– Vi har prinsipielle betenkeligheter mot boksene, sier samferdselsminister Jon Georg Dale til NAF-magasinet Motor.

På 28 veistrekninger landet rundt er det satt opp fotobokser som måler gjennomsnittshastigheten over flere kilometer. Kjører du for fort, blir du fotografert – og får tilsendt bot.

Les også: Her blir flest tatt av fotoboks

– Det er et element av overvåkning i dette. Derfor har vi prinsipielle betenkeligheter, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) til Motor.

Dale opplyser at Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen og politiet gå gjennom bruken av såkalt streknings-ATK med mål om at det skal bli færre strekninger med kontroller.

Tor André Johnsen, som er Fremskrittsparti-medlem i transportkomiteen på Stortinget, mener det finnes andre virkemidler som er «minst like effektive» som fotobokser, blant annet romlefelt mellom kjøreretningene, midtrekkverk, utbedring av terrenget langs veiene, og ved å bygge firefeltsveier.

Les også: Slik skal de stenge dieselbilene ute

- Det er ingen andre tiltak som har like god virkning, unntatt firefeltsveier, sier forsker på trafikksikkerhet på TØI, Rune Elvik til Motor.

Han viser til at firefeltsveier koster 100 ganger så mye som å sette opp kameraer.

– Derfor er streknings-ATK et bedre tiltak enn fire felt, sier Elvik, som altså er svært uenig med de to Frp-politikerne.

Les også: Tatt i samme fotoboks tre dager på rad!

I fjor betalte norske bilister nær 200 millioner kroner i fotoboksbøter.

Både målt i antall anmeldelser, forenklede forelegg og kontroller var det fotoboksen i Rælingstunnelen mot Lillestrøm på riksvei 159 som i 2018 tok flest aggressive trafikanter. Denne fotoboksen sanket inn hele 11,6 millioner kroner i fjor.

På andre- og tredjeplass følger fotoboksen på E18 ved Svartskog mot Oslo og boksen på riksvei 4 ved Åneby i Nittedal. Disse sto for henholdsvis 7,5 millioner og 6,5 millioner kroner.