Mandag og tirsdag gjennomføres skolevalget på landets videregående skoler.

Resultatene blir presentert tirsdag klokken 20, noe det er knyttet stor spenning til. For tradisjonelt sett pleier skolevalget å vise trendene for det ordentlige valget.

- Det blir veldig spennende å se resultatet, sier administrerende direktør Bjørn Henrichsen i Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, som organiserer skolevalgene, til Nettavisen.

- Samme svingninger
Skolevalget gjennomføres ved 414 skoler.

- Det er belegg nå for å si at det er en viss sammenheng mellom skolevalgresultatet og resultatet ved det endelige valget. Svingningene har vist seg å være de sammen, selv om svingningene er mye sterkere i skolevalget, sier Henrichsen.

Dersom kurvene for skolevalgresultatene og de vanlige valgresultatene legges ved siden av hverandre, viser det sammenheng for de fleste partiene over tid.

- Noen partier har jo tradisjonelt sett gjort det bedre i skolevalg enn i vanlig valg. Blant annet har SV gjort det bedre, selv bedre enn Arbeiderpartiet. Men ved forrige valg endret dette seg, og Ap var størst av de to partiene, sier han, og fortsetter:

- Vi ser en dreining av at SV gjør det stadig dårligere i skolevalget, og Ap gjør det bedre. Så det er en spennende trend akkurat nå. Det samme gjelder forholdet mellom Høyre og Frp. Frp har tradisjonelt sett ligget høyere, men vi ser en dreining av at dette jevner seg ut, sier Henrichsen.

- Trolig en 22. juli-effekt
Aldri før har så mange elever deltatt i skolevalget.

- Rundt 414 skoler er påmeldt, med totalt 185.000 elever. Det er det høyeste antallet elever som noen gang har deltatt, sier Henrichsen.

Han tror den store deltakelsen kan ha sammenheng med terrorangrepene.

- Det er naturlig å tenke at det kan være en effekt av 22. juli og engasjementet som har vært etterpå, sier han.

Fristen for påmelding til skolevalgene gikk ut i juli, men det er tatt imot påmeldinger fra skoler også etterpå.

- Vi har merket en ganske stor etterpåmelding. Det pleier alltid å være noen, men det har vært mange flere i år, sier Henrichsen.

- Motivere førstegangsvelgere
- Hvorfor ble skolevalget startet?

- Når dette startet i 1989 så var det jo blant annet for å motivere førstegangsvelgere, for å vise dem hvordan valg fungerer, med debatter, avgivelse av stemmer og fordelingen mellom partier. Målet er å legge det mest mulig opp til valget som mulig, men i en skolesituasjon, sier han.

Han påpeker at skolevalget er viktig, særlig fordi valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere er lav.

- Derfor tror jeg det er viktig å bevisstgjøre dem på valget, sier Henrichsen.

Etter 22. juli ble alle partiene enige om avlyse de tradisjonelle skoledebattene ved høstens skolevalg.