Mandag smalt det i Østersjøen. Kort tid etter ble store lekkasjer fra gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 oppdaget. Alt tyder på sabotasjeangrep, slår eksperter og politikere fast. Til nå har det vært for farlig å undersøke skadene på de to gassrørledningene på grunn av at det fortsatt siver gass ut i strie strømmer. Ingen har påtatt seg skylden for sabotasjen til nå, men mange retter fingre mot Russland.
Sabotasjeaksjonen i Østersjøen har fått varsellampene til å blinke her hjemme. Flere frykter at Norge, som en av Europas største leverandører av olje- og gass, kan være mål for en lignende aksjon.
Tirsdag sa oberstløytnant Geir Hågen Karlsen at, i lys av Nord Stream-lekkasjen, er «norsk gass sannsynligvis det største sabotasjemålet i hele Europa».
– Hvis det skulle skje står vi overfor en svært alvorlig opptrapping av konflikten, sa Karlsen til kanalen.
Onsdag ble det varslet at man styrker beredskapen på norsk sokkel fra bransjen selv og norske myndigheter. Statsminister Jonas Gahr Støre sa blant annet at Forsvaret være mer til stede og synlige i områdene rundt norske olje- og gassinstallasjoner.
Krigsforsker tror norske rørledninger alt kan være utsatt for sabotasje
– Problemet har vokst seg større og større
Høgskolelektor ved Sjøkrigsskolen, Ståle Ulriksen, har lenge uttrykt seg kritisk om sikkerheten på norsk sokkel. Så tidlig som i slutten av februar tok han til orde for at det burde gjøres mer for å sikre norsk olje- og gass-infrastruktur. Han foreslo da at militæret burde innlemmes og ta over deler av ansvaret for sikkerheten.
Hendelsen i Østersjøen har understreket hvor sårbar slik infrastruktur er for sabotasjeaksjoner, mener Ulriksen.
– Det har bare blitt understreket at det har blitt enda viktigere. Sikkerhetsproblemet har etter krigens fremtreden bare vokst seg større og større, sier Ulriksen til Nettavisen.
– Sprengladninger kan allerede være utplassert ved norske gassrørledninger
Ekspert om norske myndigheter: – Passive
Han er ikke nådig sin omtale av norske myndigheter og deres syn på sikkerheten på norsk sokkel.
– Jeg opplever myndighetene våre som passive, de reagerer ikke før noe har skjedd, sier han.
Ulriksen etterlyser at norske myndigheter vier sikkerheten til norske gass- og oljeanlegg mer tid, penger og oppmerksomhet. I dag evner man ikke i stor nok grad å tenke langsiktig nok sikkerhetsmessig, argumenterer han for.
– Det er vanskelig å bedre holdningen og forståelsen på kort sikt, sier han og fortsetter:
– Det er bra at de gjør noe, men skal du være effektiv, så må du etablere oversikt og situasjonsforståelse som må deles med mange aktører. Det tar tid og opprette og må gjøres kontinuerlig, sier Ulriksen.
Et annet aspekt Ulriksen mener man må ha i bakhodet er at ved å høyne sikkerhetsnivået på og ved norske olje og gass-anlegg, så fjernes de samme ressursene fra et annet sted.
– La oss si at man setter inn et par marinefartøy i Nordsjøen en stund. Da må man ta de vekk fra annet sted og svekker dermed beredskapen der, sier Ulriksen.
Gassutslippet i Østersjøen kan bli rekordstort
Mener Norge bør be om Nato-hjelp
Onsdag sa forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) at det kan bli aktuelt med bistand fra Nato på norsk sokkel. Foreløpig har altså Norge ikke bedt Nato om bistand. Det mener Ulriksen at Norge bør.
– Det vil være en naturlig ting for Nato å gjøre. Nato har en minerydderskvadron og en skvadron med fregatter. Begge ville vært naturlig å legge i Østersjøen eller Nordsjøen, sier han.