Den ekstreme islamisten Arfan Bhatti er siktet for en rekke forhold etter terrorangrepet i Oslo sentrum natt til 25. juni i fjor (se faktaboks under). Han har oppholdt seg i Pakistan siden begynnelsen av juni.
To mennesker ble drept og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vurderte angrepet som ekstrem islamistisk terrorhandling.
Oslo politidistrikt har bekreftet til Nettavisen at han ble siktet 29. august i fjor. I slutten av september ble han internasjonalt etterlyst og politiet har jobbet på spreng med å få ham utlevert til Norge uten resultat.
For Bhatti er det uaktuelt å komme til Norge.
BAKGRUNN: Dette er drapsmannen og terrorsiktede Zaniar Matapour
Fakta om masseskytingen i Oslo
* Natt til lørdag 25. juni ble det løsnet skudd ved utestedene Per på hjørnet og homsepuben London pub på C.J. Hambros plass ved Oslo tinghus. Skytingen startet i 1.15-tida, og mannen ble pågrepet av politiet klokka 1.19.
* To personer ble drept, ti ble alvorlig skadd og elleve lettere skadd.
* 43 år gamle Zaniar Matapour er siktet for drap, drapsforsøk og terrorhandlinger etter skytingen. Han er norsk statsborger med iransk bakgrunn og var kjent for politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fra før.
* PST vurderer masseskytingen som en ekstrem islamistisk terrorhandling og hevet terrortrusselnivået fra moderat til ekstraordinært.
* PST har hatt kjennskap til Matapour siden 2015, med bekymring om at han da ble radikalisert og inngikk i et ekstremt islamistisk kontaktnettverk i Norge.
* I mai gjennomførte PST samtaler med Matapour og vurderte at han ikke hadde voldsintensjon.
* Pride-paraden i Oslo ble avlyst som følge av skytingen. Det samme ble Pride park og andre arrangementer i forbindelse med Oslo Pride. Avlysningen skjedde etter råd og tydelig anbefaling fra politiet. Likevel oppsto det et spontant tog i Oslos gater.
* 23. september opplyste Oslo-politiet at en norsk statsborger i 40-årene er etterlyst og siktet for medvirkning til terrorhandling i forbindelse med masseskytingen. Dette er Arfan Bhatti.
* Bhatti ble 29. august siktet for følgende forhold:
- Medvirkning til grove terrorhandlinger, paragraf 132 i straffeloven. Strafferamme 30 år.
- Medvirkning til drap, paragraf 275 i straffeloven. Strafferamme 8 til 21 år.
- Medvirkning til drapsforsøk, paragraf 275.
- Terrorforbund, paragraf 133, første ledd. Strafferamme 10 år.
- Drapsforbund, paragraf 279 i straffeloven. Strafferamme 10 år.
* To andre menn i det ekstreme islamistiske miljøet er også siktet i saken.
* Bhatti ble anholdt av en antiterrorenhet i Pakistan 28. september 2022. Han har vært i myndighetenes varetekt siden. Norge ønsker å få Bhatti utlevert fra Pakistan, dette er en prosess som fortsatt pågår per 22. mai 2023. Det er usikkert når en utlevering finner sted.
KILDE: NTB og Nettavisen
Elden: – Ingen grunn til å samtykke
– Det er foreløpig ikke igangsatt noen utleveringssak mot ham. Pakistan etterforsker sin egen siktelse basert på opplysninger fra Norge, uten at Bhatti er kjent med innholdet. Han er så langt ikke spurt om noen utlevering til Norge, men det vil trolig skje dersom saken i Pakistan blir henlagt, skrev stjerneadvokaten John Christian Elden i en mail til Nettavisen fredag forrige uke.
Han har vært fast forsvarer for Bhatti siden midten av 1990-tallet.
– Han har ikke samtykket til noen utlevering. Han ser heller ingen grunn til å samtykke til det så lenge han ikke er kjent med hva han er siktet for eller hvorfor, skriver Elden.
Klomsæt: – Ventingen er uakseptabel
Opplysningene får advokatveteranen Sigurd Klomsæt til å reagere kraftig. Han er oppnevnt som bistandsadvokat for 15 av de fornærmede i saken. Under terrorangrepet ble to mennesker drept, ti personer ble påført skuddskader og minst 244 mennesker har status som fornærmet i saken.
– Dette er en bombe og stemmer ikke med det vi tidligere har fått opplyst fra politiet. Både jeg og andre bistandsadvokater i saken har oppfattet på politiet, i et møte vi hadde med dem før påske, at en utlevering var nært forestående. Ut ifra det du opplyser virker det jo ikke slik, sier Klomsæt svært engasjert.
– Dette må jeg ta opp med politiet. Vi bistandsadvokater er lovet av politiet å få informasjon fortløpende om det som skjer med Bhatti. Det er gått over ti måneder siden terroren inntraff. Ventingen er uakseptabel og svært belastende for mine klienter. De har krav på å så svar på hva som skjedde. Jeg mener politiet må beramme en sak, uavhengig av hva som skjer med Bhatti.
Så langt har ikke drapsmannen og terrorsiktede Zaniar Matapour villet forklare seg for politiet.
Les også: Dramatiske bilder fra innsiden av London pub: – De ropte «legg deg ned, legg deg ned»
– Bhatti vurderer å komme til Norge frivillig
Tirsdag var det et rettsmøte i Islamabad hvor Bhatti ble ført inn med håndjern.
– Det var et kort rettsmøte der det formelt ble protokollert at han nektet straffeskyld og ga klart uttrykk for at han ikke samtykket til utlevering – neste rettsmøte satt opp 9 mai, skriver Elden til Nettavisen.
– Jeg snakket med Bhatti senest i dag (tirsdag), og første gang han ble spurt om dette var i dagens rettsmøte. Han samtykket i fjor sommer til å reise til Norge frivillig, men politiet fulgte ikke opp dette, og han ser ingen grunn til å samtykke under noen tvang. Etter at han er løslatt, vil han vurdere om han skal reise til Norge selv.
VG fikk også svar fra Elden fredag og omtalte dette samme kveld. Klomsæt liker ikke at vesentlig informasjon kommer gjennom mediene.
– Opplysningene fra VG og Nettavisen er overraskende. Opplysningene som er gitt oss bistandsadvokater er at Bhatti samtykket om tilbakeføring til Norge. Det ble også sagt til oss at en utlevering kunne skje allerede før, eller i påsken, sier Klomsæt.
HER BLIR HAN TATT: Terrorsiktede Matapour overmannes av sivile før politiet kommer
Politiet reiste til Pakistan
Politiet opplyser til Nettavisen at de ikke har noen konkret informasjon om når Bhatti vil returnere til Norge.
– Vi samarbeider med pakistanske myndigheter og håper det snart vil komme en utvikling i saken, skriver politiadvokat Børge Enoksen i en epost til Nettavisen, videresendt av kommunikasjonsrådgiver Siv Ahlsén.
Enoksen skriver også at de ikke vil kommentere detaljer knyttet til utleveringen, utover at Oslo politidistrikt var i Pakistan i fjor høst.
– Dette var for å optimalisere muligheten for å få Bhatti utlevert til Norge. Vi samarbeider fortsatt med pakistanske myndigheter.
Oslo-politiet har tidligere bekreftet til Nettavisen at Bhatti ble siktet for følgende forhold 29. august i fjor:
- Medvirkning til grove terrorhandlinger, paragraf 132 i straffeloven. Strafferamme 30 år.
- Medvirkning til drap, paragraf 275 i straffeloven. Strafferamme 8 til 21 år.
- Medvirkning til drapsforsøk, paragraf 275.
- Terrorforbund, paragraf 133, første ledd. Strafferamme 10 år.
- Drapsforbund, paragraf 279 i straffeloven. Strafferamme 10 år.
– Bhatti kan bli løslatt
Elden skriver til Nettavisen at Bhatti ikke skjønner hvorfor han er under etterforskning av norsk politi.
– Bhatti er ikke gjort kjent med noen siktelse annet enn det han leste i Nettavisen, før han ble anholdt i september, så han har ikke hatt noe å ta stilling til. Han stiller seg også utenforstående til at han etterforskes i Norge. Men dokumentene er klausulert og jeg er ikke i posisjon til å diskutere dette med ham.
Elden opplyser også om at Bhatti er varetektsfengslet i Pakistan. Siden 14. april har han vært i et ordinært fengsel, etter å ha vært anholdt i en slags minifengsel.
– Han har fått indikasjoner om at han kan bli løslatt og satt i husarrest, og vi skal trolig besøke ham i løpet av noen uker, skriver Elden.
Nettavisen har tidligere omtalt at Oslo-politiet før påske hadde god tro på at Bhatti kunne bli utlevert til Norge «i løpet av kort tid». Norge har ingen formell utleveringsavtale med Pakistan, og det er derfor en rekke prosesser som må være fullført for å følge internasjonale konvensjoner.
Unntaket er dersom Bhatti samtykker til utleveringen.
– Har krav på svar
Advokat Klomsæt har fått hendene fulle med å kontakte sine egne klienter om den siste utviklingen i utleveringsspørsmålet.
– Jeg har ikke rukket å informere mine klienter om dette ennå. Jeg har fått informasjon ved å lese i media og ytterligere utdypet av Nettavisen. Det er ikke tilfredsstillende å få informasjon fra pressen på denne måten, sier han tydelig.
Flere av Klomsæts klienter har tatt kontakt med ham. De ønsker svar og de ønsker en rettssak.
– Skytteren er pågrepet og varetektsfengslet. De som er berørt av dette, særlig de som var i nærheten av skytingen og som var i faresonen for å bli skutt, har krav på å få saken berammet. Etter min oppfatning kan dette gjøres nå, sier Klomsæt.
Les også: To drept utenfor homo-utested i Oslo: – Dette viser at vi må ha en enda større pride-feiring
Politiet forsikrer om at de fortsatt jobber aktivt med saken.
– Etterforskning av saken pågår for fullt, uavhengig av Bhattis retur til Norge. Vi håper at vi kan få ham utlevert så raskt som mulig, slik at vi kan få hans forklaring om anklagen, skriver Enoksen.
Christian Lundin er bistandsadvokat for 130 av de totalt 244 fornærmede i saken.
– Informasjonen vi har fått fra politiet, er at utleveringen av Bhatti er i rute. Dette har jeg formidlet til mine klienter, noe mer vet jeg ikke. Hva som faktisk er status og hva som er prosessen videre, har jeg ikke fått informasjon om, sier Lundin oppgitt til Nettavisen.
Forsvarer for drapsmannen Matapour, Marius Dietrichson, er lite fornøyd med utviklingen om at Bhattis utlevering drøyer. Han er heller ikke fornøyd med informasjonsflyten fra politiet.
– Vi må få vite hva som skjer i Pakistan. Vi er ikke blitt informert om prosessene der borte. Vi må få vite mer og vi må få vite hva som skjer nå, sier Dietrichson bestemt til Nettavisen.