*Nettavisen* Nyheter.

Skjebneår for FN

Stoltenberg-regjeringen lover å holde FN-fanen høyt, men Norge har få hender å holde den med.

24.10.05 16:34

Mandag feiret FN sin 60-årsdag. På papiret er Norge er blant de mest ihuga tilhengerne av verdensorganisasjonen. Samtidig er det klare tegn på at FN sliter med å forsvare sin posisjon både i Norge og resten av verden.

Under toppmøtet i New York i september greide ikke FN-landene å bli enige om en reformpakke som kan få FN på beina igjen. I stedet ble viktige saker som bekjempelse av fattigdom, reform av Sikkerhetsrådet og planer for å styrke nedrustningsarbeidet skjøvet under teppet.

Etter jordskjelvet i Pakistan kom både Kofi Annan og nødhjelpsgeneral Jan Egeland med gjentatte appeller om at verden måtte gi rundt to milliarder kroner for å redde de overlevende etter katastrofen. Så langt er det langt igjen til målet er nådd.

For Norges del er det et tankekors at søndagens TV-aksjon mot kvinnevold ga rundt 140 millioner kroner i kassa. Det er over sju ganger mer enn pengene som er samlet inn så langt i Norge til jordskjelvofrene. Man skal ikke forsøke å sette en gruppes behov for hjelp opp mot en annen. Men tallene viser klart at FN sliter med å skape entusiasmen som skal til for å redde ofre for sult og naturkatastrofer. I så måte var den overstrømmende oppslutningen om tsunamihjelpen heller unntaket enn regelen.

Samtidig er det klare tegn på at FN fortsatt er viktig. Tildelingen av årets fredspris til FNs atomenergibyrå var et klart spark fra Nobelkomiteens side til USA og andre land som tror at de kan handle på egenhånd. Bush-administrasjonen forsøkte lenge å kvitte seg med IAEA-lederen Mohammed ElBaradei. Nå har han fått heltestatus, allerede før han mottar Fredsprisen i Oslo 10. desember.

Siden starten for 60 år siden har FN vært en bærebjelke i norsk utenrikspolitikk. Den andre bærebjelken har vært forholdet til USA og Nato. Det har gjort at Norge til tider har talt med to tunger i FN. Ett klart eksempel er Norges opptreden under før invasjonen av Irak. Bondevik-regjerngen sa nei til krig, og begrunnet det med at det ikke forelå et folkerettslig mandat for å gå til krig. Likevel greide ikke Bondevik å manne seg opp til å si at USA brøt folkeretten ved å invadere Irak. Et annet eksempel er at at Norge har flere hundre soldater i fredsoperasjoner i regi av Nato, men bare en håndfull soldater i FN-tjeneste.

«Regjeringen vil arbeide for en FN-ledet verdensorden på grunnlag av folkeretten», lovet Jens Stoltenberg da han leste opp regjeringserklæringen. Spørsmålet er hvordan den nye regjeringen har tenkt å holde løftet.

Diskuter saken i Veggavisen

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag