*Nettavisen* Nyheter.

Skogområde i Amazonas på størrelse med Vestfold forsvant i juli måned

Bildet viser ett tre som står igjen i et avskoget område i regnskogen Amazonas. Nye tall viser at avskogingen i Brasil har økt drastisk. Foto: Raphael Alves (AFP)

Norge har brukt 8,3 milliarder kroner på bevaring av regnskogen. Men nå øker avskogingen drastisk, viser nye tall.

06.08.19 21:15

Det brasilianske instituttet for romforskning INPE, som overvåker avskoging i Brasil, har offentliggjort foreløpige tall for avskoging hittil i år. De oppsiktsvekkende tallene viser at avskogingen har økt med hele 67 prosent i løpet av årets syv første måneder.

INPE har registrert en avskoging på 4.699 kvadratkilometer i år - nesten en dobling sammenlignet med forrige overvåkningsperiode da det var registret en avskoging på 2.810 kvadratkilometer, melder Reuters.

- De årlige tallene er mer nøyaktige enn de månedlige og daglige varslene, men retningen er det ingen tvil om. INPEs tall underbygges av uavhengige analyser, sier statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Sveinung Rotevatn (V), til Nettavisen.

- Jeg er svært bekymret for den alarmerende økningen i avskoging i Amazonas, og de politiske signalene som sendes, sier Rotevatn.

Bare i juli måned forsvant 2.225 kvadratkilometer med skog i Amazonas, noe som er mer enn en tredobling sammenlignet med juli i fjor.

- Dette tilsvarer et areal på størrelse med Vestfold fylke. Dette må sees i lys av at juli vanligvis er en veldig aktiv måned, men det er likevel dramatisk, sier generalsekretær i Regnskogfondet, Øyvind Eggen, til Nettavisen.

President Jair Bolsonaro, som tiltrådde i januar, omtales som en populist som er lite opptatt av å bevare regnskogen. Bolsonaro har gått hardt ut og bestrider tallene til INPE, som han omtaler som løgnaktig, misvisende og skadelige for landet, ifølge Reuters. Det hele toppet seg med at lederen for INPE ble sparket sist fredag.

- Nyheter som dette, stemmer ikke overens med sannheten og skaper stor skade for Brasils omdømme, sa Bolsonaro på en pressekonferanse.

INPE-forskere og miljøaktivister forsvarer imidlertid tallene. Regnskogfondet mener også det er hold i de ferske tallene.

- Disse tallene er solide nok, men det er en del tilfeldigheter og sesongvariasjoner. Det å sammenligne juli måned i år med juli i fjor, er litt urimelig. Men vi ser at den samlede avskogingen i år er vesentlig høyere enn i fjor, sier Eggen.

Årsaker til økt avskoging

Eggen mener det er en klar sammenheng mellom økt avskoging og tiltredelsen av ny president i Brasil.

- Dette kan forklares utfra en trend vi har sett i en periode. Interessant nok har det ikke skjedd vesentlige grep eller politiske endringer under president Jair Bolsonaro. Men det har oppstått en idé om straffefrihet for aktører som bedriver avskoging. Under Bolsonaro er det flere som tar seg til rette med rydding av skog for landbruksformål. Man ser også mer bruk av vold og trusler mot urbefolkningen og det er flere lykkejegere som tar seg til rette med å grave etter gull, sier han.

Videre sier Eggen at flere aktører spekulerer på at de på sikt vil få eierskap til landområder som de nå tar til seg på ulovlig vis.

- Man antar at de kutter skog ulovlig for kvegdrift og spekulerer på at de senere vil få eierskap til disse arealene. Forventninger til straffefrihet og spekulasjoner om at de vil få eierskap til arealer, er to faktorer til økt avskoging. Dette skyldes ny retorikk (fra Bolsonaro red.anm.) og ikke nye lover og regler, sier Eggen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Generalsekretær Øyvind Eggen i Regnskogfondet. Foto: Regnskogfondet

Kan nærme seg vippepunktet

Avskogingen i Amazonas det siste tiåret anses å være verdens største enkeltstående klimatiltak. Bolsonaros retorikk og manglende interesse for regnskogbevaring kan imidlertid bidra til å snu denne trenden, og på sikt føre til katastrofale konsekvenser.

- Vi vil ikke klare å stanse klimaendringene hvis regnskogen i Amazonas forsvinner, og vi taper verdifull natur for alltid. Men det er også en annen side ved dette, som ikke så mange vet om. Regnskogen i Amazonas lager sitt eget regn som bidrar til å vedlikeholde ikke bare regnskogen, men regnskogen bidrar også til å skape nedbør som store deler av Brasil er avhengig av for sitt landbruk, sier Eggen.

- Dette vil på sikt kunne svekke landbruksproduksjonen i så stor grad at store deler av Brasil vil kunne bli et ørkenlignende landskap. Dette er ikke fjerntliggende dommedagsprofetier, men reelle scenarioer. Det er godt begrunnende scenarioer om at vippepunktet kan komme i løpet av et tiår. Og det vil akselerere en utvikling som over lenger tid vil føre til svekket matproduksjon, sier han.

Norge har brukt 8,3 milliarder

Amazonas er verdens største regnskog og utgjør 60 prosent av jordens regnskogarealer. Norge og Brasil inngikk et samarbeid i 2008 om å finansiere regnskogbevarende tiltak i bytte mot reduksjon av avskoging. Norge har til sammen utbetalt 8,3 milliarder kroner til Amazonasfondet i perioden 2008 til 2017. Samarbeidet skal i utgangspunktet fortsette fram til 2020. INPEs tall brukes som grunnlag for utbetalinger til Amazonasfondet.

Klikk på bildet for å forstørre.

Statssekretær Sveinung Rotevatn sier han er svært bekymret for den alarmerende økningen i avskoging i Amazonas. Foto: Klima- og miljødepartementet

Klima- og miljødepartementet ønsker ikke å kommentere utsiktene for samarbeidet mellom Brasil og Norge eller om hvilke konsekvenser økt avskoging vil ha for framtidige utbetalinger til Amazonasfondet.

- Vi er fortsatt i dialog med brasilianske myndigheter om Amazonasfondet, og ønsker foreløpig ikke å kommentere dette i pressen, sier statssekretær Rotevatn.

Tidligere i sommer var det flere presseoppslag etter at Brasils miljøminister Ricardo Salles uttalte at det er fare for at Amazonasfondet nedlegges. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) bekreftet imidlertid den gang at norske myndigheters målsetningen er å videreføre samarbeidet.

- Hvordan vil denne økningen i avskoging påvirke norske utbetalinger til Amazonasfondet, Eggen?

- Det er ingen tvil om at tallene viser en trend som innebærer en ganske drastisk økning i avskoging og tilsvarende reduserte utbetalinger til Amazonasfondet. Det kan se ut til at utbetalinger som belønning for redusert avskoging som insentiv, har en begrenset verdi for brasilianske myndigheter, svarer Eggen.

- Amazonasfondet er det det viktigste instrumentet man har for å finansiere tiltak for å bevare skog i Brasil, legger han til.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag