Gå til sidens hovedinnhold

Skattereform i Colombia utløste blodig kaos: - Et stort nederlag for Norge

Norge har brukt masse ressurser på forsoning og fred i Colombia. Nå står alt på spill.

Flere titalls personer har blitt drept etter at colombianere tok til gatene for å protestere mot president Ivan Duques forslag om å øke skattene midt i pandemien. Norge fordømmer nå den overdrevne voldsbruken.

- Norge er bekymret over det som skjer i Colombia nå og vi fordømmer den overdrevne bruken av vold. Våre tanker går til familie og venner av de som har mistet livet. Det som startet som fredelige demonstrasjoner mot en skattereform, har resultert i flere titalls døde og flere hundre skadde, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Jens Frølich Holte, i en uttalelse til Nettavisen.

Skattereformen gikk ut på å ytterligere skattlegge offentlige tjenester, bensin, pensjon og inntekt. Forslaget ble trukket etter noen dager, men da var den kollektive frustrasjonen allerede sluppet løs.

Les også: Roper varsko: - Kan føre til dårligere korona-vaksiner

Siden 28. april har tusener av colombianere daglig protestert og demonstrert mot myndighetene. Demonstrasjonene startet i storbyene, men har nå også spredd seg til landsbygda.

Demonstrantene har blitt møtt med vannkanoner, tåregass, gummikuler og skarpe skudd avfyrt av det brutale sikkerhetspolitiet.

- Det rant over for colombianerne

Så langt er et trettitalls mennesker drept. I tillegg er mange titalls mennesker forsvunnet på mystisk vis. Kvinner er blitt voldtatt og flere hundre demonstranter er arrestert.

- Vi ser en regjering som overreagerer med altfor sterk vold mot det som i utgangspunktet er en fredelig demonstrasjon mot forslaget om en ny skattereform. Forslaget er riktig nok trukket tilbake, men ville ha pålagt nye skatter på så godt som alle mennesker, og særlig de fattige. Det gjorde at det rant over for colombianerne som nok en gang tok ut i gatene, sier generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, til Nettavisen.

- De ble møtt med skarpe våpen og utbredt bruk av vannkanoner og tåregass. Vi teller flere titalls drepte og mange som har forsvunnet, sier Egenæs.

Les også: - Krigen er over. Trump har vunnet

Generalsekretær i hjelpeorganisasjonen Caritas Norge, Martha Rubiano Skretteberg, sier at dårlig oppfølging av fredsavtalen mellom FARC-bevegelsen og myndighetene, dype forskjeller mellom fattige og rike, korrupsjon og dårlig behandling av minoriteter har skapt en kollektiv frustrasjon mot myndighetenes manglende innsats til å bedre forholdene for landets fattige.

- Pandemien har forsterket utviklingen, men manglende implementering av fredsavtalen gjør at disse protestene ville ha kommet uansett, sier Skretteberg til Nettavisen.

- Tall fra det offisielle statistiske byrået i Colombia, DANE, viser at nesten en fjerdedel av husholdningene har måttet redusere antall daglige måltider fra tre til to under pandemien. Folk sulter, sier Skretteberg som er født, oppvokst og utdannet i Colombia.

Skretteberg sier at landbrukssektoren i Colombia er spesielt hardt rammet.

- Denne historiske fredsavtalen fra 2016 ga mye håp til colombianere, men den har ikke blitt implementert som planlagt. Situasjonen har blitt mye verre for befolkningen. Fredsavtalen skulle sørge for bedre fordeling av dyrkbar jord på landsbygda. Men tallene viser at fem prosent enten eier eller kontrollerer 80 prosent av den dyrkbare jorden. Mange så for seg at fredsavtalen skulle sikre en bedre utjevning og fordelingen av jordrettighetene, men det har ikke skjedd, sier hun.

- I tillegg har arbeidsledigheten vokst og fattige colombianere har begrenset tilgang til landets private helsevesen under pandemien. De rike har råd til å få behandling mot korona på sykehusene, men det har ikke de fattige. Dette har skapt mye sinne og frustrasjon blant vanlige colombianere. Nå krever de at myndighetene handler, sier Skretteberg.

- 31 drap og 87 forsvinninger

Skretteberg sier det er dokumentert en rekke alvorlige menneskerettighetsbrudd fra myndighetenes side i tidsperioden 28. april til 4. mai. Hun trekker fram 31 dokumenterte drap, 87 forsvinninger, 1220 sårede, 18 alvorlige øyeskader (truffet med gummikuler og tåregasspatroner), 9 voldtekter og hundrevis av alvorlige arrestasjoner.

- Situasjonen er veldig alvorlig. Volden eskalerer, og mange demonstranter har blitt såret og drept. Det har vært flere drap på representanter og ledere fra sivile organisasjoner og på tidligere FARC-soldater. Når den fattige befolkningen føler seg truet, er det fare for at de går over til væpnede grupper som narkotikakartellene eller grupperinger fra FARC-bevegelsen som ikke godtar vilkårene for fredsavtalen. Hvis fattige ungdommer ikke får hjelp og beskyttelse fra myndighetene, er det veldig enkelt for væpnede grupper å rekruttere dem, sier Skretteberg.

Les også: Tysk politi om Madeleine-saken: - Vi har fått enda mer bevis

SV-leder Audun Lysbakken har engasjert seg i situasjonen i Colombia, og har sendt et skriftlig spørsmål til utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) og spurt om regjeringen vil fordømme voldsbruken til colombianske myndigheter.

- Overgrepene som demonstrantene i Colombia har blitt møtt med, er rystende. Situasjonen i landet er nå svært kritisk, og krever at det internasjonale samfunnet kommer på banen med en tydelig fordømmelse av voldsbruken og menneskerettighetsbruddene vi har sett de siste ukene. Norge har, gitt sin rolle i den colombianske fredsprosessen, et spesielt ansvar for å følge opp situasjonen, skriver Lysbakken i en sms til Nettavisen.

UD: - Urovekkende

Norske UD oppfordrer alle parter i Colombia til å forholde seg rolige, slik at volden ikke eskalerer ytterligere.

- Informasjonen fra FNs høykommissær for menneskerettigheter om overdreven maktbruk fra sikkerhetsstyrkene, inkludert bruk av skarp ammunisjon, er urovekkende. Det er viktig at alle anklager om overdreven maktbruk blir grundig undersøkt. Høykommissæren har en viktig rolle å spille i dette. Vi har kontinuerlig kontakt med colombianske myndigheter gjennom vår ambassade i Bogotá, og det er naturlig at det som nå skjer i Colombia vil bli tatt opp i den dialogen, sier statssekretær Frølich Holte.

Les også: Norges ambassade i India: - En fjerdedel av de ansatte er syke eller har vært smittet

- President Duques initiativ til nasjonal dialog for å løse krisen er et første steg. Men dialogen må føre til konkrete resultater som stanser voldsbruken og gjør noe med de underliggende årsakene til uroen. Derfor er dagens møte mellom myndighetene og representanter for demonstrantene viktig, sier Frølich Holte.

- Et stort nederlag for Norge

Flere hundre tusen mennesker ble drept under den 50 år lange konflikten i Colombia. I tillegg ble seks millioner mennesker drevet på flukt. Norge har vært involvert i freds- og forsoningsarbeid i Colombia i flere tiår, og var offisiell tilrettelegger (sammen med Cuba) for fredsforhandlingene som startet i 2012, og som endte med signering av fredsavtalen i 2016. Colombias daværende president Juan Manuel Santos ble tildelt Nobels fredspris i 2016 for innsatsen med fredsprosessen.

Norge har også deltatt sammen med den colombianske regjeringen og FARC i oppfølgingskommisjonen som hadde i oppgave å sikre at avtalen gjennomføres.

Skretteberg sier at tall fra Indepaz (Institutt for utvikling og fredsstudier) viser at 1000 lokale samfunnsledere og 267 tidligere FARC-soldater er blitt drept siden signeringen av fredsavtalen i 2016.

Skretteberg frykter at hele fredsavtalen er i ferd med å kollapse.

- Det er også en stor fare for at hele fredsavtalen vil kunne kollapse. Spørsmålet er om konflikten allerede er i gang igjen. Dette vil være et stort nederlag for Colombia og verdenssamfunnet, inkludert Norge som har investert så mye ressurser i fredsprosessen, sier hun.

- Vi i Caritas Norge ber om at voldsbruken opphører og at Norge stiller krav til colombianske myndigheter om at fredelige demonstrasjoner ikke møtes med uforholdsmessig sterke reaksjoner fra politi og militære. Norge nyter stor tillit, så jeg tror Norge kunne ha tilrettelagt for dialog i Colombia, sier Skretteberg.

Erkjenner at mye gjenstår

Statssekretær Frølich Holte sier at Colombia er godt i gang med gjennomføringen og implementeringen av fredsavtalen fra 2016, men erkjenner at det fortsatt er mye som gjenstår.

- Norge er en sentral aktør i Colombia, som politisk støttespiller, giver og garantistland i fredsavtalesammenheng. Colombia har tatt viktige skritt for å gjennomføre fredsavtalen. En vellykket nedleggelse av våpnene av FARC ble gjennomført og re-integreringen av de mange tusen tidligere geriljasoldater tilbake til det ordinære samfunnet har kommet langt. Instansene opprettet for å gjennomføre rettsoppgjøret etter 50 års konflikt har begynt å produsere de første konkrete resultatene. Samtidig gjenstår mye, blant annet når det gjelder politisk reform, landreform, kvinner og urfolks rettigheter, sier Frølich Holte.

- Norge er svært bekymret for sikkerhetssituasjonen når det gjelder tidligere FARC-soldater, menneskerettighetsforsvarere og lokale ledere, sier Frølich Holte.

- Som en oppfølging av fredsprosessen har Norge i FNs sikkerhetsråd tatt opp situasjonen for menneskerettighetsforsvarere i Colombia. Som tilrettelegger i fredsprosessen og som medlem av Sikkerhetsrådet vil vi fortsette vårt engasjement for bærekraftig fred i Colombia, sier han.

- Bedt sivile om å gripe til våpnene

FN har uttrykt sjokk over voldsbruken til politiet og sikkerhetsstyrkene, mens EU og USA maner til ro og ber sikkerhetsstyrkene om å dempe seg. Amnesty reagerer kraftig på president Duques oppfordring til «sivile» om å forsvare seg mot demonstrantene.

- Det vi synes er veldig urovekkende i lys av Colombias historie, er at presidenten har gått ut og sagt at sivile må gripe til våpen og beskytte seg mot demonstrantene. Dette opplever vi som en påkalling av de paramilitære gruppene i landet til å gripe inn mot demonstrantene, sier Egenæs.

- Jeg vil beskrive situasjonen som svært alvorlig i et land som har en lang historie med krig og voldsbruk, som man håpet de skulle jobbe seg ut av. Nå pågår det kamper mot egen befolkning som vi mener helt legitimt bruker sin rett til å protestere mot myndighetene, sier han.

- Det at myndighetene har satt inn militæret mot demonstrantene, er nærmest en oppskrift på at voldsbruken skrus opp. Militære er ikke trent opp til å håndtere fredelige demonstranter. De er trent opp til krig, sier Egenæs.

Myndighetene sier at sikkerhetsstyrkene er først og fremst satt inn mot voldelige demonstranter, og at de forsøker å skjerme dem som demonstrerer fredelig. Lokalmyndighetene i Bogota hevder demonstranter blant annet har forsøkt å sette fyr på ti politifolk.