Med krigen i Ukraina som bakteppe la regjeringen torsdag fram forslag til statsbudsjettet 2023. I forkant av budsjettet var det varslet fra blant annet forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at forsvarsbudsjettet ville økes.
Torsdag ble det klart at forsvarsbudsjettet øker med nærmere ti prosent til 75,8 milliarder kroner, dersom regjeringen får viljen sin.
– Russlands angrepskrig mot Ukraina er en trussel mot norsk og europeisk sikkerhet, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i en kommentar til budsjettet.
– Dette er et budsjett hvor vi styrker Forsvaret og samtidig stiller opp for Ukraina, sier forsvarsministeren.
Budsjettet legger blant annet opp til:
- Investeringer i nye ubåter
- Nye kystvaktfartøy
- Stridsvogner
- Modernisering av eksisterende utstyr
- 8 milliarder til nye kampfly og baseløsning for disse
- 420 millioner til å videreføre tiltak for økt sivil beredskap
- styrke redningsberedskapen i Nord-Norge
- Videreføre arbeidet med å skaffe nye redningshelikopteret
Under Nato-mål
Etter Russlands invasjon av Krim-halvøya i 2014, ble det et mål fra Nato at land skal bruke to prosent av brutto nasjonalproduktet til forsvarsbudsjett.
Forslaget til forsvarsbudsjettet ligger så vidt over Nato-målet. Basert på anslag for Norges BNP i 2023, utgjør forsvarsbudsjettet 1,5 prosent av BNP. Det er langt unna Nato-målet.
Det er Tormod Heier, professor i militær strategi ved Forsvarets høgskole, ikke fornøyd med.
Kutter i taxfree-kvoten og grensehandel
– Det er oppsiktsvekkende når selv ikke en situasjon myndighetene beskriver som overhengende alvorlig er nok til å skyve forsvarsbudsjettet over Natos berømmelige to prosentmål. Budsjettet burde antakelig vært over tre, kanskje nærmere fire prosent av Norges BNP, mener Heier.
Årets budsjettforslag signaliserer at Norge blir enda mer avhengig av støtte fra andre allierte, mener professoren.
– Dette viser bare at norsk sikkerhet ligger fullt og holdent i amerikanske hender. Sånn sett kan vi si at vi skyver egen sikkerhet over på USA. Og det kan vi kanskje gjøre så lenge vi tror at USA har en sterk egeninteresse av å forsvare Norge og områdene utenfor. Innerst inne kan det være at norske myndigheter egentlig lever nokså godt med dette, mener Heier.
Bekymrer Høyre
Også Høyre er usikre på årets forsvarsbudsjett. Partiet gleder seg over forslaget om å øke budsjettet, men er usikre på hvor reell økningen er.
– Jeg registrerer at regjeringen viser til at forsvarsbudsjettet økes betraktelig i 2023. Samtidig står det at realnedgangen til forsvarsformål i budsjettet er 0,2 prosent, sier partiets forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes.
Han viser også til at det i budsjettet varsles en nedgang i utgiftene til forsvarsformål på 0,9 prosent fra 2022 til 2023, korrigert for utgifter til kampflyanskaffelsen.
DIREKTE: «Luksusfellen»-eksperten om statsbudsjettet
– Nedgangen skyldes i all hovedsak at de store, ettårige utgiftene i 2022 ikke videreføres i 2023. Det er overraskende at regjeringen ikke viderefører denne satsingen. Vi må nå gå nøye inn i disse tallene, sier Elvenes.
Høyre er bekymret over at budsjettet legger opp til å skyve på planlagte investeringer, men berømmer regjeringen for å prioritere drift og økt aktivitet i Forsvaret.
– Det er positivt at regjeringen øker bevilgningene til Etterretningstjenesten, bevilger midler til å øke Forsvarets ammunisjonsbeholdninger og øker elevtallet ved Forsvarets skoler slik at personellopptrappingen kan gjennomføres som vedtatt i Langtidsplanen for forsvarssektoren, sier Elvenes.
Skrur opp tempoet
I budsjettforslaget kommer det fram at forsvarsdepartementet ønsker å øke bemanningen i Forsvaret med nesten 200 årsverk. Det er en økning på 68 årsverk, sammenlignet med hva langtidsplanen for forsvarssektoren fra 2020 legger opp til.
– 200 årsverk er antakelig bare en dråpe i havet. Dersom poenget er å etablere et forsvar som kan utvise en vedvarende synlighet og tilstedeværelse i Nord-Norge og i de store havområdene utenfor, sier Heier.
Han mener forsvarsbudsjettet blir altfor lite, sammenlignet med hva det burde være.
USA hevder Ukraina sto bak drapet på Darja Dugina
– Budsjettet er absolutt et viktig steg i riktig retning, men det er for lite og det kommer for sent. Det tar mange tiår å bygge opp det forsvaret vi forlot utover på 2000-tallet, da det var kvalitet framfor kvantitet som gjaldt. Vi skulle gjort som finnene og holdt kruttet tørt, forteller han.
Øker Ukraina-støtte
I forslaget til Forsvarsbudsjettet, kommer det også fram at Norge skal bistå Ukraina med ytterligere sju milliarder kroner. Av disse vil tre milliarder gå til militære formål.
Heier stusser på at det gis mer i støtte til Ukraina, enn forsvarsbudsjettet øker.
– Det kan kanskje bety to ting: At Norge er opptatt av å følge lojalt opp det som resten av alliansen gjør, nemlig å overføre mer penger til Ukraina slik at Norge ikke skiller seg ut. For når spenningen er høy blir småstatene opptatt av å følge det Nato vil. Det andre er at Norge blir mer og mer avhengig av samarbeidet vi har med USA, forteller han.
Sjefsetterforsker postet bilder av antatte russiske torturredskaper
– Dette budsjettet hjelper antakelig litt, men ikke så veldig mye lite. Det norske handlingsrommet vil fortsatt være lite, og vi må derfor belage oss på mer amerikansk og russisk tilstedeværelse utenfor Norge. Fordelen er at vi kommer tettere inn i den amerikanske folden når det gjelder forsvar. Ulempen er selvfølgelig at det skal mindre til før situasjonen mellom stormaktene eskalerer i egne nærområder.