Det er som kjent ingen skam å snu, og det har nå også fylkesrådet i Nordland gjort. Etter voldsomme reaksjoner på økte fergetakster, reduseres de nå til samme nivå som før nyttår.

Det er både et pinlig, og fornuftig tilbaketog.

Fornuftig fordi de sterke prisøkningene på mange måter var som å pisse i buksa; de løste fylkeskommunens problemer på kort sikt, men ville gjort dem enda større med tida.

Pinlig fordi de sterke protestene var noe våkne politikere burde kunnet forutse, og fordi de ekstra pengene man tok inn er småsmuler i et budsjett på flere milliarder kroner.

Les også: Det finnes ikke medier i Oslo som roper alarm om ferga til Arnøy, Dønna og Loppa

At de 25 innsparte millionene uteblir betyr heller ikke spesielt mye for samferdselsbudsjettet.

Der bruker fylkeskommunen store summer på å subsidiere de reisende. Slik sett var det her ikke snakk om økte fergetakster, men reduserte subsidier av de samme fergetakstene.

Den strekningen som får mest offentlig støtte er ferga mellom Træna og fastlandet. Der er hver billett ifølge NRK subsidiert med 2.380 kroner. Og det er ikke rekord.

Da kystbygda Tverfortlandet mistet fergetilbudet for noen år siden, subsidierte Nordland fylkeskommune skyssbåten man fikk som erstatning med 33.000 kroner pr. billett i en periode.

Nå er tallene for andre samband klart lavere - jo flere reisende som benytter et samband, jo mindre må hver billett tilføres fra fylket - og fergebilletter er ikke det eneste som subsidieres.

Hver billett til Operaen i Oslo subsidieres med 2.163 kroner. Altså nesten like mye som fergebilletten til Træna, og klart mer enn på andre fergesamband i Nordland.

Det kan være mange grunner til at et samfunn velger å subsidiere sine innbyggere.

Noe handler om å øke trivsel og velvære; gjøre samfunnet til et bedre sted å være. Noe handler om å investere i håp om framtidige inntekter, arbeidsplasser og kompetanse.

Les også: Nouriel Roubini forutså finanskrisen. Nå kommer han med ny, dyster spådom

Et sentralt forsvar for subsidierte ferger i distriktene er eksportverdien av det som produseres i mange små øysamfunn. En produksjon som på grunn av ressurstilgangen ikke kan skje andre steder.

Men ikke alle små øyer langs Nordlandskysten er Lovund eller Røst, også steder uten merkbar eksportverdi subsidieres, og det synes ikke å være noen sammenheng mellom størrelsen på subsidiene og eksportverdien.

Innlegget fortsetter etter meningsmålingen.

Varierer fergesubsidiene er det heller andre ting som avgjør. For eksempel er en av årsakene til at billettene til Træna er så dyre et lavt passasjertall og at den tøffe sjøen utenfor øya krever en større ferge enn antall passasjer skulle tilsi.

Også en stor del av fergesubsidiene bunner derfor i ønsket om å gi folk det gode livet, ved at de kan bosette seg der de vil. Mens samfunnet tar store deler av de ekstra kostnadene det medfører.

Tross dette har fraflyttingen fra Nordland øke jevnt de siste tiårene.

Dette er del i en internasjonal megatrend; over hele verden flytter folk fra landsbygda og inn til byene. Tilnærmet uavhengig av tiltak for å stoppe utviklingen - eller fravær av slike.

Samme dag som fylkesrådet foretok sin retrett kom Indeks Nordland, som viser den største befolkningsnedgangen i Nordland på over 20 år. Samtidig som fylkets næringsliv går så det suser, og leverer stadig større verdier.

Les også: Røkke dropper planene om «Det store Blå»

Dette er et enormt paradoks, og får prosjektleder for styringsgruppen til Indeks Nordland, Erlend Bullvåg, til å konkludere med at de virkemidlene som til nå har vært brukt for å stoppe fraflyttingen «åpenbart ikke har fungert».

Opprøret rundt de økte fergetakstene dekker derfor over en dypere og viktigere debatt; virker denne type subsidiering av transportsamband etter hensikten?

Reduserer det fraflyttingen?

Kan alle fremdeles forvente å bo der de vil, mens storsamfunnet tar hoveddelen av de økte kostnadene?

Bør subsidiene differensieres ut fra hva det enkelte samfunn gir i verdier tilbake?

Denne debatten må tas, slik også andre tilsynelatende mislykkede virkemidler må vurderes på nytt. Etter de voldsomme protestene rundt reduserte subsidier til visse fergestrekninger tyder lite på at fylkesrådet er spesielt ivrig etter å gå inn i de vurderingene.

Les også: Alzheimer-gåten: – Enormt gjennombrudd

De burde de gjøre, ikke for å kunne øke prisene igjen, men for å få den nødvendige kunnskap til å kunne si om fergesubsidiene fører til lavere fraflytting eller ikke.

For hvis det vises seg at disse ressursene kunne vært brukt mer effektivt, er det noe vi trenger å vite om vi skal lykkes med å stoppe videre fraflytting fra vårt fylke.

Og det er som kjent ingen skam å snu - selv for den som har snudd før.