Gå til sidens hovedinnhold

- Sjokkerende om Norge taper, men Norge er ikke best egnet for jobben

Canadisk FN-ekspert mener det er åpenbare grunner til at Canada vil kunne utføre mer enn Norge i det mektige Sikkerhetsrådet.

Norge, Irland og Canada har i lang tid kjempet en intens og kostbar valgkamp om to av de toårige, rullerende plassene i FNs sikkerhetsråd.

Kandidatene skal representere den såkalte vestgruppen (Vest-Europa og andre grupper). Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) har uttalt at konkurransen aldri har vært så stor i vestgruppen som den er nå.

Selve avstemningen startet klokken 15.00 norsk tid i FN-bygningen i New York, og foregikk puljevis av hensyn til smittevern. Avstemningen er hemmelig og gjennomføres med penn og papir.

Siste: Stemmene telles opp: Litt før klokken 19.00 er avstemningen ferdig, ifølge NTB, og stemmene telles opp.

De tre kandidatene i vestgruppen må ha to tredjedels flertall for å vinne én av de to plassene. Resultatet er ventet onsdag kveld, men det kan også bli omvalg dersom ikke to kandidater får to tredjedels flertall.

Sikkerhetsrådet har betydelig sikkerhetspolitisk makt, og kan beordre fredsbevarende operasjoner, vedta sanksjoner og beslutte hvordan FN skal reagere på konflikter rundt om i verden.

Les også: Slik fungerer verdens aller mektigste «råd»

- Sjokkerende om Norge skulle tape

Professor i forsvarsstudier ved Royal Military College of Canada, Adam Chapnick, sier det vil være overraskende om Norge ikke får én av de to plassene i den såkalte vestgruppen.

- Det ville vært sjokkerende om Norge skulle tape, men merkeligere ting har skjedd, sier Chapnick til Nettavisen.

Dersom Norge blir ett av de to landene som får plass i Sikkerhetsrådet i 2021, vil den norske delegasjonen kunne sitte til bords med de mektige faste medlemslandene som USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia. Dette vil blant annet kunne gi Norge bedre tilgang til stormaktene enn ellers.

Kritiske røster mener imidlertid at Norge burde ha avstått fra å stille som kandidat til Sikkerhetsrådet, nettopp på grunn av stormaktrivaliseringen mellom USA, Kina og Russland – i tillegg til at det er en kostbar affære.

Les også: Norske delegater bodde på hotell i New York til 7000 kroner natten

- Trump-seier kan ha sørget for at Canada havnet bakpå

- Det ryktes at Norge og Irland er i ledelsen. Hva tror du, Chapnick?

- Ettersom Irland og Norge fremmet sitt kandidatur lenge før Canada, bør de være favoritter. Spesielt Irland som har drevet (aktiv red.anm.) valgkamp tre ganger så lenge som Canada. Jeg tror Norge har drevet valgkamp dobbelt så lenge. Begge er veldig legitime kandidater som har et godt nettverk rundt omkring i verden. Som et resultat, har Canada ligget bakpå i denne valgkampen, sier Chapnick.

Norge og Irland lanserte sine kandidaturer i henholdsvis 2007 og 2005, mens Canada ventet helt fram til 2016.

Chapnick sier også at Trumps valgseier i 2016 førte til at Canada måtte bruke mye ressurser på å pleie USA-Canada-forholdet, og at dette er ressurser de ellers kunne ha rettet mot kampanjen til plassen i FNs sikkerhetsråd.

- Dessuten, etter valget av president Donald Trump har mange av ressursene til Canada, som kanskje kunne ha blitt dedikert til valgkampen, blitt omdisponert for å håndtere relasjonen mellom Canada og USA, og spesielt NAFTA, sier han.

Chapnick henviser til alt arbeidet med den nye frihandelsavtalen USMCA mellom USA, Mexico og Canada, som erstattet den tidligere handelsavtalen NAFTA. Trump har som kjent vært en sterk kritiker av NAFTA.

- Norge er ikke best egnet til jobben

- Av de tre kandidatene i vestgruppen (Norge, Canada og Irland), hvilket land ville vært best egnet for «jobben» i Sikkerhetsrådet?

- Her tror jeg det er Canada som er best posisjonert til å utgjøre en forskjell. Årsaken er rett og slett størrelsen på befolkningen. Canada har råd til å ha en større delegasjon. Sikkerhetsrådet er nå såpass stort, når det gjelder komiteer og så videre, at det er vanskelig for mindre land å oppfylle hver enkeltes forpliktelser med representasjon av høy kvalitet, sier Chapnick.

- Det er mye større risiko for at Norge og Irland ikke makter å sende høynivå-personell til alle komiteene i Sikkerhetsrådet enn det er for Canada. Det jeg da sier, er at alle de tre kandidatene ville vært bra representanter på papiret. Alle er i stand til å representere vestgruppen og andre grupper på en effektiv måte. Men som et land med 6-7 ganger så stor befolkning som sine konkurrenter, er Canada bedre posisjonert til å maksimere bidraget fra Vest-Europa og andre grupper (vestgruppen red.anm.), sier han.

- En viss risiko for selvtilfredshet

Norge har ført en langvarig og kostbar kampanje, og har brukt 29 millioner kroner de siste fire årene på å sikre seg en plass i Sikkerhetsrådet.

- Hva er Norges svakheter og styrker i denne valgkampen, Chapnick?

- Norge har for mange sterke sider til å kunne oppsummere dem. De er det fullkomne FN-medlemmet. Jeg kan ikke se noen betydelige svakheter med Norge. Derimot har jeg notert meg at i den forrige valgkampen for 20 år siden, ble de ikke valgt i første avstemning. Jeg antar at det kan være en viss risiko for selvtilfredshet. Når det er sagt, og utfra hva jeg har hørt, har det ikke vært noe selvtilfredshet denne gangen, sier han.

Det er totalt fem rullerende plasser som skal velges onsdag ettermiddag: to plasser fra vestgruppen og én plass hver fra Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Én stemme fra stormakten USA teller nøyaktig like mye som en stemme fra en liten øystat. En del av valgkampen er å sikre seg støtte og løfter fra medlemsstater om å få deres stemme i avstemningen. En del kritikere mener for eksempel at bistandspenger blir gitt bort i bytte mot en stemme.

- Det råtne, løgnaktige bastard-fenomenet

Selv om Norge tror de kanskje har sikret seg stemmer fra mange nok medlemsstater til å få to tredjedels flertall, kan det komme overraskelser ettersom det er hemmelig avstemning.

Tidligere har det vært eksempler på at kandidater har vært skråsikre på å vinne plassen, men så raskt de hemmelige avstemningene ble avholdt, har mye av støtten uteblitt. En tidligere australsk FN-ambassadør omtalte dette som det råtne, løgnaktige bastard-fenomenet da de tapte avstemningen på 1990-tallet.

Mektigste organet i FN

FNs sikkerhetsråd er det mektigste organet i FN-systemet. Sikkerhetsrådet har 15 plasser, hvorav fem er faste/permanente plasser, mens de resterende ti plassene er rullerende og går på omgang.

De rullerende medlemmene sitter i toårsperioder. Hvert år byttes fem av medlemslandene ut med fem nye medlemsland.

Norge har ved fire tidligere anledninger sittet i FNs sikkerhetsråd (1949–1950, 1963–1964, 1979–1980 og 2001–2002).

Kommentarer til denne saken