Høye forekomster av antibiotikaresistente bakterier i norsk kyllingkjøtt bekymrer forskerne. Nå skal de forsøke å finne ut mer om årsaken.

- Norsk slaktekylling er i særstilling den dyrearten som har mest av dette, sier forsker Marianne Sunde ved Veterinærinstituttet til Nettavisen.

Skal lede forskningsprosjekt
Paradokset er at det brukes lite antibiotika i norsk kyllingproduksjon. Ved Veterinærinstituttet har de en klar mistanke om hvor de antibiotikaresistente bakteriene kommer fra. Nå har de fått forskningsmidler til å undersøke dette nærmere.

- Vi går i løpet av året i gang med et treårig forskningsprosjekt som skal koordineres av Veterinærinstituttet, sier Sunde, som selv skal lede prosjektet. Næringen selv bidrar med noen av forskningsmidlene.

Mistenker avlsdyr
Sunde sier man allerede har en klar teori om årsaken til de høye forekomstene av de farlige bakteriene:

- Vi kobler ikke dette problemet til intensiv produksjon, men til import av avlsdyr, sier hun.

Avlsdyrene som brukes som stamme for de hurtigvoksende kyllingene eller broilerne vi spiser i Norge er av rasen Ross og kommer fra England og leveres av det globale selskapet Aviagen. De forsyner 70 prosent av verdensmarkedet med slike avlsdyr.

- Ukritisk bruk
Ifølge Sunde sluttet Aviagen først nylig med bruk av antibiotika.

- De har stått for en nesten ukritisk bruk av antibiotika tidligere, sier hun.

Mange ubesvarte spørsmål
Denne mistanken om at avlsdyrene var problemet ble vekket allerede i 2006 og er nå en teori som har bred oppslutning blant forskere i inn- og utland. Men det er mange spørsmål som ennå er ubesvart, og det er noen av disse Veterinærinstituttet håper å finne svaret på.

Blant annet om bruk av desinfeksjonsmidler paradoksalt nok kan bidra til at de farlige bakteriene bringes videre.

- Vi ønsker å komme til bunns i dette. Det er viktig for Norge å finne ut hvorfor disse bakteriene er så utbredte og hvorfor det vedvarer, sier hun.

Bakterier som er resistente mot ett eller flere antibiotika er et økende problem i mange land i verden.

Antibiotika har i mange tiår vært et effektivt hjelpemiddel i behandlingen av infeksjonssykdommer. Men når antibiotika brukes ukritisk på dyr og mennesker, oppstår problemet med resistente bakterier.

- Noen antibiotikatyper er jo kritisk viktige for mennesker. Når vi finner E.coli-bakterier som er resistente mot slik antibiotika, er det bekymringsfullt, sier forskeren.

Hun peker på at bakteriene finnes i tarmfloraen til kyllingene og at det er lett å få forurensningen over i det ferdige kjøttet.

Hun sier at streng kjøkkenhygiene uansett er viktig når vi skal håndtere kyllingkjøtt.

Veterinærinstituttet undersøker og overvåker forekomsten av antibiotikaresistente bakterier. En rapport fra 2011 viser at Norge har lavt forbruk av antibiotika på landdyr og lav forekomst av resistente bakterier sammenlignet med mange andre land i Europa. Risikoen for spredning av resistente bakterier med kjøtt og kjøttprodukter er derfor liten, mener ekspertene. Men det finnes altså unntak, og det er i kyllingproduksjon og hos kjæledyr, først og fremst hund.

I forbindelse med overvåking av antibiotikaresistens i 2011 fant Veterinærinstituttet såkalt ESBL-produserende E.coli i 43 prosent av prøvene fra norske kyllingbesetninger. Resultatene fra en lignende undersøkelse som ble gjennomført i 2012 er like om hjørnet. I løpet av fjoråret undersøkte Veterinærinstituttet og Mattilsynet rundt 300 kyllingfileter kjøpt i butikk fra ulike produsenter. Marianne Sunde bekrefter at bildet fortsatt er nedslående.

Vanligvis fører ikke denne typen bakterier til sykdom hos mennesker, men slik antibiotikaresistens kan muligens overføres til andre varianter og i sin tur bli en trussel for folkehelsa.

Nederlandske studier har vist sammenheng mellom resistente bakterier i kylling og resistens hos mennesket.

- At det finnes et stort reservoar av resistente bakterier i norsk slaktekylling er betenkelig i seg selv, sier Sunde.

Dette er ESBL

ESBL er en spesiell type antibiotikaresistens hos tarmbakterier (Escherichia coli, ulike arter Salmonella, Shigella og Klebsiella).

ESBL står for Extended Spectrum Beta Laktamase. Det betyr at bakterien inneholder gener for produksjon av et enzym som kan bryte ned den kjemiske strukturen i penicillin og beslektede antibiotika som er viktig for den ødeleggende effekten på bakterienes cellevegg.

AmpC-enzymer er en annen fellesbetegnelse.

ESBL/AmpC-resistens er spesielt alvorlig, fordi disse bakteriene er motstandsdyktige mot antibiotika som legene har i bakhånd når andre preparater ikke har effekt.

Selv om disse bakteriene ikke er farlige i seg selv, kan de overføre arvestoff for resistens til sykdomsfremkallende bakterier.

(Kilde: Kristian Hoel, Animalia, Mattrygghet 02/2012)