Skuffet Moxnes: - Straffefritak for spekulanter

VIL SKJERPE LEIEGÅRDSLOV: Rødt-leder Bjørnar Moxnes beskylder Høyres fraksjon i kommunalkomiteen for å ville opprettholde et straffefritak for boligspekulanter som ikke opprettholder opplysningsplikten.

VIL SKJERPE LEIEGÅRDSLOV: Rødt-leder Bjørnar Moxnes beskylder Høyres fraksjon i kommunalkomiteen for å ville opprettholde et straffefritak for boligspekulanter som ikke opprettholder opplysningsplikten. Foto: Ole Berg-rusten (NTB scanpix)

Kommunalkomiteen er enige om at leiegårdsloven har gått ut på dato, men er uenige om innføring av straffebestemmelser.

OSLO (Nettavisen): Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget leverte torsdag en delt innstilling om skjerping av leiegårdsloven. Medlemmene fra Høyre, Frp og KrF vil ikke be om straffebestemmelser i loven, men komiteen er enige om én ting: Loven har gått ut på dato og må revideres.

Det var partiet Rødt som fremmet forslaget om straffebestemmelser for manglende varsling, et forslag aktualisert av avsløringer rundt eiendomsinvestor Ivar Tollefsen voksende raskt leiegårdsportefølje i hovedstaden.

Saken skal debatteres i Stortinget 26. mars.

- Det er gledelig at Arbeiderpartiet nå støtter Rødts linje i denne saken. Men dessverre tok det bare elleve dager før Olemic Thommessen og resten av Høyre-fraksjonen i kommunalkomiteen på Stortinget spente bein under partifellene sine i Oslo bystyre. Olemic Thommessen vil opprettholde straffefritak for Ivar Tollefsen og andre spekulanter som skaffer seg ekstraprofitt ved å bryte loven, hevder Rødts stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes i en kommentar til Nettavisen.

- Feil bilde av Høyre

- Dette faller på sin egen urimelighet. Moxnes forsøker å tegne et bilde av Høyre som ikke stemmer, sier Høyres boligpolitiske talskvinne Mari Holm Lønseth til Nettavisen og viser til at partiet ber regjeringen vurdere sanksjoner mot brudd på loven.

- Vi ønsker ikke boligspekulasjon, og jeg kan vise til tiltak som regjeringen har satt inn, blant annet å begrense adgangen til å eie mer enn to seksjoner i samme sameie, sier hun videre.

Lønseth sier Høyre stiller seg helt bak og vil forsvare eierlinja i norsk boligpolitikk.

- Vi vil at folk flest skal kunne eie sin egen bolig. Vi ønsker å gi folk muligheten til å gå fra leie til eie gjennom loven om kommunal forkjøpsrett. Men leiegårdsloven har gått ut på dato, og i stedet for å ta lovendringsforslag over bordet, ber vi regjeringen ta en helhetlig vurdering å komme med forslag, sier Lønseth.

Høyres boligpolitiske talskvinne Mari Holm Lønseth sier leiegårdsloven har gått ut på dato og mener det er regjeringen som må gjennomgå den og vurdere hvordan den kan oppdateres. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen (Flickr)

Ser alvorlig på brudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, konstaterer at leiegårdsloven fra 1977 har mangler og at den ikke har egne straffebestemmelser. Komiteen bemerker at det er svært alvorlig dersom aktører i markedet unnlater å følge loven.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at forkjøpsrettsbestemmelsene i leiegårdsloven er relativt lite praktisert og at det er lite utprøvd hvilke privatrettslige sanksjoner en beboer kan gjøre gjeldende når gårdeier bryter loven.

Høyres, Fremskrittspartiets og Kristelig Folkepartis representanter i kommunalkomiteen, her representert ved Høyres Olemic Thommessen, vil ikke støtte Rødts forslag om å be om straffebestemmelser i leiegårdsloven. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

NBBL: - Lett å gå klar av loven

I komiteens høring tidligere i år tok Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) opp at loven ikke gjelder for seksjonerte leiligheter. Dette gjør at det er lett å gå klar av loven, ved å seksjonere leiegården før salg, påpeker komiteen i sine merknader.

Det pekes videre på at mange leiegårder i dag ofte eies av aksjeselskap.

«Dette gjør at det ofte blir tvist om kjøpesummen dersom forkjøpsretten utøves, siden leiegårdens omsetningsverdi ikke nødvendigvis er den samme som avtalt kjøpesum for aksjene. For eksempel kan en hel gård ha høyere kjøpesum enn det hver av leilighetene er verdt samlet. Komiteen opplever at loven ikke er tilpasset denne nye eierformen og måte å selge bygårder på. Flere har også meldt at loven er vanskelig å praktisere, samt at det oppstår svært kompliserte juridiske spørsmål som fører til langvarige tvister. Komiteen mener det er hensiktsmessig at regjeringen foretar en helhetlig gjennomgang av leiegårdsloven og vurderer om det er behov for revisjon av hele eller deler av loven», heter det i komiteens merknader.

Vil vente på regjeringens forslag

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti anfører at de er kjent med at regjeringen skal sette i gang med et arbeid med revisjon av leiegårdsloven og vil avvente eventuelle endringsforslag fra den kanten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Frp og KrF går derfor inn for at dokument 8-forslaget fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å innføre straffebestemmelser i lov om kommunal forkjøpsrett til leiegårder ikke vedtas.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er nødvendig å innføre straffebestemmelser i loven.

Ap og SVs medlemmer mener straffebestemmelsene skal kunne gi mulighet for fengselsstraff, bøter og foretaksstraff. Flertallet mener videre at gårdeier ikke skal kunne kaste ut noen leietakere mens forkjøpsprosessen pågår.

Komiteens medlemmer fra Ap og SV mener det er behov for en klargjøring av kommunens veiledningsplikt. Disse medlemmer mener det må komme klart frem av loven at kommuner skal bistå leietakere med en rimelig opplysningsplikt slik at flere kan gå fra leie til eie i boligmarkedet. Det pekes på at Oslo kommune sier det er svært krevende å føre en effektiv kontroll med at meldeplikten overholdes, særlig når det gjelder kontroll av aksje- og andelsoverdragelser. Disse medlemmer mener at beboerne skal gis mulighet til å kjøpe leiegården også når leiegården inngår i en større transaksjon, for eksempel som en del av et eiendomsselskap og ikke bare selve leiegården.

Fra Ap og SVs medlemmer i komiteen ber man regjeringen utvide tidsfristen for vedtak om å benytte kommunens forkjøpsrett til mellom seks og åtte måneder.

Uenige om bruk av Husbanken

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil videre bruke Husbanken mer aktivt i boligpolitikken, og er uenig i regjeringens nedbygging av Husbanken med stadig reduserte utlånsrammer.

Ap og SVs medlemmer mener Husbanken skal gis mulighet til å stille garanti eller gi lån for hele kjøpesummen når kommunen på vegne av leietakere vil bruke sin forkjøpsrett til leiegårder.

Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti - komiteens flertall - fremmer dette forslaget:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge fram for Stortinget et forslag om å innføre straffebestemmelser i lov 29. april 1977 om kommunal forkjøpsrett til leiegårder.»

Ap og SVs medlemmer foreslår en utvidet frist, slik at vedtak om kommunenes forkjøpsrett må være gjort innen seks til åtte måneder etter at kommunen har mottatt melding.

Videre vil de be regjeringen sørge for at Husbanken gis mulighet til å stille garanti eller gi lån for hele kjøpesummen når kommunen på vegne av leietakere vil bruke sin lovbestemte forkjøpsrett til leiegårder.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti en låne- eller garantiordning for leiegårder gjennom Husbanken vil fortrenge de mest vanskeligstilte på boligmarkedet.

Flertallet i komiteen går videre inn for å gjeninnføre muligheten til kjøpsrett som stortingsflertallet tidligere har opphevet i forbindelse med behandling av leiers rett til kjøpsrett ved seksjonering.

Komiteens medlemmer består Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen fra Arbeiderpartiet, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen og Ove Trellevik fra Høyre, Jon Engen-Helgheim og Kari Kjønaas Kjos fra Fremskrittspartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund fra Senterpartiet, komiteleder Karin Andersen fra SV og Torhild Bransdal fra KrF.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer om emnet: Politikk

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag