Skal på jobb og skole - får «sightseeing» i Oslo

Foto: BERTRAND BECHARD (MAXPPP)

Svenske Samres fikk ansvaret for å koordinere transporten av funksjonshemmede i Oslo. Brukerne selv har mistet tålmodigheten.

06.09.11 16:43

Åtte måneder etter at transportordningen for funksjonshemmede i Oslo kommune ble lagt om, er misnøyen blant brukerne fortsatt stor.

Les også: - Jeg er mamma, og jeg er forbanna

Det er det svenske firmaet Samres som siden 1. januar har koordinert TT-reisene i Oslo. Ifølge Norges Blindeforbund Oslo er ordningen svært uforutsigbar, forsinkelser er vanlig, og det er ofte misforståelser med adresser. Brukerne opplever at Samres sliter med manglende lokalkunnskap i Oslo.

- Ingen tillit
- Norges Blindeforbund Oslo har ingen tillit til Samres og erfaringen er at de ikke klarer å gjøre den jobben de er leid inn til å gjøre. Til det får vi altfor mange tilbakemeldinger om uteblitte biler, forsinkelser og for tidlig ankomne, sier fylkessekretær Aina Kaupang i Norges Blindeforbund Oslo til Nettavisen.

- Brukere opplever sightseeingturer turistnæringen ville vært misunnelig på, men som er lite effektive når man skal på jobb eller skole, fortsetter hun.

På den samme ruta kan det ligge brukere både på Ekebergsletta og i Sporveisgata. Med så vidt forskjellige stoppesteder, kan det ta lang tid å komme dit man skal.

- Vi har nå en stor kontingent av medlemmer som ikke lenger er i stand til å skjøtte sine forpliktelser overfor arbeidsgiver og skole. På et eller annet tidspunkt blir dette et alvorlig problem for den enkelte. Selv hos en tålmodig arbeidsgiver vil dette til slutt få konsekvenser. Vi risikerer at folk går glipp av karrieremuligheter, kanskje til og med setter sin stilling på spill, sier Kaupang.

Foto: Norges Blindeforbund

Hun understreker at Blindeforbundet ikke er motstander av selve samkjøringsmodellen, dette at en minibuss henter flere brukere på én runde. Men hun sier begrensningene som er lagt på modellen skaper problemer.

For tidlig og for sent
- Det er den manglende fleksibiliteten og uforutsigbarheten som er problemet. Det er for eksempel ikke åpnet for direktekommunikasjon med sjåfør, noe som kunne gjort det mulig å avklare misforståelser. Og folk kan like gjerne bli hentet for tidlig som for sent, sier hun.

- Oslo kommune har besluttet å tolke forskriftene til TT-ordningen slik at dersom en bruker bestiller transport til 07.30, så kan kjørekontoret flytte på dette tidspunktet til 07.15 eller 08.15. I teorien skal brukeren da få beskjed om dette under samtalen med kjørekontoret, men dette skjer sjeldent. I tillegg har da sjåføren lov til å være 15 minutter forsinket eller for sen. Dette innebærer i praksis at når du har bestilt transport til 07.30, så kan du bli hentet et sted mellom klokka sju og åtte. Norges Blindeforbund Oslo mener det er på høy tid at bystyret vurderer TT-forskriften på nytt, og dette er også varslet påbegynt i 2012, sier Kaupang videre.

Brukere opplever sightseeingturer turistnæringen ville vært misunnelig på, men som er lite effektive når man skal på jobb eller skole.

Blindeforbundet har eksempler på medlemmer som har blitt hentet inntil to timer etter oppsatt tid, og de har også eksempler på at folk er blitt hentet en time før oppgitt tid.

Blant brukerne er det også selvstendig næringsdrivende.

- En av disse frykter nå å miste kundekretsen på grunn av den upålitelige transportordningen.

- Pakker som kjøres rundt
Magnhild Sørbotten i Norges handikappforbund bekrefter at misnøyen med Samres og den nye TT-ordningen er stor.

- Det er mange slike historier. I bunn og grunn handler det om menneskeverd. Skal funksjonshemmede være pakker som kjøres rundt i Oslo? Hvorfor skal vi akseptere at en kjøretur som burde ta 20 minutter tar 2,5 time? sier hun.

- Politisk velvilje, men går for tregt
Talsperson for Handikappede barns foreldreforening, Gunn Elisabeth Myhren, forteller om de samme tilstandene. Hun snakker på vegne av mange foreldre når hun stiller seg kritisk til TT-ordningen:

- Det fungerer ikke. Vi jobber beinhardt med saken. Vi opplever at det er politisk vilje, men det går bare så tregt, sier hun til Nettavisen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Politikerne vet ikke hva de har satt anbud på. Jeg stiller spørsmål ved anbudskompetansen, ikke anbudet i seg selv. Målet med å konkurranseutsette og legge ordningen ut på anbud var å spare 4 millioner. Isteden er det brukt 29 millioner mer i første halvår. TT-ordningen er for komplisert til å fungere skikkelig. Hovedkontoret i Sverige kjenner ikke til kjøremønsteret i Oslo, samtidig bestilles det reiser ved ett kontor, som deretter kan bli lagt over på et annet kontor som endrer kjørerutene.

Når det gjelder hvem som har ansvaret, er Myhren klar:

- Vi har veldig dårlig erfaring med firmaet i Sverige. Men det er Oslo kommune som er ansvarlige og må ta grep.

- Jeg kan ikke skjønne at det skal ta 10 måneder å få gjort noe med en ordning som åpenbart ikke fungerer, der det er veldig funksjonshemmede barn som må leve med den. Det virker som om man ikke vil ta fatt i kjernen av problemet, som er strukturen i hvordan ordninger er lagt opp. Til sammenligning klarte man å snu Adecco-saken på to dager, mens man bruker enormt med tid på å gjøre noe for disse barna. Det er svært beklagelig, konstaterer hun videre.

- Barna er borte i timevis
Tirsdag formidlet Nettavisen Ann Kristin Simonsens erfaringer med TT-ordningen. Hun er mor til Fredrik som omfattes av ordningen, et opplegg som på langt nær fungerer i praksis. Simonsen forteller om store praktiske og psykiske konsekvenser for både henne og sønnen.

Jeg skulle likt å se hvordan det hadde blitt mottatt om noen fremmede hadde hentet et funksjonsfriskt barn i barnehagen og latt det være borte i noen timer. Det hadde blitt ramaskrik.

Myhren bekrefter at historien ikke er unik:

- Strukturen i ordningen er for dårlig: Det er for lite biler og sjåfører, de som sitter og bestiller er ikke kjent med kjørefunksjonen, og det er for mange selskaper involvert. Foreldrene har ikke kontakt med sjåførene som kjører barna deres, og vet ikke når de kommer hjem. Barna kommer ikke på skolen når de skal, og må forholde seg til nye sjåfører hele tiden. Det skaper utrygghet, forteller hun og eksemplifiserer:

- Man har hatt grelle eksempler med denne ordningen, der barna er borte i timevis uten at foreldrene vet hvor de er. Det er snakk om barn uten språk, som ikke kan kommunisere selv. Jeg skulle likt å se hvordan det hadde blitt mottatt om noen fremmede hadde hentet et funksjonsfriskt barn i barnehagen og latt det være borte i noen timer. Det hadde blitt ramaskrik.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Konsekvensene av TT-trøbbelet er både praktiske og psykiske.

- Foreldrene blir stresset av å ha det slik. Det er ikke biler tilgjengelig, de aner ikke hvem som skal kjøre barnet deres, de vet ikke når barna kommer hjem. Det er en taxiordning som ikke fungerer i det hele tatt. Jeg mener ikke at ordningen skal omfatte å pleie våre barn, men den skal kunne gjøre slik at barna blir kjørt fra a til å og at foreldrene vet hvor de befinner seg.

- Dette er byråkratisk surr
Myhren forteller at hun selv har vært med i bilen, og underveis fikk sjåføren melding om syv ulike turer til syv ulike adresser i Oslo. Sjåførene blir omdirigert mens de allerede er på en tur.

- Hvorfor barna ikke kan ha en eller et fåtalls faste sjåfører, begriper jeg ikke, utbryter Myhren, og legger til:

- Det jeg synes er verst, er at ordningen ikke er tilrettelagt. Det er ikke snakk om penger, det er snakk om organisering. Bare det å ikke ha en eller et fåtalls sjåfører å forholde seg til og gi beskjed til om barnet er sykt for eksempel, er bare rot. Dette er byråkratisk surr.

Lover at TT-ordningen skal bli bedre
- Byrådet er svært opptatt av at denne ordningen skal fungere og vi følger den nøye opp, forsikrer byrådssekretær for helse og eldre, Cecilie Brein (Frp) , til Nettavisen.

Hun mener mange av de eksemplene som er beskrevet stammer fra tidligere i år og at ting nå går mye bedre.

To minutters forsinkelse
Hun sier byrådet holder tett kontakt med brukerorganisasjonene og at det føres en statistikk over utførte reiser. Denne statistikken er verifisert av KPMG. Den viser ifølge Brein at gjennomssnittforsinkelsen er på 2 minutter og at 90 prosent av reisene tar under 30 minutter. Det ligger også inne i systemene at ingen reise skal ta 15 minutter lengre enn dersom man hadde kjørt alene.

Brein sier det er vurdert slik at det ikke er juridisk grunnlag for å si opp kontrakten med Samres. Derimot peker hun på noen av utfordringene som har vist seg etter den nye TT-ordningen, nemlig at de bystyrevedtatte forskriftene tar for lite hensyn til at det er stor forskjell på brukerne og at man ikke rakk å kartlegge alle de individuelle behov før den nye ordningen måtte på plass. Dette er imidlertid gjort nå.

Byrådet er svært opptatt av at denne ordningen skal fungere og vi følger den nøye opp.

- Dette er en mangfoldig gruppe, og i dag er TT-forskriften for vid. Derfor skal vi endre den i samråd med brukerorganisasjonene og vi vil spesielt fokusere på en egen ordning for de mest sårbare gruppene med funksjonshemmede barn, sier hun.

Kjenner seg ikke igjen i kritikken
Administrerende direktør Bjørn Falk i Samres sier de ikke kjenner seg igjen i mye av den kritikken som brukerorganisasjonene kommer med gjennom Nettavisen.

Han utelukker ikke at det kan oppstå misforståelser mellom operatørene på Samres og brukerne i Oslo, men sier Samres har operatører som både snakker og forstår norsk. Han sier videre at de jobber hardt for å være gode på lokalkunnskap i Oslo. Operatørene sitter fysisk på Samres' ulike kontorer i Sverige.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.