*Nettavisen* Nyheter.

Sett disse bollene før?

Har du sett disse fargerike designbollene og kasserollene før? Det er ikke umulig.

31.01.08 09:53

(SIDE2): - Det er mange som kommer hit og tenker, jøss, det der har vi jo hjemme, og ja, det stemmer nok. Mange får en aha-opplevelse på utstillingen, smiler seniorkurator Widar Halén ved Nasjonalmuseet i Oslo.

SE GRETES DESIGN I BILDEKARUSELLEN LENGER NED

Funker på nye stekeovner
Det er en deilig og solrik ettermiddag i slutten av januar. Ikke en lyd å høre på Kunstindustrimuseet i St. Olavs gate. Men derimot mer enn nok fryd for øyet. Et hav av farger slår imot oss i det vi blir tatt med rundt på en helt eksklusiv visning mandag, da museet ellers er stengt for publikum.

- Grete Prytz Kittelsen var en av Norges største og mest produktive designere. Designet er ikke så dyrt, det er mye omtalt, det er brukskunst og det er god design. Disse kasserollene funker for eksempel bra på de nye stekeovnene med keramisk topp, men er verre når det kommer til melk og grøt, ler Halén.

Designeren er datter av den kjente kunstneren Jacob Tostrup, som igjen er sønn av Torolf Tostrup. Grete ble født i 1917, og fikk raskt interesse for design og familiefirmaet J. Tostrup. Hun designet først smykker og en rekke sølvgjenstander for familiefirmaet, før hun designet vakre hverdagsgjenstander i emaljert stål og jern for emaljeverket Cathrineholm AS i Halden.

Les mer om utstillingen «Grete Prytz Kittelsen. Emalje og design» her

«Vakrere hverdagsvarer for alle»
- Gretes motto var «Vakrere hverdagsvarer for alle». Noe av det hun laget ble en hit, mens annet aldri slo igjennom. Tostrup hadde mye liggende på lageret av Grete. Kanskje det er først nå hun skal slo igjennom - i en alder av 90 år? smiler seniorkuratoren.

Så legger han til at det er mange kunstnere og designere som bruker lang tid på å slå igjennom i Norge.

Hva er din favoritt?

Halén trenger ingen betenkningstid.

- Fatet som var en gave til dronning Margrete. Vi har fått låne det nå til utstillingen. Jeg liker den limegrønne fargen. Men også de firkantene tallerkenene.

Han peker ned, og viser oss de firekantene tallerkenene med ruter inni.

- De er flotte å spise på, og veldig solide. Mor har ikke en ripe i sine etter 50 år. De kan brukes i barneselskap og alt.

Fargetrang i etterkrigstiden
Fat, boller og kasseroller fant raskt veien hjem til tusenvis av hjem etter 1950, men hva er designeren egentlig mest kjent for?

- Det er den helt spesielle lysvirkningen i sølv og emalje, og den store mengden hun har laget for Cathrineholm. Det er så fargesterkt. Fantastisk. Hun ville skape farger i hverdagen. Det var en sterkt trang til farger og liv etter krigen, da hun slo igjennom med dette i 1949-1950. Nesten alle hadde noe av dette designet. Det ble solgt fra nord til sør. Kasserollene for eksempel ble laget i 150.000 eksemplarer.

«Det har blitt slik at alle skal ha noe nytt til kjøkkenet hele tiden, og jeg tror disse fargeinnslagene passer inn i den minimalistiske stilen».

Seniorkurator Widar Halén ved Nasjonalmuseet i Oslo

Men kan dette slå like godt an i 2008?

- Ja, nå har jo mange kjøkkenmani. Det har blitt slik at alle skal ha noe nytt til kjøkkenet hele tiden, og jeg tror disse fargeinnslagene passer inn i den minimalistiske stilen. Så hun treffer nok rett inn i motebildet nå. Folk er mer oppmerksomme på Grete Prytz Kittelsens design, og da går prisene opp. Så hvis du skal gjøre noen kupp på loppemarked eller i bruktbutikk, må du skynde deg.

Hvor får man lettest tak i dette designet til en billig penge?

- På hytta, hjemme hos mor eller bestemor. Folk har merket seg designet i byene, og derfor går prisene opp, men i Halden er det nok lettere å finne noe. Det ble solgt mye til husmødrene der, ler han.

Liker du Grete Prytz Kittelsens design? Diskuter lenger ned

Les mer om kultur her:

Gretes priser og utmerkelser:

1952: Lunningprisen. Første norske formgiver som mottar denne utmerkelsen.

1954: Grand Prix på den 10. Triennalen i Milano

1957: Gullmedalje på den 11. Triennalen i Milano

1960: Gullmedalje på den 12. Triennalen i Milano. Gullmedalje på «Silberne Schale mit Email», internasjonal emaljeutstilling, Hanau, Vest-Tyskland.

1962: Gullmedalje og bayersk statspris på «Deutsche Handwerksmässe», München.

1963: Førstepremie på «Scandinavian Design Cavalcade», Oslo.

1967: Merket for God Design fra Norsk Designråd.

1968: Merket for God Design fra Norsk Designråd.

1972: Jacob-prisen, Norsk Forms høyeste utmerkelse til aktive formgivere i Norge.

1984: Æresmedlem av World Crafts Council.

1986: Ridder av 1. klasse Den kongelige norske St. Olavs Orden.

2002: Æresmedlem i Norske Brukskunstnere, blant annet for å ha tatt initiativ til å starte den nye foreningen Brukskunst i 1979 (fra 1997 Norske Brukskunstnere), og «fordi hun står som en søyle innenfor brukskunstbevegelsen gjennom godt og vel et halvt århundre».

Kilde: Boken: Grete Prytz Kittelsen. Emalje og design.

Er du fornøyd med Side2? Vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Klikk her!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag