Gå til sidens hovedinnhold

Skulle bare besøke bestemor ...

Ble du nysgjerrig nå? Bare innrøm det, du begynte å lese fordi du lurte på hva som kom til å skje med hun eller han som «bare» skulle besøke bestemoren sin.

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens meninger.

Ja, for med en sånn overskrift sier det seg selv at noe kommer til å skje.

Alt som begynner så tilforlatelig, er dømt til å ende med en overraskelse. Ikke overraskende for oss som leser, lytter eller seer, vi venter jo på det, ja, vi nærmest forlanger det, men for den stakkaren eller heldiggrisen som «skulle bare» se på de høye bølgene, ta en selfie foran elefanten, parkere bilen ytterst på brygga, åpne når det ringte på, få et glimt paven, klappe den snille hunden, klemme på den gule kvisa - eller besøke bestemor.

Les også: Olav Thon: Det begynner å røyne på

I dag som det finnes smarttelefoner og overvåkningskameraer overalt, er slike historier dømt til å bli spredt. Historier vi før aldri fikk fortalt andre enn våre nærmeste, og som til nød nådde offentligheten som en kuriøs, liten epistel gjemt bort med liten skrift langt inne i avisen eller et ukeblad.

Jeg klikker også på disse «skulle bare»-historiene, og jeg innrømmer gjerne at jeg har en forkjærlighet for merkelige ulykker. Ulykker som gjerne foregår i et land langt borte som jeg vet lite om, der en mann «skulle bare» ta en tur med mopeden, men ender med å bli påkjørt av et tog, kastet opp i lufta og falle ned i et synkehull, for på mirakuløst vis å bli reddet av to menn og en hund som tilfeldigvis går forbi med en stige.

Hvorfor gi etter for slikt vrøvl, og ikke i stedet klikke på politiske analyser, kulturnyheter og kronikker?

Les også: Nicolai Tangen kan bli Årets navn 2020 i Nettavisen

Det var omtrent hit jeg hadde tenkt meg, da jeg begynte å skrive på denne artikkelen. Jeg «skulle bare» kritisere klikkokratiet, dette at nyheter ikke lenger er informasjon, men salgsvarer som verdsettes etter antall klikk og ikke etter sin samfunnsmessige betydning. Og så skulle jeg bare demonstrere hvordan mediene prøver å friste oss med disse evinnelige «skulle bare», slik jeg selv prøvde meg på i overskriften.

Men så skjedde det noe uforutsett også med meg. Nei, jeg ble ikke påkjørt av et tog, og jeg snublet ikke i en fortauskant, katt, tigger, eller hva nå folk måtte snuble i på disse «skulle – bare – videoene». Jeg snublet i en plutselig og helt uforutsett tanke, nemlig den at det også er noe vakkert og rørende i dette at vi aldri kan få nok av historier om mennesker som utsettes for noe uforutsett.

Les flere kommentarer av Tommy Sørbø

Det er kanskje derfor vi blir fristet av slike skjebner. Fordi de gir oss en bekreftelse på at ikke alt går på skinner. At fremtiden er åpen, og at i prinsippet kan hva som helst skje, både av komiske, dramatiske, tragiske, rare eller vidunderlige ting. Selv når vi er hjemme og driver med de mest dagligdagse rutiner.

Sånn som i «skulle-bare-legge-barnet-videoen», der en liten bestemor står på en skammel og skal til å legge barnebarnet sitt ned i en barneseng. Det ender som det må. For bestemor er for topptung, armene hennes er for korte og sengegjerdet for høyt. Derfor begynner hun å krenge.

Les også: Bompenger kan gjøre tusenvis av nordmenn til gjeldsslaver: - Akkurat det vi har advart mot

En heisekran med for tungt løft i samme situasjon kunne kanskje ha kvittet seg med lasten, men ikke en omsorgsfull bestemor med et barnebarn, som hun endelig har fått til å sove. Derfor tipper hun langsomt, men sikkert over sengegjerdet med sin dyrebare last i armene, og velter ned i senga der hun blir liggende å sprelle. For til slutt å ende som en ufrivillig youtube-stjerne takket være barnerommets overvåkningskamera, en utro sladrehank og vår lengsel etter alt som kan smake av brudd på rutiner.

Det er denne lengselen forførere alltid har visst å spille på med sine «skulle bare», enten de nå er journalister, forfattere, svindlere, eventyrfortellere, markedsførere, lystløgnere, dramatikere eller simpelthen bare noen som har opplevd noe merkelig og brenner etter å dele det med andre.

Mannen skulle bare stelle heime, endte med å heise kua opp på taket mens han selv falt på hodet ned gjennom pipa og opp i grautgryta.

Han skulle bare legge seg tidlig, endte med å bli hovedpersonen i en genial tolvbinds roman om livet til Marcel Proust.

Nettavisen Pluss: Porsches elbil imponerer med noe vi virkelig ikke hadde forventet

De skulle bare til seters for å gjøre seg feite, så møtte de trollet.

Hun skulle bare stå på Slottsplassen i Oslo og vinke til Bill Clinton, endte opp med å bli kjendis.

De skulle bare passe på sauene sine en vinternatt i Midtøsten for over totusen år siden, endte med å bli nevnt i verdens mest leste bok gjennom tidene.

Og så var det hun som bare skulle besøke bestemoren sin, Rødhette naturligvis, som i dagens klikkokrati sikkert hadde blitt to nyhetssaker, for på den måten å høste det dobbelte opp med klikk.

Først: Skulle bare besøke bestemor.

Og så: Skulle bare slakte forspist ulv.

Kommentarer til denne saken