Høyre går mest tilbake på Sentios stortingsmåling for Nettavisen og Amedia i august. Statsminister Erna Solbergs parti får en oppslutning på 20,9 prosent, og går tilbake med 1,8 prosentpoeng fra juni.

Samtidig får regjeringspartner Fremskrittspartiet det dårligste resultatet som noen gang er målt for partiet på Sentios målinger, med en oppslutning på 8,9 prosent.

- Frp har hatt en fallende tendens helt siden mars 2018, da de fikk 15,8 prosent. Bompengesaken er jo helt ødeleggende for partiet, sier administrerende direktør i Sentio, Arve Østgaard, til Nettavisen.

I stortingsvalget for to år siden fikk partiet en oppslutning på 15,2 prosent.

Se resultatene for alle partiene lenger ned i saken.

Listhaug: - Bare én ting å gjøre

Frp, som nå står i åpen konflikt med Venstre i regjeringen for å få ned bompengene, er ikke fornøyd med resultatet.

- Det er bare én ting å gjøre, og det er å fortsette å stå på. Det er fremdeles nesten tre uker til valgdagen, påpeker Frps nestleder, Sylvi Listhaug, overfor Nettavisen.

Listhaug sier de vil jobbe «knallhardt» fram mot valget - blant annet med bompengesaken.

- Frp kommer til å arbeide knallhardt for å bedre eldreomsorgen, redusere bompengebelastningen i by og bygd, bekjempe eiendomsskatten og sørge for en integreringspolitikk som setter mer krav i kommunene, sier hun.

Sentio har intervjuet 1000 personer, i perioden 13-18. august, der folk er spurt hva de ville stemt om det var stortingsvalg i morgen. Feilmarginen ligger mellom 1,4 og 3,3 prosent. Målingen ble avsluttet søndag kveld, samme dag som Frp la fram en bompengeløsning, som Venstre ikke støtter.

(Artikkelen fortsetter under tabellen)

- Erna har ikke vært stjerna

Østgaard mener bompengesaken også er grunnen til at Høyre går mest tilbake på målingen, og ligger fire prosentpoeng under valgresultatet i 2017.

- Også Høyre går det dårlig med. 20,9 prosent er den svakeste målingen siden desember 2015. Bompengene er jo ødeleggende også for Høyre. Erna har ikke vært stjerna i sommer, mener han.

Høyre selv mener imidlertid at de svake tallene viser at mange velgere er usikre.

- Målingen viser at mange ikke har bestemt seg. Velgerne skal vite at en stemme til Høyre betyr satsing på kvalitet og valgfrihet i barnehage, skole og omsorg. Det vil gi lavere eiendomsskatt og en ja-holdning til folk og bedrifter. Nå er det viktig at Høyre-velgere forhåndsstemmer, sier Høyre-nestleder Bent Høie.

Støre: - Lekker mot hverandre

Den som derimot kan juble, er Ap-leder Jonas Gahr Støre. Arbeiderpartiet går nemlig mest fram på målingen, fram 2,2 prosentpoeng, til en oppslutning på 27,3 prosent. Dette er omtrent det samme resultatet partiet fikk i stortingsvalget for to år siden, da de endte med et resultat på 27,4 prosent.

- Ap hever seg fra begredelige målinger i mai (23,1 prosent) og juni (25,2 prosent). Så spørs det om valgkampmaskineriet til Ap kan snu dette i tide, sier Østgaard.

Partilederen selv sier han er godt fornøyd med tallene.

- Målingen viser en positiv tendens, og det er jeg glad for, sier Støre på telefon til Nettavisen, fra sin valgkampturné i Nord-Norge.

Støre sier framgangen også er en oppmuntring til alle Ap-politikerne som nå står på i en lokal valgkamp.

- I en uke hvor mye handler om regjeringspartienes lekkasjer mot hverandre i bomsaken, så står lokalpolitikerne på for det som er hovedsaken nå, nemlig lokalvalget i 350 kommuner om knappe tre uker, sier Ap-lederen.

Han sier Ap nå er godt mobilisert over hele landet i valgkampen.

- Hvorfor tror du dere går fram nå?

- Det er mange målinger som kommer både på kommuner og nasjonalt nivå, så det er vanskelig å trekke noen klare årsaker. Men vi har holdt på i tre uker nå hvor vi har snakket om våre hovedsaker, en skolepolitikk med flere og kvalifiserte lærere, et skolemåltid for alle barn, hele faste stillinger for de som jobber i kommunene og en eldreomsorg som er best mulig, ikke billigst mulig, sier Støre.

Han viser også til at Ap for første gang har gjort klima til en hovedsak i et kommunevalg, og mener mange velgerne er opptatt av klimakutt i sin kommune.

- Dårlig samarbeidsklima

- Hva tenker du om at både Høyre og Frp går tilbake?

- Det føyer seg inn i et mønster hvor Høyre-regjeringens flertall er erstattet med at de har mistet flertallet. Det er et voksende flertall for en annen politikk som sier nei til kommersialisering av velferd, sentralisering og usosial skattepolitikk, og som ønsker at fellesskapet tar et sterkere ansvar for den viktige tryggheten folk skal føle i forhold til oppvekst og eldrepolitikk, sier Støre.

Om de siste dagers bompengekaos i regjeringen, har han følgende å si:

- Jeg synes det er et talende uttrykk for en regjering som trekker i ulike retninger, og når statsministeren tirsdag ettermiddag fra Island må gå ut i pressen og advare regjeringspartiene om å gi ut informasjon med skjult agenda, er jo det et uttrykk for et veldig dårlig samarbeidsklima i denne regjeringen, sier han.

Ville blitt regjeringsskifte

Målingen ville også gitt et regjeringsskifte, om det var valgresultatet.

Siden Høyre og Frp går tilbake, og både Venstre og KrF havner under sperregrensen på fire prosent, med et resultat på henholdsvis 3,7 og 3,5 prosent, ville de fire regjeringspartiene fått kun 59 mandater på Stortinget. Mens de rødgrønne partiene, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ville fått 91 representanter og klart flertall.

Frp ville ha mistet 11 stortingsrepresentanter, fra dagens 27, og Høyre 7 fra dagens 45. Venstre ville ha mistet åtte av sine 10 representanter, og KrF fem av sine åtte.

Arbeiderpartiet ville ha fått inn fire nye politikere på Stortinget, og endt med totalt 49 representanter. Senterpartiet, som fortsetter å holde seg høyt på målingen, med et resultat på 14,4 prosent, ville gått fra 19 til 26 stortingsrepresentanter.

SV ligger stabilt, men får en liten tilbakegang, fra 6,8 til 6,5 prosent.

- Senterpartiet svever fortsatt høyt og går massivt frem på alle våre lokale målinger. SV ligger stabilt på 6-7 prosent. Men også de har kommet i skyggen i sommer, sier Østgaard hos Sentio.

Moxnes: - Dette er knallbra

Men også Rødt ville ha fått økt mannskapet sitt på Stortinget betraktelig om målingen var valgresultatet. Partiet går fram med 0,3 prosentpoeng fra juni, til 4,8 prosent.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes, som i dag er partiets eneste stortingsrepresentant, ville fått åtte nye partikolleger.

- Folk setter pris på at vi er den tydeligste motstanderen til den borgerlige regjeringen. Ikke minst i kampen vår for profittfri velferd, der har vi flertallet i ryggen. Og selv om Arbeiderpartiet nå høres ut som Rødt i den saken, så vet folk at det er vi som de kan stole på i kampen mot velferdsprofitørene, sier Moxnes til Nettavisen.

- Hva tenker du om dere får et valgresultat på nærmere fem prosent?

- Hvis vi runder fire prosent i valget, så er det knallbra. Da sprenger vi også en symbolsk grense, sperregrensen, som blir kjempeviktig i stortingsvalget om to år. Hvis vi klarer det allerede i kommunevalget, er det innenfor rekkevidde i 2021, sier han, og legger til:

- Rødt er avgjørende for at venstresiden skal vinne makta i kommuner landet rundt.

FNB: - Velgerne ønsker et skifte

Andre partier, deriblant Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB), går også fram i augustmålingen, fra 4,1 til 4,4 prosent.

- Det interessante når det gjelder oss er at vi stiller liste i bare 11 kommuner. Når vi da er potensielt større enn både Venstre og KrF måned etter måned, så sier jo det mye om at velgerne også på landsbasis ønsker et skifte, sier Trym H. Aafløy, FNBs listetopp i Bergen, som onsdag er gjesteredaktør i Nettavisen, før han påpeker:

- Vi føler at vi har et stigende antall velgere i ryggen.

MDG flest usikre velgere

MDG ligger fortsatt høyt over valgresultatet for to år siden, men går noe tilbake i målingen, fra rekordresultatet i forrige måling på 5,8 prosent, til 5,4 prosent. Ifølge bakgrunnstallene i målingen er det imidlertid MDG som har flest usikre velgere (25 prosent).

Det vil si at partiet har fått flere usikre velgere nå enn de hadde i juni, da 9,8 prosent av deres velgere hadde satt seg på gjerdet og var usikre på om de vil stemme på partiet igjen.

Omtrent like mange usikre velgere har Frp (23,3 prosent). Men en del usikre velgere har også Arbeiderpartiet (18,9 prosent), Høyre (17,8 prosent) og KrF (15,4 prosent).

Minst usikre velgere har nå Rødt (0 prosent) og SV (6,7 prosent).

Bakgrunnstallene viser i tillegg at Frp siden valget i 2017 har mistet flest velgere til andre partier, Høyre og Senterpartiet - og Høyre flest til Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet har mistet flest velgere til Senterpartiet og SV, mens Venstre har mistet flest velgere til MDG og KrF flest til Senterpartiet og MDG.