Partileder Siv Jensen (Frp) sier at hun ikke har sett noe til de 25 ekstra millionene som ble bevilget til politiet i revidert nasjonalbudsjett for å bekjempe gjengkriminalitet.

Les Nettavisens artikkelserie: Ungdomskriminaliteten i Oslo: Dette er alle dommene mot unge under 18 år fra 2019

- Ingenting tyder på at pengene har blitt tatt i bruk, med tanke på at det er mer vold nå. Vi ser en bølge av knivstikkinger og andre voldshandlinger, primært knyttet til de store byene og mye av volden handler om gjenger. Dette har vært et økende fenomen en stund, sier Jensen til Nettavisen.

- Vi har bekjempet gjengkriminalitet før, og vi kan gjøre det igjen. Vi må bare tilpasse virkemidlene til dagens utfordringer, sier hun.

Økende vold

Søndag var det masseslagsmål mellom ungdom i Østfold, der en gutt ble stukket med kniv i låret. Lørdag ble to sendt til sykehus etter slagsmål med kniv på Grønland i Oslo.

Da Oslo politidistrikt oppsummerte året 2019, ble ungdomskriminalitet utpekt som årsaken til voldsøkningen i Oslo.

I juni sa Siv Jensen at situasjonen i Oslo blir verre og verre, og at partiet derfor hadde sørget for at politiet i Oslo fikk 25 millioner kroner for å sikre en sterk tilstedeværelse i de utsatte områdene.

Siden har trenden ikke snudd.

Les også: Ble ranet av ungdomsgjeng: - En av guttene tok fram en kniv og la den på låret sitt

Vil gi politiet flere verktøy

- Vi forventer at justisminister Monica Mæland (H) setter pengene i arbeid, og forteller hva hun har gjort med dem. Det skal ikke være slik at politiet bare skal få mer penger uten å bruke dem der de var ment, sier Jensen i dag.

Frp mener også at politiet må få bedre verktøy til bekjempelsen av denne typen kriminalitet. Partiet kom tidligere i sommer med ti konkrete forslag: Blant annet ønsker Frp permanent bevæpning av politiet, å senke kriminell lavalder til 14 år, senke terskelen for å fengsle unge under 18 år (unge mellom 15-17 år) og å ansvarliggjøre foreldre når barn gjør noe ulovlig.

I dag er terskelen høy for å straffe barn med fengsel. Du kan lese en lengre artikkel om den politiske debatten rundt fengsling av unge her: - De rødgrønnes kyss, klapp og klem-politikk må vi betale for i dag

Les også: Dette er risikofaktorer for unge kriminelle: - Ikke vanskelig å identifisere utsatte barn og sette inn gode tiltak

Kriminelle barn

- Vi ønsker også at politiet skal kunne frata dem synlige verdier og ilegge oppholdsforbud på enkelte steder.

Siv Jensen mener at kampen mot gjengkriminalitet også vil redusere risikoen for at nye ungdommer blir rekruttert til kriminalitet.

- I dag ser vi ungdom som er hardbarkede kriminelle lenge før de når den kriminelle lavalder. Unge gutter blir rekruttert inn i miljøene og får ødelagt sine liv før de har begynt, fordi de ikke vet bedre, sier Jensen.

Frp ønsker også å opprette institusjoner for kriminelle barn ned i 10-årsalderen, for på den måten å gi dem behandling.

Kartlegge flyktningers traumer

Også Arbeiderpartiets Jan Bøhler har i Nettavisens artikkelserie etterlyst sterkere tiltak i kampen mot ungdoms- og gjengkriminalitet. I Nettavisens tall fra Oslo tingrett fra 2019 viser at det først og fremst er ungdom bosatt på Oslos østkant som er dømt for kriminelle handlinger i fjor.

- Frafallet fra skolen er veldig høyt i disse områdene, og det er her de etablerte gjengene er. De som blir gående ute å henge, blir dessverre fort rekruttert av eldre. De får ulike oppgaver, som å selge narkotika og beskytte et område. Det gir status å være en som de kriminelle gjengene bruker, sier Bøhler.

Han peker på at det ofte er dårlige familiestrukturer hjemme som gjør at ungdommene faller ut av skolen og søker andre voksne forbilder utenfor hjemmet.

- Dessverre blir det ofte kriminelle forbilder, sier Bøhler.

Les mer: Bøhler (Ap) peker på fire konkrete tiltak mot ungdomskriminalitet - UngNorge mener det ikke hjelper å legge mer ansvar på de som allerede sitter nederst ved bordet

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk har uttalt at man allerede i barnehagen kan oppdage - og behandle - barn som er utsatt for å utvikle en kriminell løpebane - de såkalte tidligstarterne.

Bjørnebekk ønsker også psykologiske undersøkelser av flyktninger som kommer til Norge for å kartlegge hvilke traumer de har vært utsatt for. Forskning viser at barn kan arve traumer foreldre og besteforeldre har fått fra krig og andre store traumer.

- Tidlig identifisering med påfølgende behandling gir best resultater, uttalte hun til Nettavisen nylig.