Fredag var AUF-leder Astrid Hoem ute i VG og ba den påtroppende regjeringen, ledet av Ap, om å sette en (minst) tre år lang karantenetid på overganger mellom PR-bransjen og regjeringen.

– Vi ønsker ikke ei svingdør mellom politikk og PR-bransjen, sier hun til VG.

Men PR-bransjen er ikke de eneste som jobber med å påvirke politikere. Det gjør også selskaper, interesseorganisasjoner og fagforeninger.

Mandag hadde Aftenposten en sak om at de rødgrønne partiene som nå sonderer muligheten for å danne en ny regjering, bombarderes av politiske forslag fra lobbyistene i norske organisasjoner.

Skal man ha et forbud eller en karantenetid, skal det også gjelde alt fra Bondelaget til Equinor, mener Unge Høyre-leder Ola Svenneby, som reagerer på utspillet til AUF-lederen.

Ikke bare er det politisk opportunisme, men det gir heller ikke gir mening, sier han.

Les også: Sp- og LO-topper: Slik skal vi forandre Norge

– Dersom PR-bransjen skal ekskluderes fra rekruttering til politikken, så må alle som har jobbet med å påvirke politikere ekskluderes på lik linje. Får du betalt for å påvirke så er det irrelevant hvilke interesser du jobber for.

– Da må det jo også gjelde fagforeningene. Hva er det de ansatte i fagforeningene gjør? Jo, de tar betalt for å påvirke politikk. De har en oppdragsgiver, medlemmene, som gir de i oppdrag å få gjennomslag for sitt samfunnssyn.

– Det er å selge sin egen kompetanse og kunnskap for å påvirke politikere, sier Svenneby.

Han påpeker at de som jobber med såkalt «myndighetskontakt» gjør mye av det samme, uansett om de jobber for LO eller et PR-byrå: De tar seg betalt for å bruke sin tid og sitt kontaktnettverk til å påvirke politikere og partier.

Les også: Regjeringssonderingene fortsetter mandag

Valgkampstøtte i bytte mot posisjoner

Svenneby peker på LO og deres forbund, som har gitt godt over 20 millioner i valgkampstøtte til Ap i år.

– Jeg synes det er påfallende at Ap kritiserer andre for å kjøpe seg makt. Astrid Hoem kan ta en titt på hvem som sitter i sentralstyret til Ap. Der sitter LO, Fagforbundet og Fellesforbundet. Hva er det et eksempel på? At man kan gi millioner i valgkampstøtte og få posisjoner og innflytelse tilbake.

Gunnar Stavrum: Minner om politisk korrupsjon når rødgrønne sponsorer krever makt, penger og posisjoner

Svenneby i Unge Høyre gir noen eksempler på andre i politikken som har drevet med lobbyisme utenfor PR-bransjen.

– Rasmus Hansson i MDG drev myndighetskontakt som leder av WWF. Mani Hussaini i Ap jobbet som myndighetskontakt i Matprat, som driftes av Opplysningskontoret for egg og kjøtt, som eies av Nortura. Kaski i SV jobbet i Zero, som jobber med å påvirke norsk miljø- og klimapolitikk.

Svenneby ønsker ikke et forbud mot slike overganger, men mener det er den logiske følgen av AUF-lederens argument. Da vil man sitte igjen med svært få aktuelle kandidater til en ny regjering, mener han.

– Hvis man tar Astrid Hoems logikk til følge, så vil man bare ha offentlig ansatte og partikaniner igjen i politikken.

– Han forstår ikke forskjellen

AUF-leder Astrid Hoem mener Svennebys utspill er et eksempel på en lemfeldig tilnærming til PR-bransjen.

– Jeg synes kritikken er veldig tynn. Hvis man sammenligner arbeidstakerorganisasjoner med PR-bransjen, så forstår man ikke forskjellen på dem. Selv om de kaller seg selv kommunikasjon- eller PR-byråer, så er det ikke firma som lager reklame. Det er lobbybedrifter som selger at de skal påvirke nettverket sitt, svarer Hoem.

– Er man ikke mer kritisk til PR-bransjen enn som så, så er det ikke rart at svingdørene har gått rundt og rundt konstant i åtte år, og det er noe vi må jobbe med å rydde opp i.

Hun trekker fram at fagforeninger er medlemsstyrte og demokratiske, og at jobb i en organisasjon ikke vitner om annet enn et åpent og etterrettelig engasjement for et saksfelt. Med andre ord er det noe annet enn PR-bransjen.

– Organisasjonene er medlemsstyrte og vedtar i sine kongresser hva som er viktigst for dem. Hvis du vil at LO skal stille krav om å innføre læreplassgaranti, så må du møte på medlemsmøte eller kongressen og argumentere for det på en demokratisk måte og overtale flertallet av delegatene. Du kan ikke kjøpe LO sin innflytelse, men du kan kjøpe lobbybedriftene sine. Det er hele forskjellen.

– Jeg er for at store medlemsorganisasjoner som LO og NHO, eller Naturvernforbundet, som representerer tusenvis og millioner av mennesker, blir hørt i prosesser, det er den norske samfunnsmodellen. Det jeg er i mot er at man skal kunne kjøpe seg påvirkningsmakt fordi man har penger.

Mer hemmelighold

– Men jobber ikke myndighetskontakter i medlemsorganisasjoner med påvirkning gjennom nettverksbygging?

– Jo, men eksemplene Ola trekker fram kan ikke likestilles med å jobbe i et PR-byrå der makten kommer fra pengene og ikke folket. Har du jobbet i en av de organisasjonene så vet man hva de har jobbet for. Det er transparent. Men hvis man jobber i PR-byrå med hemmelige kundelister, så er det ikke transparent.

Les også: Ungdomspolitikere reagerer på voldsomme anklager om rasisme og homofobi under skoledebatter

– Er det de hemmelige kundelistene du har et problem med, og ikke det å jobbe med påvirkning i seg selv?

– Det er én av tingene, og at man jobber for flere samtidig, som er noe annet enn å jobbe med én sak eller innenfor ett område. Altså blir det å kjøpe innflytelse viktigere enn hvem man representerer.

Les også: Sylvi Listhaug tordner mot AUF: – Sprer løgn og hat

– Dere sier minst tre års karantenetid. Bør den være mindre hvis man har åpne kundelister?

– Jeg mener fortsatt det er behov for karantenetid, så man ikke går direkte over fra å ha jobbet med påvirkning. Det er litt mindre problematisk med åpne kundelister, men det er fortsatt et problem at man henter folk fra disse miljøene hele tiden.

– Jeg mener fortsatt det er behov for karantenetid, så man ikke går direkte over fra å ha jobbet med påvirkning. Det undergraver hele tilliten til demokratiet hvis det er en stollek mellom regjeringsapparatet og lobbybransjen.

Les også: Monica Mæland: - Ikke noe gøy i det hele tatt!

– Åpne kundelister er bedre enn hemmelige, og burde være en selvfølge i disse firmaene. Men uavhengig av åpne eller lukkede kundelister er det problematisk at pengemakta gir mer innflytelse gjennom PR-byråer. Hvor mye tillit kan man ha til beslutningene en politiker tar samtidig som vedkommende har permisjon fra et lobbyfirma der deres innflytelse blir betalt for fra flere ulike aktører. Vi må få slutt på denne runddansen, og den enkleste måten er en lang karantenetid. Forhåpentligvis vil dette også bidra til økt tillit og transparens i politikken.

Svenneby mener på sin side at PR-bransjen har en rolle å fylle, og at de ofte blir i overkant mystifisert.

Les også: Monica Mæland: - Ikke noen gøy i det hele tatt!

– Hva er det PR-bransjen driver med? De hjelper bedrifter og kommuner med å orientere seg i det politiske landskapet, sier han.

– Det kan politikere le av, eller si er å kjøpe seg makt. Men at det markedet er der, er en tydelig beskjed til politikere om at systemet er for vanskelig å forstå, så man må kjøpe seg muligheten til å forstå det. Hvis man mener det er et problem, så er det ikke en kritikk av PR-bransjen, men først og fremst en kritikk av at det politiske systemet er for vanskelig å forstå eller for lite tilgjengelig.