Midtsommerfeiringen 23. juni har lange tradisjoner i Norge, men noen tar sankthansfeiringen lenger enn andre. I deler av Vestfold tar folk det for gitt at de får fri fra jobben dagen derpå, altså på selve høytidsdagen 24. juni, sankthans eller jonsok.

Blir det fint vær sankthansaften? Sjekk ditt værvarsel her

Søker FN-beskyttelse
Men tradisjonen har de siste årene vært under press og kan være utryddingstruet. Nå tar historiker til orde for at sankthansfri er lokal kulturarv som er beskyttet av FN gjennom UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv. Men det gjelder altså bare om du bor i Søndre Vestfold.

Hjemlet av Olav Tryggvason
Her er det nemlig solid hevd for denne tradisjonen, som i sin tid ble lovhjemlet av Olav Tryggvason og som i nyere tid er prøvd i Arbeidsretten.

- Saken har ikke hvert behandlet av noe overordnet norsk politisk organ siden middelalderen, og jeg kan ikke se at verken lokalpolitikere eller bedriftseiere kan overprøve denne tradisjonen, sier historiker Jan Erik Ringstad til Nettavisen.

Til daglig er han konservator ved Sandefjordsmuseene og er å finne på hvalfangstmuseet i Sandefjord. Kommende fredag, på sankthans, har han fri, i likhet med de fleste som jobber i Sandefjords kommune. I kommunen er det båtkortesje ut skjærgården på sankthansaften, bålbrenning og feiring av årets lengste natt på tradisjonelt vis.

- Første gang sankthans dukker opp i de skriftlige kildene er i sagaen i Ågrip. Her står det at Olav Tryggvason avskaffet de gamle blotene og i stedet innstiftet høytid ved de kristne høytidene, som sankthans. Men dette var ikke nytt. Tradisjonen med å feire solsnu både midtsommer og midtvinters går lenger tilbake til hedensk tid.

Kunne få bot for å arbeide
Sankthans - som er tilegnet Johannes døperen ble altså lovfestet som fridag. Datoen er 24. juni. I middelalderen fikk du bot hvis du ble tatt for å arbeide på denne dagen.

- Dette var en av de mest fornemme fridagene, noe som varte helt fram til 1770, da danskekongen utstedte en forordning som avskaffet ni helligdager, blant dem 3. jule-, påske- og pinsedag - og sankthans.

Måtte vike som fridag
- Gradvis ble sankthans mer og mer virkedag i flere distrikter, men ikke i Søndre Vestfold og deler av Grenland i Telemark. Der beholdt de den som fridag, og det har de gjort siden, sier historikeren, som ikke har noen god forklaring på hvorfor det ble slik nettopp i denne delen av landet.

Han har imidlertid en teori:

- Til langt inn på 1900-tallet var Søndre Vestfold preget av hvalfangsten, og når hvalfangerne kom hjem på vårparten etter en lang fangstsesong, så var det en syklus som gjorde at man var i feriemodus, ifølge Ringstad.

Tapte i Arbeidsretten
I moderne tid har spørsmålet om sankthansfri i Vestfold vært prøvd i retten. I 1957 forsøkte hjørnesteinsbedriften Treschow Fritzøe i Larvik å legge arbeidernes ferie fra og med 24. juni. Det ble et lurveleven, og saken endte i Arbeidsretten, der selskapet tapte.

Retten slo fast at det ikke var noe i veien for at det ved lokal sedvane kan utvikle seg dager som får karakter av almenne fridager.

I 1993 ble det nok en gang strid om sankthans i Larvik. Da ga bedriften Kefas arbeiderne beskjed om at de skulle møte på jobb 24. juni. Beskjeden kom dagen i forveien. En ansatt mistet jobbet fordi han nektet å følge denne ordren, og også den saken gikk til Arbeidsretten. Der endte det med forlik, og vedkommende fikk jobben tilbake.

Under press
Ringstad innrømmer at tradisjonen med sankthansfri er under press. Til og med i Sandefjord holder flere og flere butikker nå åpent på denne dagen. Historikeren mener likevel at vestfoldingene ikke skal la seg kue så lett.

- Dette er en fridag vi har stedbunden hevd på. At det bare gjelder en liten del av befolkningen viser nettopp at det er snakk om arv, som jo ekskluderer de som ikke har retten, mener Ringstad og sier norske politikere , som har ratifisert UNCESCOs verdensarv, også må godta at noen rett og slett har rett på fri 24. juni.