Innvandring, islam, integrering, hijab, burkini og fremmedfrykt. Viktige tema Nettavisens muslimske bloggere fra Iran og Irak skriver om hver eneste uke. Muslimer som har synliggjort at det finnes sekulære (ikke-religiøse) muslimer, eks-muslimer og kulturelle muslimer og som har tatt innvandrings- og integreringsdebatten ett skritt videre.
Det hele startet for et knapt år siden med blogginnlegg fra Mina Bai, Walid al-Kubaisi og Mahmoud Farahmand. I løpet av dette året har Nettavisens meningsbærende bloggere blitt hyllet, utskjelt og truet.
- Jeg mener at disse bloggere har ført innvandrings- og islamdebatten et sjumilssteg videre. Ikke bare gir de oss økt innsikt, de utvider også rommet for hva som er lov å si i en saklig diskusjon, mener nyhetsredaktør Erik Stephansen.
Les også Erik Stephansen: - Norges viktigste stemmer
- Min religion
Mina Bai (48) kom fra Iran til Norge som 22-åring i 1994. Hun startet etter hvert å engasjere seg i samfunnsdebatten. Først med to bøker. Deretter med en rekke innlegg.
Artikkelen fortsetter under bildet.
- I 2014 var det vanskelig å snakke om kultur og religion, og jeg hadde et kritisk blikk på dette. Dermed ble ikke tilbakemeldingene veldig gode. Jeg ser en positiv utvikling nå. Før var det rene heksejakten, hvis jeg skrev noe om islam. Jeg ble uglesett. Mange kvier seg fortsatt for å involvere seg i innvandrings- og islamdebatten. Men dette er min kultur og min religion, jeg må få snakke om den, sier Mina Bai til Nettavisen.
Hennes mest leste innlegg «Muslimer med særkrav» har hele 347.000 sidevisninger. Det tar utgangspunkt i en muslimsk mor som ikke vil selge lodd for sin sønns fotballag, da hun mener dette er å regne som gambling. Noe islam forbyr. I innlegget skriver norsk-iranske Mina blant annet:
«Det er disse barna som blir diskriminert. De blir utestengt fra fotball, svømming og det som er gøy for barn, på grunn av foreldrenes religiøse fanatisme. Disse barna lærer veldig fort at de er annerledes. Det er disse barna som i fremtiden vil slite med identitetsspørsmål.»
Rop om integrering i 30 år
På samme tidspunkt startet Walid al-Kubaisi (58) å skrive for Nettavisen. Han kom til Norge i 1986, er født i Irak og utdannet sivilingeniør fra Bagdad. Nå jobber han som forfatter, skribent og samfunnsdebattant. Tidligere i år ble han tildelt Fritt Ords honnør, sammen med Loveleen Brenna for «innspill i innvandrings- og integreringsdiskusjoner (...) sekulære (ikke-religiøse) premisser, og bidratt til nyansering og vitalisering av mangfoldsdebatten.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Walid al-Kubaisi er blant røstene som lenge har advart mot politisk islam på fremmarsj i Europa. I 2010 sto han bak en dokumentarfilm om Det muslimske brorskapet, deres ambisjoner og innflytelse i Europa.
- Nordmenn har begynt å oppleve en angst når de ser muslimer på gata. Nå har jeg vært i Norge i 30 år. Det har vært 30 år med rop om integrering og debatter om ytringsfrihet og islam. I stedet for at debatten løser et problem, har den gjort det hele mer innviklet. For debatten tar utgangspunkt i at muslimer er religiøse vesener, at de ikke kan tenke som selvstendige vesener. Det er en tabbe, sa al-Kubaisi til Nettavisen i forbindelse med «Det store intervjuet» tidligere i år.
I februar skrev al-Kubaisi innlegget «Lars Gule, Storhaug og islams krise»
«Det finst eit mangfald av tolkingar innanfor islam. Men når ein vil sjå kva framtid som er knytt til denne religion i Europa, må ein vera realistisk. Islam er ikkje spastisk. Eit mindretal av norske muslimar går i moskeen kvar veke.»
Kjenner seg ikke igjen
Mahmoud Farahmand (37) har blogget for Nettavisen siden januar. Han og familien kom til Norge fra Iran da Mahmoud var åtte år. Nå er han talsperson for LIM-nettverket (likestilling, integrering, mangfold), Høyre-politiker i Porsgrunn og jobber med sikkerhet og beredskap i Jernbaneverket i tillegg til å skrive innlegg for Nettavisen. Han har blant annet har gått i bresjen for et forbud mot hijab på barneskoler.
Artikkelen fortsetter under bildet.
- Jeg valgt å skrive for Nettavisen fordi jeg vurderte NA som en avis som ga hadde vist seg å være en meningsbærende avis i integrerings- og innvandringsdebatten. For meg var det også viktig å få et større nedslagsfelt, sier Mahmoud Farahmand til Nettavisen.
Les også: - Det ropes for lett opp om rasisme i Norge
- Mitt engasjement i samfunnsdebatten er i stor grad preget av at jeg ikke kjenner meg igjen i fremstillingen av muslimer og minoriteter i Norge, være seg fra den ene eller den andre siden. Vi trenger en samfunnsdebatt der flere enn religiøse trossamfunn taler minoritetenes sak, og hvor mangfoldet av minoriteter representeres. Jeg mener at dette vil bidra til å nyansere debatten.
Farahmands innlegg «Vi har tillatt fanatisme», som ble skrevet i mars, er et av hans mest leste innlegg.
«Det er på tide å innse at en naiv og til dels mangelfull integreringspolitikk er noe av årsakene til den terror vi bevitner i hjertet av Europa. Gjennom å likestille alle verdier har vi tillatt det meste, og dermed gitt gode betingelser for utvikling av parallellsamfunn. I disse parallellsamfunnene har fanatisme fått gode vekstvilkår, godt ledet av enkeltindivider som representerer makt og myndighet.»
Ikke politisk korrekt
I mars ble Lily Bandehy (67) en del av Nettavisens stall av bloggere. Hun kom til Norge fra Iran i 1988. Hun er utdannet både lærer og psykiatrisk sykepleier. Hun har gitt ut flere bøker og tar nå del i samfunnsdebatten via sin blogg hos Nettavisen.
- Jeg var aktiv under sjahen av Iran og Khomeini og jeg har vært frihets- og kvinneaktivist fra ung alder. Etter at jeg kom til Norge la jeg merke til at alt er ikke som jeg trodde. Det er ikke likestilling i mange innvandrerfamilier. I løpet av årene i Norge fant jeg ut at likestilling, homofiles rettigheter, barnerettigheter og diskriminering var aktuelt også i Norge, blant annet fordi det er en økning av innvandrere med muslimsk bakgrunn og det kommer flere moskeer med innflytelse på samfunnet og politikken, sier Bandehy til Nettavisen.
Bandehy føler seg stemplet på grunn av sine innlegg.
- Godtro nordmenn aksepterer alt under religionsfrihet uten å vite nok om islam som en politisk ideologi og som religion. Jeg har blitt stemplet fordi jeg har sterke meninger og ikke er politisk korrekt. Jeg er bekymret på ytringsfrihetens vegne. Jeg kan ikke akseptere at andre forsøker å sensurere meg. I Nettavisen kan jeg dele mine erfaringer og kunnskap med leserne.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Lily Bandehys mest leste innlegg heter «Nordmenn, de er rasister». I innlegget skriver hun om flere episoder hvor ordet rasist blir misbrukt.
« På jobben sier rengjøringsmannen til meg «De er rasister. De sier at jeg ikke vasker godt under skrivebordet og på hjørnet.»Han rister på hodetog repeterer«Nordmenn, de er rasister.»
Jeg kan fortelle om og beskrive hundrevis av episoder hvor folk kaller hverandre rasister for den minste ting, spesielt hvis en av partene er norske.I de siste årene har ordet rasist blitt brukt så mye i ulike sammenhenger at det har mistet sin betydning.»
Misforstått støtte til nikab
Shahram Shaygani (48) kom til Norge i 1988 som asylsøker fra Iran. Han er leder for Senter for Sekulær Integrering og er utdannet lege fra UiO, spesialist i psykiatri, rus- og avhengighetsmedisin og utdannet psykoanalytiker. Shaygani har akkurat startet å blogge for Nettavisen.
- Jeg opplever at man får et veldig ensidig bilde av muslimer i Norge, jeg skriver for å vise at vi snakker om en heterogen gruppe. Jeg vil finne ut: hvordan kan vi muslimer eller ikke-muslimer leve sammen i Norge? I en tid debatten blir mer og mer polarisert, sier Shahram Shaygani til Nettavisen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Så langt har han blant annet skrevet innlegget «Nikab, den misforståtte frigjøringen».
«De som støtter bruk av Nikab har glemt en viktig ting: ansiktets betydning i kommunikasjonen . Ansiktet er beriket med mange små og mellomstore muskler som er godt forsynt med nervefibrer. I et komplekst og fascinerende samspill mellom disse musklene og hjernen, uttrykker ansiktet mange forskjellige kommunikative signaler. Mennesket er utstyrt med spesielle hjerneceller; speilnevroner, som har som oppgave å lese og tolke blant annet ansiktsuttrykket til en annen, en funksjon som er sentral for å kunne sette seg inn i den andres psykologiske ståsted.»
De nyeste innleggene til Nettavisens bloggere finner du på nabloggerne.blogg.no.