*Nettavisen* Nyheter.

Bjørn Skomakerstuen

Sitt ned, ti still - og spis!

Belgfruktenes nådeløse svineribbe-angrep:

Julemat på fat. Ribbe, julepølse og medisterkaker.

GOD JUL: Slik kommer det ikke på noen som helst måte til å arte seg i matveien på det tradisjonelle julebordet på Universitetet i Bergen (UiB). Mer grønt og mindre kjøtt er del av strategien som UiB er i gang med for å bli 100 prosent klimanøytral innen 2030. Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)

Den norske juletradisjonen kjøtt har fått hard medfart av belgfrukter, tofu og bergensere.

«Kjøtt er dødt» er lett inntrykket man sitter igjen med etter denne ukens medie-servering av noen utvalgte julebordsmenyer i både Bergen og Oslo.

«Universitetet i Bergen dropper kjøtt og serverer vegetarisk julebord»

«Vegetarmat blir standard på julebordet i Oslo kommune: - Folk må få velge selv»

Ja takk, begge deler

Felles for begge byene, som vanligvis ikke kan enes om særlig mye, er at den grønne vinden også skal feie inn over julebordene og sette spor etter seg.

Selv er jeg kjøtteter - som gjerne draperer det dyriske med grønt - men som heller ikke sier nei takk til et måltid mat ribbet for kjøtt, animalsk fett eller andre ting som ikke er forenlig med å kunne kalle et måltid vegetariansk.

I mitt hode, og i min verden, er det ingen tradisjoner som pulveriseres ved at rødt kjøtt må vike litt unna og gi mer boltreplass for fisk og vegetarretter. Som i Bergen.

Endring og likevekt

Ingenting er statisk. Ting endres. Utvikles. Folk endres. Kanskje folk må endres? Muligens også bergensere?

For å skape en slags likevekt her, vil jeg påpeke at jeg ikke er en overdreven fan av misjonerende vegetarianere som nærmest stempler meg som nådeløst umenneskelig siden jeg spiser kjøtt - og at deres «matvei» er den eneste rette og sannferdige.

Den vegetarianske «ånden» kan fort bli litt for mye new age-tankegang og hippie-flashbacks for min del.

Symbolpolitikk og tull

Det tok ikke lang tid før hylekoret av tradisjons-såre politikere felte sine tårer.

Høyre i hovedstaden kalte det symbolpolitikk da Oslo-ordfører Marianne Borgen (SV) kunne melde om en grønn dreining også i julemat-veien.

- Lite å hisse seg opp over, repliserte Borgen.

- For noe tull, skrev folkehelseminister Sylvi Listhaug på Facebook. Hun ble fulgt opp av tidligere landbruksminister, og «matminister», Bård Hoksrud, som på ingen som helst måte var fornøyd med den nedadgående popularitets-trenden til svineribba.

Hoksrud mente ribbefrie julebord er tegn på «ekstrem politisk korrekthet», og at det akademiske miljøet i Bergen gjør seg selv en bjørnetjeneste, at de irriterer og provoserer folk - samt at ribbe, pinnekjøtt, julepølse og medisterkaker er en del av norsk juletradisjon.

Han nevnte aldri juletorsk eller lutefisk som bærere av norsk juletradisjon.

Vel, vel. Fisk er fisk, og kjøtt er kjøtt.

Følelse av annerledshet

Det de politiske talspersonene kanskje føler på er følelsen av annerledeshet.

Normalt sett er det jo de vegetarianske middagsgjestene, eller kanskje enda verre, de «alkoholfrie» gjestene, som må bukke, skrape, unnskylde seg og gjerne føle seg litt forlegne ved at de gjør ting vanskelige for vertskapet ved å fortelle at de ikke spiser eller drikker det samme som alle de andre.

De som liksom alltid kommer i andre rekke. En slags paria-kaste rundt det fellesskaplige matbordet. Som egentlig aldri finner sin plass.

Nå er det «de grønne» som fører an, og kjøtteterne, som fortsatt er i majoritet, som muligens kan kjenne et snev av frykt for i nær fremtid å ende opp som en minoritet.

En kjøtteter.

Men jeg tror ikke det skjer før etter at det er stasjonert mennesker på Mars, og John F. Kennedys drapsmann er avslørt.

- Sitt ned, ti still - og spis!

Så, til slutt, en ikke spesielt moral-pekende finger:

Til alle dere som skal på julebordet til Universitet i Bergen, på et Oslo-kommunalt julebord - eller julebord generelt. Det vil garantert være noe der du kan gafle i deg, uten at du må gå gråtende hjem med sønderknuste illusjoner om norsk juletradisjonsmat.

Derfor:

- Sitt ned, ti still - og spis!

Note: Jeg kjenner flere som spiser svineribbe minst 10 ganger i løpet av året. Vår, sommer, høst og vinter. De enser aldri datoen ribbe-bonanzaen inntreffer på. I mitt hode, og i min verden, er dét mer «tradisjonsødeleggende» enn at det sklir noen belgfrukter eller et tofu-stykke inn på en julebordstallerken. Hva skal vi gjøre for å få satt en stopper for denne vederstyggeligheten? Kun tillate salg av ribbe mellom 20-27. desember?

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.