RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Skal gjøre slutt på au pair-hushjelpene

Foto: Schrøder, Tor Erik (SCANPIX)
Sist oppdatert:
- Hvis Norge bruker au pair-ordningen til å få billige filippinske hushjelper så er det absolutt nei.

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Marit Nybakk er soleklar når Nettavisen kontakter henne om au pair-ordningen som vi har omtalt tidligere. Nå vil hun engasjere seg i saken for å få en stopper på det hun mener er misbruk av en kulturinstitusjon.

- Au pairer må gjerne komme fra Filippinene, men da skal det være innenfor regelverket for au pair-ordningen, og i tråd med intensjonene bak ordningen, sier Nybakk.

Fra 2000 til 2011 har antall au pairer i Norge økt fra 461 til 1509 personer. Samtidig har andelen au pairer fra Filippinene økt til over 90 prosent. Kvinnene får 4000 kroner i måneden som au pairer i Norge. Ofte brukes pengene til å forsørge familien i Filippinene. Et land der staten har satt minstelønnen til rundt 30 kroner dagen (Lenke til side for offisielle minstelønner på nettsidene til arbeidsdepartementet på Filippinene)

Regjeringen strammer grepet


Justisdepartementet jobber nå med flere konkrete tiltak for å hindre misbruk av au pair-ordningen:

*Nye regler skal forhindre at personer som er gift, samboere eller har barn i hjemlandet, kan bli au pairer i Norge. Man ønsker med dette å sile ut de som blir au pairer for å forsørge familien hjemme.

*Det vil komme et forslag om nye regler om karantenetid for norske familier som bryter reglene for au pairer.

*Au pair-familiene vil bli pålagt å dekke hjemreisen for au pairene. Dette gjøres for å hindre at au pairen ikke skal ha råd til å reise fra en vertsfamilie som misbruker dem.

Du kan lese mer om Justisdepartementets arbeid på område i statsbudsjettet for 2012 her (trykk ctrl + f og skriv inn "au pairordningen" i det eksterne dokumentet) .

I tillegg har kommunalkomiteen på Stortinget foreslått å bevilge 3 millioner kroner til en informasjonsordning for au pairer som får problemer med sine vertsfamilier.

Sjekk innstilling fra kommunalkomiteen her (forslaget litter under 4.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter)

Nettavisen skrev sist uke om au pairer som i realiteten jobber som hushjelper, og som jobber langt utover regelverket i au pair-ordningen.

Var kulturutveksling
- I begynnelsen var dette en ordning mellom land som var noenlunde økonomisk jevnbyrdige. I dag er det en bakdør inn i det norske arbeidsmarkedet. Norske myndigheter vil ikke ha ufaglært arbeidsinnvandring. Samtidig er det et stort behov for dette. De filippinske kvinnene er ofte profesjonelle hushjelper som reiser rundt i verden, sier Lene Løvdal, som er prosjektleder i Juridisk rådgivning for kvinner, til Nettavisen.

Hun leder et prosjekt som skal bedre kunnskapene til innvandringskvinner om deres rettigheter.

Les egen sak: - Jobber 12 timer om dagen for 4000 i måneden

Les Gunnar Stavrums kommentar: Dobbeltmoralsk om au pairer

- Et absolutt nei
- Da jeg var au pair i Paris, passet jeg to barn mellom klokken 13 og 18, og gikk på universitetet og lærte språk om dagen. Jeg bodde i huset og var en del av familien. Det er slik ordningen skal være. Au pair-ordning er ikke en jobb. De er ikke ansatte. Det er en internasjonal ordning for kulturutveksling som gjør at unge mennesker kan reise til andre land og lære språk, sier Nybakk.

- Hvis norske familier trenger en hushjelp, får de ansette hushjelper med skikkelig lønn. Ikke skaffe seg en au pair og betale 4000 kroner i måneden, sier hun.

Regelverket for arbeidstakere utenfor EØS

I dag må borgere fra utenfor EØS søke om arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. På nettsidene til Utlendingsdirektoratet står det at man kan søke om oppholdstillatelse på fire grunnlag:

  • Oppholdstillatelse som artist, musiker og kunstner
  • Oppholdstillatelse som sesongarbeider
  • Oppholdstillatelse som faglært
  • Oppholdstillatelse som au pair

I dag bruker mange filippinere au pair-ordningen som en bakdør for å jobbe i Norge. Denne gruppen er ikke faglært arbeidskraft og vil vanskelig kunne få opphold innenfor noen av de andre tre kategoriene.

Ekstern lenke: UDIs hjemmeside

Innenfor dagens regelverk betyr det i realiteten at filippinske kvinner ikke får komme til Norge for å jobbe. Årsaken er at ufaglært arbeidskraft utenfor EØS som hovedregel ikke får oppholdstillatelse i Norge.

- Men her har du altså mange norske familier som trenger hjelp, og mange utenlandske arbeidere som er villige til å jobbe for 4000 kroner i måneden, og som på den måten forsørger sine familier i hjemlandet. Skal ikke disse få en mulighet til å jobbe i Norge?

- Ja, men da må vi jobbe for at de skal få norske lønninger, ellers blir det sosial dumping.

- Vi skal ikke importere billig arbeidskraft. Vi bør heller jobbe for en utviklingspolitikk og en global utjevning som gjør at de får et bedre liv i hjemlandet. Det er ikke enkelt for foreldre å reise fra barna sine for å jobbe i et land langt borte. I tillegg står vi i fare for å tappe disse landene for kompetent arbeidskraft. Det gjelder særlig innenfor helsesektoren, sier Nybakk.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere