*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Skal Parisavtalen redde verden må den reformeres

Frp er med i klimakampen:

Verdens mest kjente klimaaktivist, Greta Thunberg, talte til forsamlingen på klimatoppmøtet i Madrid. Frps energipolitiske talsperson, Terje Halleland

Verdens mest kjente klimaaktivist, Greta Thunberg, talte til forsamlingen på klimatoppmøtet i Madrid. Frps energipolitiske talsperson, Terje Halleland (innfelt), mener Parisavtalen må reformeres, og at utslippsgiganter som Kina og India slipper for billig unna. Foto: (AP/NTB scanpix)

Samtidig som Norge og Europa kutter klimagassutslipp i et rekordtempo, får folkerike land som Kina og India fortsette utslippsfesten i et tiår til.

Av Terje Halleland, energipolitisk talsperson, Fremskrittspartiet

Når klimaeffekten av dyre nasjonale tiltak i Norge blir spist opp med over 100-gangeren av den asiatiske utslippsveksten, må vi våge å gi beskjed til verdenssamfunnet om svakhetene ved Parisavtalen.

Klimakrav til Elvestuen

Klimatoppmøtet i Madrid startet forrige uke. I den forbindelse stilte Fremskrittspartiet og jeg tre klimakrav til statsråd Ola Elvestuen:

1). Adresser manglene ved Parisavtalen som tillater land som Kina og India å fortsette med kraftige utslippsøkninger frem mot 2030.

2). Ingen innføring av nye særnorske forpliktelser.

3). Start samtaler for et globalt fellesmarked for kvotekjøp.

Les også: Norge flyr inn 44 politikere og byråkrater til klimatoppmøtet i Madrid. Her er prislappen

Disse kravene ble umiddelbart avvist av klima- og miljøministeren, og illustrerer på mange måter problemene ved hele klimadebatten. Vi har blitt så flinke til å pålegge oss selv overambisiøse mål, slik at vi glemmer å se det store bildet.

Avtalens kjerne

Det første kravet er svært viktig da det berører selve kjernen ved Parisavtalen.

Avtalen forplikter i stor grad europeiske land til å kutte i sine utslipp, mens flere av de mest folkerike landene i verden slipper unna forpliktelser det neste tiåret. Dersom Kina øker sine utslipp med samme vekstrate som de siste ti årene, vil landet med Parisavtalen i ryggen kunne øke sine utslipp med hele 35 prosent frem mot 2030, tilsvarende mer enn 60 ganger hele Norges utslipp.

Samtidig skal europeiske land i den samme perioden kutte utslippene med over 43 prosent i kvotepliktig sektor.

Kinesisk kullkraft

Den kinesiske utslippsveksten er i stor grad drevet av landets stadig mer utbredte nettverk av svært forurensende kullkraftverk. Lignende utvikling finner vi i blant annet India, der utslippene er forventet å øke med 88 prosent frem mot 2030.

Les også: Kinas nye super-kraftverk: Spyr ut seks ganger Norges totale klimautslipp

Man trenger ikke å være klimaforsker for å se at denne veksten ikke er forenelig med Parisavtalens målsetning om at den globale temperaturen ikke skal overstige 1,5 grader.

Artikkelen fortsetter etter målingen.

Krav nummer to omhandler viktigheten av at Norge og Europa ikke nok en gang velger å pålegge seg selv urimelige klimakrav.

Fra flere hold har det i forkant av klimatoppmøtet blitt sagt at Norge står klare til å oppjustere sitt ambisjonsnivå til 55 prosents utslippskutt innen 2030, så lenge EU melder inn samme ambisjon.

Les også: Greta Thunberg i ekstase etter kåring i Time Magazine: Er årets person 2019

Mer enn bare Norge

Når utslippsgigantene i Asia ikke forplikter seg til kutt det neste tiåret, vil det derimot være meningsløst å øke ambisjonsnivået i Norge og Europa enda mer.

Dette vil ikke føre til annet enn storstilt utflagging av bedrifter, tap av arbeidsplasser og karbonlekkasje i form av at utslippene bare flyttes til andre land utenfor Europa.

Det tredje kravet tar til orde for at det opprettes et globalt fellesmarked for kvotekjøp. Det europeiske kvotesystemet viser hvordan markedsmekanismene kan benyttes for å få til effektive kutt av klimagasser, og bør fungere som et forbilde for resten av verden.

Les også: Putter du dette i handlekurven på svenskehandel, sparer du flere tusenlapper på ett innkjøp (+)

Når kun åtte prosent av dagens klimagasser er bundet opp av et kvotesystem, bør et slikt system innføres som en del av Parisavtalen på et globalt nivå.

Hvis Parisavtalen er utformet med den hensikt å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, må avtalen med andre ord reformeres.

- Vi må våge å si fra

Når klimaeffekten av dyre nasjonale tiltak i Norge blir spist opp med over 100-gangeren av den asiatiske utslippsveksten, må vi våge å gi beskjed til verdenssamfunnet om svakhetene ved avtalen.

Hvilken annen arena er bedre egnet for en slik beskjed, enn klimatoppmøtet i Madrid?

Les også: Greta Thunberg kritiserer Erna Solberg for norsk oljepolitikk

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag