RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Sex, humor, rock og fotball

Sist oppdatert:
Glem alle fordommene du har mot teater. Se bare her.

Den Nationale Scene i Bergen, åpningsforestillingen for Store Scene under Festspillene. Premiere 25. mai.

Om du klarer å forestille deg en krysning mellom et tv-show, rockekonsert, musikal, actionfilm, fotballkamp, dragshow og – ja – teater, så er du muligens i nærheten av å forestille deg hvordan Henrik Ibsens «Peer Gynt» ser ut når Calixto Bieito tar grep. Aldri før har jeg hatt det så gøy i salen til Den Nationale Scene sin Store Scene, og aldri har jeg opplevd stemningen høyere blant publikum.

Her brytes alle regler for hvordan man setter opp en forestilling. Det er ikke noe som heter teppefall, skuespillerne forlater scenen og klatrer over fanget på overveldete publikummere, og handlingen pågår selv i pausen – da ute av teatersalen. Ved bruk av sjokkeffekter, som å kaste en katt ut i salen, la en naken mann i dyreslåbrok svinge seg over publikum, kaste opp på scenen, sterk visualisering av onani, la en avkappet finger flyge, og slå til med fotballsangen til FSI Barcelona (godt hjulpet av alle spanjolene blant publikum), holder Bieito sitt publikum våkent – og lydhørt. For forestillingen farer ikke bare med tull, men har et innstendig ønske om å belyse stykket «Peer Gynt» sitt politiske, moralske og sosiale budskap. Ved å sette handlingen inn i en surrealistisk nåtid som mennesket anno 2006 kjenner seg hjemme i, klarer han nettopp å bryte døsigheten som lett kan hvile over fremføringen av et eldre stykke.

LES INTERVJU MED REGISSØREN OG MER OM STYKKET HER
SE BILDENE FRA STYKKET NEDERST I SAKEN

Ibsen sitt budskap er allmenngyldig, men utfordringen ligger i å skape en verden som snakker til publikummet som ser. Her er Dovregubbens datter omgjort til en lekker transvestitt, og trollene mennesker med en særdeles fargerik hang til SM-effekter. Anitras dans er en blanding mellom aggressiv flamenco og påledans. Og Peers kvaler om livet og dets vei er fremført som en salongdebatt mellom noen av verdens rikeste menn.

Undringen var stor blant publikum da sistnevnte plutselig startet opp i teaterets inngangsparti. Og stemningen gikk i taket da fotballsangen og «¿Barca! Barca!» steg høyt i taket. Og slik fortsatte det etter pause med en mottakelse der handlingen allerede pågikk når publikum entret salen igjen. På et gigantisk stillas stod Peer Gynt i ren vekkelsesstil (mens filmingen av ansiktet til en gorilla hvilte bak toppen av stillaset¿!). Og det hele toppet seg da Peer sang i med stykkets versjon av Leonard Cohens verdenskjente ballade «Halleluja».

Akkurat da var Peer Gynt konge – i Joel Joan sin spenstige skikkelse. En spansk strandgud med energisk og rå spillestil. Og Solveig (Roser Camí) en vakker blomst i nerdete og forsagt fremtoning, med enn dyrisk sangstemmestemme og poetisk slagkraft på trommene.

Teatre Romea er fra Barcelona og et av de fremste kompaniene i Europa. Forestillingen er kommet til som et samarbeid mellom dem og Festspillene i Bergen. Med Bieitos regi har det blitt en forestilling som både provoserer og inspirerer. Den er hysterisk morsom, råtøff, gal, og krystallklar på at den vil si deg noe vesentlig om stykkets hovedperson og hans umulige prosjekt.

Peer Gynt blir aldri det samme. Og takk Calixto Bieito for akkurat det.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere