Gå til sidens hovedinnhold

Skal forby at nye gater oppkalles etter menn: – Dette tror jeg folk er drittlei av

– For at jenter og gutter skal kunne ha de samme drømmene og føle at de kan oppnå det samme, er dette viktig, sier byråd Katrine Nødtvedt (MDG).

Byrådet i Bergen vil neste uke vedta at ingen nye gater, plasser eller kommunale anlegg skal oppkalles etter menn før kjønnsbalansen er betydelig endret.

Ifølge byråd for kultur, mangfold og likestilling Katrine Nødtvedt (MDG) er det omtrent 90 prosent av gatene som er oppkalt etter menn, mens kun 10 prosent av gatene er oppkalt etter kvinner.

Den nye politikken fra byrådet har fått navnet «Prosjekt kvinnenavn».

Les mer: Her vil folk ha sykkelvei. MDG stemte imot: – Ligger åpenbart feil sted i byen

– Viktig

– For at jenter og gutter skal kunne ha de samme drømmene og føle at de kan oppnå det samme, er dette viktig, sier Nødtvedt til Bergens Tidende, som først omtalte forslaget.

Det har tidligere vært oppfordringer fra byrådet om å komme med forslag til kvinner som gater kan oppkalles etter. Ettersom det er såpass få nye gatenavn hvert år, foreslår byrådet at dette bør gjelde nye anlegg som for eksempel sykehjem, skoler, barnehager, lekeplasser, parker eller idrettsanlegg.

Stortingsrepresentant og bergenser Peter Frølich (H) mener byrådets politikk er «tåpelig», og at det faller inn i en ny bevegelse av identitetspolitikk - hvor ulike befolkningsgrupper skal stilles opp mot hverandre.

– Er det ikke som byråden sier at det er viktig at jenter kan drømme på samme måte?

– Da kaller man opp gater og torg etter dem som er forbilder. Uavhengig av hvilken hudfarge eller kjønn de har. Dette evinnelige jaget etter å plassere folk i bås etter identitetspolitiske markører er en uting, sier Frølich til Nettavisen.

Han mener dette er oppkonstruert problem.

Les mer: Opprop for å fjerne Churchill-statue møter kraftig motbør: – Ytterliggående vås

– Folk orker ikke dette tullet

– Det er ingen bergensere som går og kjenner på dette som noe problem i hverdagen. Likevel skal man konstruere motsetninger og problemer for å skape et bilde av en slags kvinnefiendtlighet i byen. Dette er politiske debatter jeg tror folk er drittlei av, sier han.

Frølich bruker et eksempel på en person som gikk bort i 2017, og var en rikskjent bergenser, nemlig Frank Aarebrot.

– Jeg tror mange bergensere kunne tenkt seg å kalle opp en gate etter Frank Aarebrot. Byrådet klarer å gjøre dette til kontroversiell kjønnskamp. Folk orker ikke dette tullet, sier han.

Byråd Katrine Nødtvedt slår tilbake mot Høyre-politikeren.

– Hvis det er prestasjoner alene som skulle talt for å bli hedret i bybildet så regner jeg med Frølich er klar for å foreslå noen mindre sentrale mannsskikkelser som vi kunne nedprioritert til fordel for viktige kvinner. Vi syns det vil være bedre å ha fokus på nye navnsettelser, men kan gjerne vurdere å endre eksisterende gatenavn om Frølich har noen gode forslag, sier hun.

– Mener byråden at det er mange jenter i Bergen i dag som ikke føler de kan oppnå det samme på grunn av få gater oppkalt etter kvinner?

Ja, representasjon betyr noe. Barna våre skal ikke gå rundt i Bergens gater og kun se gater oppkalt etter mannlige statsråder, konsuler og professorer. Kvinner har spilt viktige roller i historien, men deres bragder blir i mye mindre grad løftet frem.

Reklame

Bestselger: Slik får du kajakk til en tidel av vanlig pris