Skyteporno

«Black» er et festmåltid for øynene og ørene dine. De små grå er derimot ikke like fornøyd.

21.02.06 15:29

Jeg må spille «Black» alene.

Ikke fordi spillet krever enorme mengder konsentrasjon, men fordi jeg lever meg så inn i det og det bråker så mye mens jeg spiller at ingen vil være i nærheten av meg.

Guide:

Suger deg inn

«Black» suger deg inn og kaster fiender og heftige våpen mot deg i et enormt tempo.

Det skjer noe hele tiden, og du har ikke lyst til å gå glipp av ett eneste sekund.

En lekeplass

De store, detaljerte og ikke minst nydelige omgivelsene er som fornøyelsesparker for actionfilmentusiaster.

Det aller meste kan sprenges i filler, og en rekke situasjoner og skuddvekslinger er inspirert av filmer som «Rambo» og «The Rock». Kirketårn, vegger og ulike kjøretøy er bare noe av det som får smake din vrede.

Våpnene du forårsaker all ødeleggelsen med er de mest tilfredsstillende i noe spill noensinne. I tillegg til å bråke som et uvær, er de akkurat så dødelige at du føler deg som en gud på slagmarken.

Hvert eneste skudd avfyres med et smil om munnen, og hver gang det skjer noe uventet, som at en dør fyker av hengslene, forvandles smilet til et glis.

Gjentakende

Dessverre klarer ikke «Black» å være like engasjerende og artig hele veien gjennom. Det å løpe mer eller mindre rett frem og skyte fiender blir ensformig, og det holder ikke i åtte timer.

Vi forventer noe mer, som for eksempel en skikkelig historie, og ikke noe ræl om militære operasjoner som har gått i vasken. Det at den fortelles gjennom grusomme mellomsekvenser som, på Playstation 2, ikke kan hoppes over, er heller ikke positivt.

Ingen flerspiller

«Blacks» mangel på en flerspillerdel hjelper heller ikke på karakteren.

For de aller fleste blir det med de rundt åtte timene det å komme seg gjennom alle brettene tar, og noen destruktive omganger når du kjeder deg.

Godt, men ikke så godt

Når du skal konkurrere med spill som «Halo 2» og «Half-Life 2» må du ha noe ekstra som hele tiden gir folk lyst til og spille mer, og det er der «Black» kommer til kort.

Det er pent, gøy og tilfredsstillende, men blir etterhvert ensformig og egner seg best i små doser.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.