Torsdag ettermiddag skrev Nettavisen om at Høyesterett hadde gitt oppholdstillatelse til en syrisk innvandrer som var 12 år da hun giftet seg i 2012.
Kvinnen var 12 år da hun giftet seg med den syriske mannen i 2012. Mannen var da 25 år gammel. De to fikk barn sammen da hun var 13 og 16 år.
Nå har kvinnen, som i dag er over 18 år, fått medhold i anken om familiegjenforening med sine barn og mannen i Norge.
– Jeg reagerer ganske kraftig på at Høyesterett mener det er grunnlag for å legitimere det vi i Norge hadde betegnet som et overgrep med strafferamme på 21 år. Dette ville blitt ansett som meget grovt i Norge, sier innvandringspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Jon Helgheim, til Nettavisen.
Les også: MDG forklarte smellen med denne maskinen: – Står for en brøkdel
– Helt feil
Han mener Høyesterett med dette er med å på legitimere en ukultur som må bekjempes med alle midler.
– Jeg synes ikke dette hører hjemme noe sted, og denne tilnærmingen blir helt feil, sier Helgheim.
Frp-politikeren erkjenner at det er vanskelig å heve seg over Høyesterett, men understreker at man like fullt har retten til å mene hva man synes er rett.
– Her synes jeg UDIs tilnærming har vært helt riktig. De avslo søknaden om familiegjenforening med helt korrekt begrunnelse og hensyn. Her gjør Høyesterett feil, og vi må se på om det er grunnlag for regelendringer, sier Helgheim.
En slik avgjørelse gir en viss presedens for en del andre saker, påpeker Frp-politikeren, noe han mener er et meget uheldig signal å gi.
– Nå vet vi ikke hvilken effekt dette kan gi, men det er et veldig uheldig signal og et tilbakeslag i kampen mot tvangsekteskap og barnebruder, sier Helgheim.
Ny «kjæresteregel» vekker oppsikt: – Det er komisk
Bekymret over signalene dommen gir
Jan Bøhler (Sp) tar forbehold om at han er usikker på om Høyesterett har tatt utgangspunkt i den gamle eller den nye loven.
– For tre år siden ba Stortinget om en innskjerpet lov som gjaldt ekteskap inngått med barn i utlandet, og at det skulle være forbudt i Norge, og ikke kunne være godkjent som grunnlag for familiegjenforening eller godkjent som et ekteskap, forklarer han.
Han sier at Sp ba om dette for tre år siden, og som ble behandlet av Stortinget i vår. Lover har ikke tilbakevendende kraft, og han er usikker på om den nye loven som kom i vår ligger til rette for høyesterettsdommen.
– Mitt og vårt syn er at det er viktig at vi i Norge har lover som hindrer at man kan inngå barneekteskap i utlandet, og at man bare kan vente noen år. Da vil jo dette være i strid med lovens hensikt; hvis barneekteskap blir godtatt, hvis de bare venter noen år med å søke i Norge. Da vil ikke lovverket virke, og man kan omgå det, sier Bøhler til Nettavisen.
Han sier videre at han er bekymret for de signalene dommen gir, men han ønsker ikke å blande seg inn i selve dommen, i og med at Høyesterett er den dømmende makt, og Stortinget er den lovgivende.
– Kan man inngå et ekteskap med en 12-åring, og så vente med å søke til personen er 18 år, og få det godkjent, selv om det var et barneekteskap, og omgå reglene. Jeg er veldig bekymret for dette signalet, sier Bøhler.
Han er bekymret over at andre kan tenke at det er lett å omgå loven, bare man venter noen år, og søker gjenforening i Norge.
– Vi er lovgivende, og må akseptere en dom Høyesterett gir. Men det vi må se på er om signalet dette sender er uheldig, og om det blir lett å omgå lovens hensikt. Da må vi se på innstramminger og endringer i loven.
Les også: Frp: Ingen kvoteflyktninger til Norge i uoverskuelig fremtid
– Viktige endringer
– Barneekteskap skal ikke skje og KrF er opptatt av å bekjempe dette. Barn skal få være barn og ikke bli giftet bort, skriver stortingsrepresentant Torhild Bransdal i en mail til Nettavisen.
Hun skriver hun er glad for endringene som Stortinget vedtok i vår.
– Disse vil bidra til å beskytte barn som kommer til Norge mot å bli regnet som gift her. Dette gir et signal om at Norge ikke aksepterer barneekteskap, uttaler Bransdal.
Hun viser til at vi i Norge har en absolutt 18 årsgrense på ekteskap.
– Med den nye lovendringen vil 18-årsgrensen gjelde selv de som på vigselstidspunktet ikke hadde noen tilknytning til Norge. Dette betyr at vi rammer dette inn på en bedre måte for fremtiden.
Hun legger til at den nye lovendringen strammer inn mulighetene for unntak, og gir statsforvalteren myndighet til å gi unntak.
– Da løfter vi slike beslutninger vekk fra utlendingsmyndighetene. Dette er viktige endringer og vil øke rettssikkerheten, avslutter hun.
Kan ikke akseptere barneekteskap
- Dette er noe av arven fra de rødgrønne, og det viser hvor ille det blir når kulturer skal forenes, skriver innvandringspolitisk talsperson i Høyre, Ove Trellevik i en e-post til Nettavisen.
Han sier at avgjørelsen bygger på et gammelt regelverk som den nåværende regjeringen har endret.
- Vi hverken kan eller skal på noen måter akseptere barneekteskap under 16 år i Norge. Selv om vi har endret regelverket siden de rødgrønne styrte, så burde vi i større grad gi beskyttelse i henhold til internasjonale konvensjoner mer midlertidig.
Trellevik sier at om de nye reglene de har innført hadde vært anvendt i denne saken, så skulle den ha hatt et annet utfall.
Flere partier tause
Arbeiderpartiet har fått spørsmål om hvordan de stiller seg til at et giftermål som 12-åring gir grunnlag for opphold i Norge, men vil ikke kommentere saken spesifikt.
– Vi har registrert Høyesteretts beslutning i denne saken, men generelt mener vi at regelverket må praktiseres strengt slik at vi ikke bidrar til å legitimere barneekteskap her i Norge, sier stortingsrepresentant i Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, til Nettavisen.
Nettavisen har kontaktet SV, men de ville ikke kommentere saken.
Rødts partileder Bjørnar Moxnes har heller ikke besvart Nettavisens henvendelser på telefon.
– Vi er ikke nok folk på jobb til å kommentere dette. Det er mange som er på ferie, og (Bjørnar) Moxnes er på reise, opplyser Rødts pressevakt til Nettavisen.
I skrivende stund har verken KrF, Venstre eller Høyre kommet tilbake med et svar på om de vil komme med uttalelser eller ei.
Les også: Boligkrig på NRK-tomta: – Dette er det jeg kaller dobbeltmoralen i Høyres boligpolitikk