RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

«Sist uke fikk vi slått det fast. Endelig, en gang for alle: Søringan syt mer enn oss nordingan»

SYTER MER OM UVÆR: - Søringan tåler nesten ingen ting, mener Helle Østvik.
SYTER MER OM UVÆR: - Søringan tåler nesten ingen ting, mener Helle Østvik. Foto: Bendiksby, Terje (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
– Om en dråpe regn, gud forby, skulle falle over søringland, for ikke å nevne en haggelbyge eller to. Da er krisa totalt, skriver Helle Østvik.

KOMMENTAR AV HELLE ØSTVIK (Finnmark Dagblad):

Sist uke fikk vi slått det fast. Endelig, en gang for alle: Søringan syt mer enn oss nordingan. Ved værvarslinga for Nord-Norge sitter de på materiale som beviser det vi her nord ærlig talt visste fra før og som derfor ikke kom som noe sjokk:

Søringan tåler nesten ingenting. Straks det meldes om en aldri så liten fjert som truer med å feie forbi de fisefine søring-nesene, setter de i å syte og klage. Om en dråpe regn, gud forby, skulle falle over søringland, for ikke å nevne en haggelbyge eller to. Da er krisa totalt.

Etter ukevis med sol og varme har det de siste dagene plaskregnet sørpå. Og det har haglet. Når det regner og hagler sørpå er det ikke 1, 2 og 3 grader mens vinden blåser stiv kuling som her. Nei, sørpå regner det rett ned, gradestokken viser fortsatt rundt 20 og det våte tørker opp straks det har lagt seg.

Det skulle man ikke tro etter siste dagers dramatiske medieoppslag. Her ser det ut som om selveste Armageddon (kristen forestilling om Guds dom over verden) har truffet søringland.

I en av de mange nyhetsartiklene er en dame intervjuet som for å beskrive de vanvittige kreftene som er i sving uttaler: «Vinden var så sterk at duken blåste av hagebordet».

Ser man det. Duken blåste av hagebordet.

«Nei og nei og huff og huff. Dette går ikke, stakkars oss. Se hvor det blåser, det regner og det snør. Se på oss, se på oss. Krisehjelp, krisehjelp. Vi fryser og blir våte. Hjelp!» hyler søringkoret. Ut med surleppene og nordover med dem, de skrevne klagene. Syte, klage og trykke: Send.

For det er nemlig hit klagene kommer: Hele veien til værvarslinga for Nord-Norge. Det er her de har jobben med å samle, lese og besvare alle mailene som kommer inn til yr.no.

«Hm, når du spør? Vi får bemerkelsesverdig mange klager sørfra og ingen nordfra, svarer meteorologen i andre enden av røret, når jeg ringer for å høre langtidsvarselet og samtidig undre meg over om han pleier å få tilbakemeldinger på været de melder?

Han har faktisk irritert seg litt over det sjøl, meteorologen som er nordfra, hvordan folk sørfra kan sette i å klage over det de karakteriserer som «dårlig vær».

En ting er at været er det fint lite å gjøre noe med (foruten å være flink til å slippe ut mindre klimagasser, kjøre kollektivt, bruke sparepærer og å sortere søpla og sånn), en annen ting er at det er sørpå det beste været stort sett befinner seg.

Følg værets gang i Nettavisens livestudio

For mens søringan vanligvis sprader sommerkledte rundt under ei skyfri solkule, hakker vi her nordpå tenner med stivfrosne fingrer i sommervottan. For sta som vi er, kler vi oss helst etter årstiden og ikke spesielt etter været. Vintervottan la vi innerst i skapet allerede i mai og der skal de få ligge til kalenderen viser vinter.

Så hva klager de egentlig etter, søringan?

Kan det være at det med at søringan bor sørpå har sin naturlige forklaring? Hva om de på tidenes morgen hadde våknet opp fra det store intet og sett at de hadde kommet til verden nordpå? Det jo hadde rett og slett ikke gått.

Se for deg når nordausten hadde satt inn den første salige sommerdagen. Tenk deg når duken hadde flakset veggimella, sammen med både bord og stoler. Hvis ikke bordet og stolene hadde frosset fast i bakken da. Det hadde vært noe. Vips, hadde det sagt og så hadde de bukket under alle som en, og det hadde ikke vært noen igjen her i nord. Det hadde vært den faktiske konsekvensen av evolusjonen.

Puh, takk og pris for at det ble oss da, nordingan, som ble satt til å være her. Så får det heller være at søringan klager litt i ny og ned når været tar dem. De må tross alt bo sørpå.

I skrivende stund letter skylaget lengst borte i horisonten, sola maler fjellene midnattssrøde mens en himmelsk regnbue legger seg som ei krone over byen.

Oi, hvor vi er heldige. Fra innerst i brystet brer varmen seg. Mer skal det altså ikke til før alt som før var surt og kaldt er glemt og forsvunnet som dugg for solen.

Sint og sur på søringan, sier du? Overhodet ikke. Bare skikkelig, skikkelig overbærende.

Les saker hos Finmark Dagblad!


Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere