RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Sjekk dine spisevaner

Sist oppdatert:
Vi spiser ikke bare for å bli mette, heller ikke bare for at det er godt. Noen spiser for mye mat og andre for lite. Her er noen interessante fakta.

Mat er en viktig del av vår kultur, vi samles rundt kjøkkenbordet, og de aller fleste av oss har mange gode minner fra måltider med familie eller venner.

Hva spiser vi?
Hvert år spiser hver og en av oss i gjennomsnitt over 60 kilo egg (!), mer enn 11 kilo hvitt kjøtt (kylling og kalkun), nesten 60 kg frukt og 30 kilo poteter.

Vi spiser frokost med brød, melk og kaffe, vi har medbrakt matpakke til lunsj, og middagen serveres med poteter og grønnsaker til. Og så er det sjelden vi spiser noe mellom lunsj og middag. Mens de i våre naboland Sverige, Danmark og Finland gjerne spiser et kakestykke, et wienerbrød eller en brødskive, sparer vi oss til middagen.

Spiser frokost alene
Vi spiser frokost alene, lunsj med venner og kolleger, middag med familien. Dette er trenden for måltidene i de nordiske landene, men det er forskjeller mellom spisevanene i de ulike landene. Nordmenn spiser mest "ordentlige måltider", mens svenskene er mest moderne og finnene de mest tradisjonelle. Danskene skiller seg ut ved å være langt mer sosiale og større vanedyr med hensyn til hvem de spiser sammen med, når de spiser og hva de spiser. Kjenner du deg igjen blant våre spisevaner?

Du finner mer om forskning på våre matvaner på Statens institutt for forbruksforskning . (Forskeren Unni Kjernes ved SIFO jobber blant annet med matvaner i Norden)

Del din faviorittoppskrift med oss
Har du en oppskrift som bare MÅ deles med andre? Send den til www.ung.no (ung@bufa.no ) og få den publisert der.

Varmer du mat i mikro'n?
Det er kanskje ikke så farlig?
Vitenskaplige undersøkelser viser at oppvarming av mat i mikrobølgeovn ikke innebærer noen helserisiko eller at skadelige stoffer dannes. Det viser seg faktisk at næringsstoffer bevares like godt eller bedre enn ved vanlig koking og steking. Temasider om tilberedning av mat i mikrobølgeovnen:

E-stoffene
Visste du at gull kan brukes som fargestoff i maten (E 175) , at eplesyre (E 296) brukes i matvarer for å gjøre holdbarheten lengre eller at E 954 er E-koden for søtningsstoffet sakkarin?

Svært mye av maten vi spiser inneholder tilsetningsstoffer. Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på stoffer som blir tilsatt maten for å øke holdbarheten, erstatte sukker, gi en bestemt smak eller konsistens eller en spesiell farge. Hele listen over hva de ulike e-numrene betyr: e-nummerlisten

Hva er genmodifisert mat?
Det kan være vanskelig nok å velge en flaske ketchup i butikken.

Flaskene er forskjellige når det gjelder form, pris, mengde og innhold. Hva gjør du den dagen du i tillegg kan velge mellom ketchup laget av vanlige tomater og ketchup laget av genmodifiserte tomater?

Endrede arveegenskaper
Genmodifisert mat inneholder de samme byggesteinene som annen mat. Det som skiller er at den genmodifiserte maten inneholder eller er fremstilt ved hjelp av planter, dyr eller bakterier som har fått endret sine arveegenskaper ved hjelp av moderne genteknologi. En maisplante kan ha fått tilført et gen som gjør den motstandsdyktig mot insektangrep. Både selve maisen, maismel og cornflakes som er laget av mais fra denne planten, må regnes som genmodifisert mat.

Genmodifiserte organismer er levende og reproduksjonsdyktige råvarer som planter, dyr eller bakterier.
Vil du ha mer informasjon om genmodifisert mat, kan du kikke på mattilsynets sider .

Gammel mat
Må all mat kastes umiddelbart etter at holdbarhetsdatoen er gått ut?
Maten vi spiser skal være trygg å spise. Det er bestemt med lov.

Hvordan er maten merket?
Matvarer som er lett bedervelige skal ikke selges etter at holdbarhetsdatoen "Siste forbruksdag..." har gått ut. I slike matvarer kan bakterier etter kort tid gjøre maten helsefarlig. Eksempler på lett bedervelige matvarer er melk, fisk og kjøtt. Fram til datoen for ’Siste forbruksdag’ garanterer produsenten at maten kan spises uten risiko for helseskader.

Andre matvarer – som ikke er lett bedervelige – holdbarhetsmerkes med "Best før...". Denne datoen forteller hvor lenge en matvare holder seg uten å tape kvalitet, det vil for eksempel si smak, farge, konsistens eller andre spesifikke egenskaper. Mat som er merket med " Best før..." kan både selges og spises etter fastsatt dato uten risiko for helseskader.

Meld fra om du har blitt syk av maten
Det er klare regler for hvor gammel maten kan være når den selges, hva vi kan ha som tilsetningsstoffer, hvordan maten skal lages, men også lagres. Det viktigste er at vi ikke skal bli syke av å spise noe vi kjøper. Det gjelder for varer vi kjøper i butikk, på restauranter og på gatekjøkken i hele landet.

Noen ganger hender det likevel at maten ikke holder hva den lover. Kanskje er den for gammel eller det kan hende du blir syk av noe du har spist. Men det kan også hende at butikken du handler i er møkkete og udelikat. Da må du si ifra!

¿ Hva har du spist, og når spiste du?
¿ Når ble du syk, og med hvilke symptomer?
¿ Har flere spist samme mat og blitt syke?

Ring Mattilsynets kontakttelefon: 06040 (ditt distriktskontor)

Les mer på ung.no:
Allergisk?
Gammel mat
Ikke nok å være en god kokk
Kosthold for idrettsutøvere

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere