Gå til sidens hovedinnhold

Slakter Arbeiderpartiets skolematløfte: - Dette er pinlig

Høyre høvler løs på Arbeiderpartiets løfte om skolemat. - Ganske vinglete, svarer Aps helsepolitiker.

Arbeiderpartiet lover et skolemåltid for alle elevene i skolen, og i sitt alternative statsbudsjett for 2021 har partiet satt av 300 millioner kroner til formålet.

«Arbeiderpartiet vil satse på brede folkehelsetiltak som treffer hele befolkningen, som én times fysisk aktivitet i skolen og et enkelt skolemåltid», står det i partiets alternative budsjett.

Men Høyre mener Ap bommer helt på prisen for skolematen.

- Dette er pinlig for Arbeiderpartiet. Det er stor forskjell mellom liv og lære, og når Arbeiderpartiet faktisk mener at skolemat skal prioriteres, må de kunne si hva de skal prioritere bort, sier stortingsrepresentant Mari Holm Lønseth (H) til Nettavisen.

Lønseth mener partiet lover bort noe de ikke har dekning for:

- Ja takk, begge deler-taktikken er ikke bærekraftig. Dette er valgflesk, legger hun syrlig til.

Departementet: - 1500 mill.

Lønseth viser til beregninger gjort av Kunnskapsdepartementet, etter spørsmål fra Arbeiderpartiet i Stortinget før jul. De viser at det for et halvår vil koste 817 millioner kroner for et enkelt brødmåltid, frukt/grønnsaker og melk til elevene i 1-7. trinn.

Legger man til ungdomsskolen og den videregående skolen, beregnes kostnaden til 1507 millioner kroner for et halvår med skolemat.

«Det vil i tillegg påløpe kostnader til personale som skal føre tilsyn med elevene og ev. smøre mat til elevene. Kostnadene til skolemåltid avhenger blant annet av hvilken type mat elevene skal få, og av behov for utstyr og lokaler til å lage og servere mat. Fordi det ikke er tradisjon for servering av skolemåltider er heller ikke skolebyggene nødvendigvis konstruert og dimensjonert for dette. Kostnader til ev. investeringer i bygningsmasse, utstyr og lignende vil komme i tillegg.», påpeker departementet i sitt svar.

Kunnskapsdepartementet viser til beregninger som ble gjort av en arbeidsgruppe i 2006, da prisen var 13,90 per elev for et brødmåltid med frukt og melk. Etter prisjustering til 2021-nivå, beregner de nå kostnaden til 23,1 kroner per elev - og totalkostnaden finner de ved å gange opp antall elever med 190 dager i et skoleår.

Les også: Gratis skolemat - dette sier elevene selv

- Barna har med matpakke

Høyre mener skolematforslaget rett og slett er lite gjennomtenkt.

- 93,5 prosent av barn på barneskolen har med seg matpakke hjemmefra og kun én prosent spiser ikke skolelunsj på småskoletrinnet. Jeg synes ikke det skal være en automatikk i at staten skal overta oppgaver fordi noen foreldre ikke sender med barna matpakke, eller at den ikke er sunn nok, sier Lønseth, med henvisning til en rapport fra Universitetet i Bergen i 2018, der skolemat på alle trinn ble undersøkt.

Hun mener man heller må styrke samarbeidet mellom hjem og skole.

- Det er ofte flere og sammensatte årsaker til at familier ikke stiller opp, og det få kan konsekvenser på flere områder enn ernæring, sier hun.

Lønseth viser også til at det kun er 55 prosent av skolene som har organisert skoledagen slik at elevene får minst 20 minutters spisepause, ifølge rapporten.

- Det å skape en god ramme for spising av matpakker er noe skoleeierne må prioritere. Dette vil gi tid og rom til å sette seg ned med mat, og kombinert med en innsats for å øke kunnskapen om sunn mat og ernæring være viktig, sier hun.

Les også: Massiv kritikk av Guri Melbys (V) hjemmeskole-grep: - Svært overrasket

- Foreldre har et ansvar

Lønseth understreker samtidig at Høyre ikke er mot skolemat.

- Det er flere Høyre-styrte kommuner som har skolefrokost eller skolelunsj. Men Høyre er opptatt av at kommunene skal ha lokal handlefrihet til å bestemme selv hva som er de største utfordringene i kommunen og hvilke tiltak som skal til for å løse dem. Det er forskjell på hvilke behov skolene og kommunene har, sier hun.

Hun mener likevel at ansvaret bør ligge hos foreldrene.

- Foreldrene har et ansvar, både med å faktisk sende med barna tilstrekkelig med mat for å komme seg gjennom skoledagen, men også for å sørge for at barna deres har et sunt og variert kosthold. Vi kan ikke frata foreldre ansvaret de har for barnas helse, både når det gjelder sunt kosthold og nok fysisk aktivitet, sier Lønseth.

- Heller heve lærerne

Høyre-politikeren mener pengene heller bør brukes på lærerne.

- Nesten alle barn har med seg matpakke. Samtidig går 10.000 elever ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive ordentlig. Det tar for lang tid før barn som henger etter i skolen får hjelp, og det er store forskjeller mellom gutter og jenter i skolen. Og til tross en kjempestor satsing, mangler vi fremdeles mange kvalifiserte lærere, sier hun, og legger til:

- Jeg vil at vi skal bruke pengene på det som all forskning sier er viktigst, nemlig lærernes kompetanse.

Lønseth påpeker at både norsk og internasjonal forskning er krystallklar på at den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring og mestring er en god lærer.

- Jeg mener vi må prioritere det viktigste først. Når vi skal prioritere flere milliarder kroner på statsbudsjettet fremover, mener Høyre det er viktigere å prioritere lesing, skriving og regning tidlig, flere kvalifiserte lærere, bedre spesialundervisning og tiltak for å bekjempe mobbing, sier hun.

Ap: - Høyre stritter imot

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol, bare fnyser av kritikken.

- Skolemat er et treffsikkert folkehelsetiltak som også gir bedre læring. Høyre stritter fortsatt imot skolemat selv om lokale høyrefolk innfører det i kommune etter kommune, sier Kjerkol til Nettavisen, og påpeker:

- Først så kritiserer de at Arbeiderpartiet vil tilby et enkelt skolemåltid til alle barn i grunnskolen og så kritiserer de at vi bruker for lite penger på det. Ganske vinglete spør du meg, sier hun.

Kjerkol mener det er viktig å prioritere et skolemåltid.

- Gevinstene av å etablere gode kostholdsvaner tidlig og den positive med å sitte ned rundt et måltid og lære å se hverandre i øynene mens man spiser mat på et fat er godt dokumentert. Nye forskning viser også at det gir bedre læring, sier hun.

- Hvor skal dere ta pengene fra til skolemat?

- Arbeiderpartiet legger fram budsjetter i balanse. Derfor har vi også prioritert dette gjennom en opptrapping, svarer Kjerkol.

Hun understreker samtidig at planen er å innføre skolematen gradvis.

- Vi må selvsagt innføre dette gradvis, og har satt av 300 millioner. Her vil jeg vise til mange kommuner som har et godt tilbud til en langt lavere pris enn det Kunnskapsdepartementet legger til grunn, vi må uansett starte et sted, sier hun.

Oslo lover vegetarmat

Oslo er et av stedene der byrådet, med Arbeiderpartiet i spissen, har lovet skolemat.

Fra 2022 skal byrådet i Oslo innføre et daglig kjøttfritt måltid i alle videregående skoler. Dette skal være gratis for elevene, men vil koste kommunen 60 millioner kroner, som Nettavisen tidligere har omtalt.

- Satsingen på kjøttfritt måltid i Osloskolen er et viktig folkehelsetiltak, som skal koordineres og ledes av Helseetaten i tett samarbeid med Utdanningsetaten, opplyste helsebyråd Robert Steen (Ap) for noen uker siden.