– Tingrettens avgjørelse slår fast at vi kan legge vekt på en tydelig soneforvaltning. Det betyr at vi får en forutsigbar forvaltning, der terskelen for felling av ulv utenfor ulvesonen er lav og tilsvarende høy innenfor sonen. De to aktuelle ulveflokkene ligger i hovedsak utenfor, sier klima- og miljøministeren til NTB.
Helgesen fastslår samtidig at Oslo tingrett ikke kan se at lisensfellingen vil true overlevelsen til ulvebestanden.
– Dette er et av hovedpunktene til WWF i denne saken. Retten peker blant annet på at det er naturlig å se ulver i Norge som en del av den større sørskandinaviske ulvebestanden, sier Helgesen.
Vurderer anke
To ganger de siste månedene har WWF Norge saksøkt staten ved Klima- og miljødepartementet. Organisasjonen mener norsk ulveforvaltning strider mot både Grunnloven, naturmangfoldloven og internasjonale avtaler som Bernkonvensjonen og ba tingretten stanse jakten i påvente av at retten tar stilling til dette.
– Vi er skuffet og mener dommen uriktig legger til grunn at bestandsmålet for ulv kan brukes som en øvre grense for hvor mange ulver vi kan ha i Norge. Vi skal nå lese dommen grundig og vil vurdere å anke, samtidig som vi håper hovedsaken kan komme opp så raskt som mulig, sier Ingrid Lomelde, miljøpolitisk leder i WWF.
WWF og ulveforkjemperne mener en gjennomføring av departementets fellingsvedtak vil medføre irreversible og uopprettelig skader på ulvebestanden i Norge.
– Skandale
Totalt har regjeringen åpnet for at 42 ulver kan skytes i Norge i vinter, noe som ifølge WWF tilsvarer 75 prosent av de helnorske ulvene. 12 ulver kan felles utenfor ulvesonen i Oslo, Akershus, Hedmark og Østfold, 16 i de to flokkene på grensen til ulvesonen og 14 i andre deler av landet.
Mens tingretten har behandlet søksmålet, har jakten startet opp igjen. Fem ulver utenfor ulvesonen var allerede skutt før jakten ble stanset av tingretten i november. Etter at jakten innenfor ulvesonen startet opp 1. januar, er ti ulver skutt i Hedmark – fem fra Osdalsflokken og like mange fra Julussaflokken.
– Det er en skandale at den massive nedskytingen av ulv får fortsette. Dette er konfliktdrivende. Vi frykter at denne kjennelsen vil eskalere en allerede svært betent og polarisert rovdyrdebatt i Norge, sier leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.
Kjennelsen vekker sterke reaksjoner også i SV og Miljøpartiet De Grønne. Nasjonal talsperson i MDG Rasmus Hansson gjentar nå oppfordringen til Helgesen om å komme med en utredning av hva det vil si å ha en levedyktig bestand av ulv.
– Klar indikasjon
Samtidig er reaksjonene på kjennelsen ikke uventet delte. I bondeorganisasjonene og hos skogeierne er man svært fornøyd og mener dette er en seier for alle som har jobbet for at ulveforliket i Stortinget faktisk settes ut i livet.
– Retten finner at det ikke er sannsynliggjort at departementets vedtak om lisensfelling av ulv er i strid med internasjonale forpliktelser. Dette gir en klar indikasjon på hvilken retning rettens senere behandling av WWFs krav vil gå, sier administrerende direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund til NTB.
I Norges Bondelag peker man på at Stortinget ikke ønsker at ulvesonene skal utvikle seg til et ulvereservat.
– Dette er positivt, spesielt for dem som lever med ulven nær innpå seg, og for beitenæringen. Alle som lever tett på ulv, vet hvilke skader den kan gjøre. Derfor er det bra at lisensjakta fortsetter, sier Einar Frogner, styremedlem og rovdyransvarlig i Norges Bondelag.
