifer Francis for noen år tilbake. Hun mener den minkende havisen rundt Nordpolen om sommeren har påvirket vindstrømmer høyt oppe i atmosfæren.

Endringene i den såkalte jetstrømmen får lavtrykk og høytrykk til å ligge lenger i ro, ifølge Francis. Det kan føre til lengre og mer stabile perioder med enten varme, kulde, opphold eller nedbør både sommers- og vinterstid.

Under en konferanse i Chicago i februar knyttet Francis jetstrøm-teorien til uværet i England og kulda i USA i vinter.

- Vi kan forvente at dette vil skje oftere i framtida, sa hun ifølge BBC.

- Et åpent spørsmål

Foreløpig er imidlertid teorien kun en teori, og flere forskere er uenige med Francis. Tore Furevik sier at det for noen år siden var mye som tydet på at jetstrøm-teorien stemte, men at det er gjort nyere studier som peker i motsatt retning.

- I dag er dette spørsmålet helt åpent, sier Furevik til NTB.

Fakta

Fakta om forventede klimaendringer

Andre vitenskapsfolk tror fortsatt det er mest sannsynlig at Francis har rett, og mange etterlyser mer forskning. Dette ønsket ser ut til å bli oppfylt, ifølge Judah Cohen fra det private forskningsinstituttet AER i USA.

-Jeg har aldri hatt det mer travelt enn nå med å vurdere forskningsartikler. Alle sammen handler om havis, uttalte han i desember ifølge nettstedet Climate Central.

Både i Norge, England og USA har det uvanlige været i vinter vært knyttet til jetstrømmens bevegelser, ifølge Furevik. Diskusjonen blant forskerne dreier seg om hvorvidt den globale oppvarmingen har endret jetstrømmen.

Trolig trengs det lengre studier av både vær og issmelting i Arktis før vi får et sikkert svar på det spørsmålet.





Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag