Slik avslører du falske nyheter

EKTE SOLBRILLER, FALSKE NYHETER: I denne artikkelen ser vi på noen av metodene og verktøyene for å avsløre falske nyheter, som ryktene om at Melania Trump brukte en dobbeltgjenger under denne opptredenen i oktober.

EKTE SOLBRILLER, FALSKE NYHETER: I denne artikkelen ser vi på noen av metodene og verktøyene for å avsløre falske nyheter, som ryktene om at Melania Trump brukte en dobbeltgjenger under denne opptredenen i oktober. Foto: Faksimile (CNN)

Falske nyheter har vært på alles lepper i 2017. Her er metodene og verktøyene du kan bruke for å gjennomskue dem.

23.01.18 16:49

WASHINGTON D.C. (Nettavisen): Om nyheten du får servert i feeden din på Facebook eller ser på forsiden av en nettavis nesten er for god til å være sann, så er den kanskje det. Spør deg selv hvem som bringer nyheten. Er det en nyhetskilde du stoler på? Hvilke kilder oppgir de for informasjonen? Er kildene troverdige?

Les også: Facebook-debattene har mange hatefulle ytringer

Her kommer tre praktiske tips for sjekking av nyheter og virale saker på sosiale medier. Lista er langt fra komplett, men dette er noen av metodene og verktøyene som brukes i nyhetsredaksjoner rundt om.

Melanias dobbeltgjenger?

Et eksempel: I oktober i år begynte påstandene om at Melania Trump, kona til USAs president Donald Trump, hadde brukt en stand-in på en offentlig opptreden å sirkulere på sosiale medier. Flere medier plukket opp historien og skrev om ryktene. En kvinne, Andrea Wagner Barton, la ut en Facebook-post med bilder av Melanias påståtte dobbeltgjenger bak solbriller. Posten har i skrivende stund oppnådd 140.000 delinger.

Nettavisens journalist Maria Schiller-Tønnessen var en av dem som raskt fastslo at dette ikke kunne være sant. Det var nemlig flere bilder fra den aktuelle seansen med president Trump og Melania. Blant disse var det også bilder der førstedamen tar av seg solbrillene. Wagner Barton, som livnærer seg som komiker og skuespiller, har siden skrytt av sin fake news-berømmelse på egen nettside og ikke lagt skjul på at spekulasjonene var løst fundert. Joe Vargas, som selger cannabisolje i Las Vegas, var en annen som bidro til å spre ryktet på Twitter. Det var altså ingen gode kilder i denne saken, bare personer som hadde sett Melania og Donald Trump på TV og trukket sine egne konklusjoner.

Årets ord i 2017

Bruken av begrepet falske nyheter har på kort tid eksplodert (opp 365 prosent siden 2016, ifølge Collins Dictionary. Forlaget har utropt nettopp «falske nyheter» til årets årets ord i 2017 og tar det med i neste print-utgave av ordboken.

USAs president Donald Trump må utvilsomt ta mye av æren for at begrepet opplever en ny vår. Et raskt søk på Twitter når denne artikkelen skrives viser at han har brukt begrepet «fake news» - som regel skrevet med store bokstaver - 127 ganger på Twitter-kontoen @RealDonaldTrump siden 10. desember 2016. I den foreløpig siste - 27. november - foreslår han en konkurranse mellom mediene - alle unntatt Fox News – med et Fake News-trofé som premie!

La oss heller ikke glemme at Trump har fått sin andel av falske nyheter. En historie som sirkulerte før USA-valget om at han i 1998 skulle ha sagt at dersom han noen gang kom til å stille som presidentkandidat ville det være som republikaner, fordi «de har de dummeste velgerne», er avslørt som falsk.

De som står bak falske nyheter er blitt smartere, uttalte Ruslan Deynychenko (nummer to fra høyre) fra StopFake.org på konferansen ONA17 i Washington DC i oktober. - Fantasi og virkelighet blandes sammen, sa den ukrainske journalisten. Foto: Trond Lepperød (Nettavisen)

Hva er falske nyheter?

Mens Trump bruker begrepet mot politiske motstandere og en mediedekning han misliker, skal vi her snevre det inn. Redaktør Erik Stephansen i Nettavisen har skrevet om misbruk av begrepet og vil forbeholde det til bruk for en «genuint falsk nyhet». Det er mer enn nok å ta av i den kategorien.

Nevnte Collins Dictionary definerer falske nyheter slik: Falsk, ofte oppsiktsvekkende, informasjon formidlet under dekke av nyhetsrapportering.

Her skal vi bruke begrepet om informasjon som helt eller delvis er rent oppspinn og som er sendt ut for å desinformere, forvirre eller bare for å få deg på limpinnen. For enkelhets skyld hopper vi over satire - slik du finner det på nettsider som norske 5080.no eller amerikanske The Onion.

Motivet med å lage og distribuere falske nyheter kan være penger, som eksempelet med tenåringene i byen Veles i Makedonia som kastet seg på fake news-bølgen før USA-valget i fjor og kunne tjene1800 euro (17.000 norske kroner) i måneden på å pumpe ut falske nyheter og cashe inn på Google-annonser.

Falske nyheter kan videre være politisk propanda. Her er målet å sette ut falske rykter, spre usannheter eller forvirre. Den ukrainske journalisten Ruslan Deynychenko er en av flere i teamet bak faktasjekknettstedet StopFake.org. De konsentrerer seg om russisk propaganda om Ukraina, Tyrkia, Syria, EU og tidligere sovjetstater. Noe av det StopFake.org har avsannet er historien fra 2014 om gutten som var blitt korsfestet på et torg i byen Slovyansk av væpnede ukrainske styrker og historien om ukrainske soldater som ble lovet et stykke land og to slaver for sin innsats.

- Er blitt smartere

På en journalistkonferanse i Washington i oktober fortalte Deynychenko om hvordan StopFake.org jobber og sa at de som setter ut falske nyheter blir stadig smartere:

- I begynnelsen var det lettere å få avsannet en falsk nyhet. Nå er avsenderne blitt smartere. Fantasi og virkelighet blandes sammen, sa den ukrainske journalisten.

En fersk historie ble presentert i den statlige russiske TV-stasjonen Zvezda og handlet om at Nato nå lukker døra for Ukraina. Ifølge Zvezda sa generalsekretær Jens Stoltenbeg på sikkerhetskonferansen i Halifax at Nato ikke vil akseptere medlemsskap for Ukraina og Georgia. Det Stoltenberg sa på konferansen, påpeker StopFake.org, var at Natos dører er åpne, men at land som ønsker å bli tatt opp i alliansen må oppfylle alliansens krav. Ikke noe nytt der, altså.

FactCheck.org er en av flere engelskpråklige faktasjekknettsteder med hovedfokus på amerikansk politikk. Nettstedet drives av Annanberg Public Policy Center ved University of Pennsylvania. Foto: Faksimile

Råd nummer 1: Vær skeptisk

Hvem er avsender? Er det en kjent mediebedrift og noen du stoler på som bringer dette til torgs eller er det noen du ikke har hørt om før? Sjekk nettadressen (URL/lenken) hvis du er i tvil.

I Frankrike har det anerkjente faktasjekknettstedet Les Decodeurs (Le Monde) en tjeneste kalt Verification. Den lar deg sjekke en nettadresse opp mot deres database. En lignende tjeneste for Norge og nordiske har vi ennå ikke sett. Leser du fransk (eller bruker Google Translate eller oversetterfunksjonen i nettleseren din), kan du bruke Les Decodeurs for å sjekke en del nettsteder som har fått internasjonal oppmerksomhet. En veldig enkel metode for å finne informasjon om det aktuelle nettstedet (informasjon formulert av nettstedet selv) er å bruke Google-søk med «info:» foran nettadressen (uten mellomrom).

På tjenesten Les Decodeurs hos franske Le Monde kan du sjekke og evaluere nettsider og få vite om de er kjent for falsk eller villedende informasjon. Foto: Faksimile

Kildejakt

Gå bak overskriften og bildet når du skal vurdere en nyhetsartikkel. Hvilke kilder er brukt? Er det åpne kilder du selv kan vurdere og ettergå? Er det hyperlenker til kilder og bakgrunnsstoff eller ytterligere dokumentasjon? Er nyhetsartikkelen basert på noe andre har skrevet, en såkalt klippsak, og kan du i så fall gå til denne kilden og sjekke selv?

Er det bildet som er hovedsaken i historien, så spør deg selv om bildet kan være manipulert eller om bildet kanskje viser noe annet enn hva det gir inntrykk. Vi skal komme tilbake til hvordan du bruke verktøy som Googles bildesøk for å finne ut mer om bilder.

CrossCheck var et samarbeid som FirstDraft og Google News Lab sto bak og som ble lansert for å avsløre rykter og usannheter i det franske presidentvalget. Foto: Faksimile

Råd nummer 2: Spør en ekspert

Finnes det noen som allerede har gått den saken du skal sjekke etter i sømmene? Det kan spare deg for arbeid. Det finnes en rekke anerkjente aktører der ute som driver med faktasjekking av nyheter, og de kan du benytte deg av. Noen store redaksjoner – som Le Monde og The Washington Post – har egne faktasjekk-redaksjoner. Det amerikanske nyhetsbyrået Associated Press har en egen side - AP Fact Check - med saker de har faktasjekket. Andre samarbeider om slike satsinger.

Det norske faktasjekknettstedet Faktisk.no driver som en uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet. Foto: Faksimile

Ukrainske StopFake.org er nevnt. Her i Norge har vi Faktisk.no. Nettstedet eies av mediebedriftene VG, Dagbladet, NRK og TV 2, men er etablert som en ideell organisasjon og driver som en uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten. Faktisk.no er åpne om sine metoder og hvordan de kommer fram til sine konklusjoner, så du kan selv gjøre deg opp en mening. På nettsiden til Faktisk.no ligger de siste sakene de har faktasjekket øverst på siden. Du kan bla gjennom arkivet eller skrive inn nettstedet du vil sjekke. Skriv for eksempel «Nettavisen» i søkefeltet og se treffene. Her finner du et stempel som forteller hva som er faktasjekkernes konklusjon.

Amerikanske Snopes.com med røtter tilbake til 1994 er det eldste og største nettstedet for avsløring av falske nyheter. Foto: Faksimile

Rødt stempel betyr at Faktisk.no mener saken er helt feil. Slik var konklusjonen for eksempel da Faktisk.no sjekket en sak publisert av Hege Storhaug publisert på nettsiden til organisasjonen Human Rights Service (HRS) 16. november. Her het det det i en overskrift: « Fem fulle fly i uken fra Oslo til Etiopia/Somalia med flyktninger» .

Faktisk.no kom til at dette ikke stemte. Beregninger gjort på bakgrunn av publiserte data fra svenske luftfartsmyndigheter og Ethiopian Airlines tilsa at flyene i snitt har rundt 70 passasjerer med seg når de tar av fra Gardermoen, mens det er 270 plasser i flyet.

Skal du sjekke internasjonale nyheter og internasjonale saker som finner veien til norske aviser, se først etter om de er blitt flagget. Google News (amerikansk versjon) har en boks nede til høyre på siden merket Fact Check. Her ser du en oversikt over faktasjekkede saker fra aktører som Gossip Cop, Snopes.com, PolitFact og Factcheck.org.

Google News - amerikansk versjon - har en egen boks der du ser saker som nylig er blitt sjekket og eventuelt avslørt som falske nyheter. Foto: Faksimile

Snopes.com er kanskje det mest kjente amerikanske faktasjekknettstedet. Nettsiden ble etablert av David Mikkelson og begynte som et prosjekt for å undersøke såkalte urban legends tilbake i 1994. Nettstedet er hyppig sitert, har fått flere priser og er i dag det eldste og største faktasjekk-stedet på nettet.

Les også: Faktasjekkerne som ikke ville la seg faktasjekke

Råd nummer 3: Bruk verktøy

Et Google-søk (prøv avansert søk) kan raskt gi deg en pekepinn om du står overfor falske nyheter eller ei. Skriver du inn ett eller flere stikkord eller en eksakt søkestreng med klammer rundt i Googles søkefelt og trykker på Nyheter-fanen, kan du raskt finne hva mediene skriver om en aktuell sak.

Ved hjelp av verktøyfanen kan du sortere søket slik at du for eksempel bare får opp treff fra siste år. Skriver du inn «site:» etter stikkordet du søker på og deretter navnet på et nettsted, får du opp treff kun fra dette nettstedet.

Eksempel: «Harry Meghan site:bbc.com/news» hvis du lurer på hva BBC har skrevet om prins Harry og hans forlovede i det siste.

Facebook har nylig innført en funksjon der du kan varsle om falske nyheter. Foreløpig finnes den ikke på den norske versjonen. Her må du eventuelt melde det inn som spam. Foto: Faksimile

Google bildesøk

Google gir deg mulighet til å søke med bilde i stedet for tekst. Lim inn hyperlenken til bildet eller last opp bildefil fra maskinen din. Et slikt søk kan raskt avsløre om bildet som er brukt i en nyhetssak viser det som påstås. Et typisk eksempel fra nettet, som Snopes.com har sjekket, er et bilde fra en video som viser muslimer i en prosesjon i England. Videoklippet ble første gang postet på nettsiden DownVids i 2016, men det er funnet flere videoer som viser den samme gruppen samme sted. En hyppig delt versjon av videoen som raskt utløste hissige kommentarer og hatmeldinger, var utstyrt med overskriften «Islam in England. Muslims march for sharia law». Men videoen viser ikke muslimer som marsjerer for sharialover. Den viser en religiøs prosesjon som fant sted 12. oktober 2016 på en helligdag i den muslimske kalenderen, Ashura. Dette er dagen da sjiamuslimene minnes Iman al-Husseins død i slaget ved Karbala.

Google bildesøk gjør det mulig å sjekke om et bilde er hva det gir seg ut for å være ved å se på historikken. I dette tilfellet gikk også Nettavisen på limpinnen i omtalen av en sak fra The Sun. Bildet som illustrerte saken viste ikke en ung jente som ble solgt som sexslave, slik det ble hevdet. Derimot var det et bilde hentet fra et teaterstykke. Foto: Faksimile

Faktasjekking av video

Et nytt verktøy for å gå videoer som deles på nettet nærmere etter i sømmene er InVID (foreløpig i betaversjon). Verktøyet, som du kan få gratis som en plug-in for Chrome og Firefox laget med EU-støtte for å hjelpe journalister til å verifisere innhold på sosiale medier og bli mer effektive på faktasjekk.

Se video med presentasjon av InVID videoverktøy.

InVID fungerer slik at du limer inn hyperlenke til YouTube- eller Facebook-video. Det gjennomføres da en såkalt «Video contextual verification». Du får et skjema med opplysninger blant annet om når videoen ble lastet opp, hvor mange som har sett den, om videoen er geokodet, om innholdet er lisensiert og en beskrivelse av kilden (Channel). InVID leder deg så videre til søkeverktøy for bildematerialet - Google Image reverse search, Yandex Image reverse search , Twitter video search og Twitter timeline. Her kan du finne og sjekke bilder som er identiske eller ligner de du finner i videoen. På denne måten kan du vurdere om videoen inneholder originalt og nytt materiale.

Les også: Seks av de største, falske nyhetene i 2016

Har du innspill til saken eller tips til andre metoder eller verktøy for faktasjekking av nyheter? Tips Nettavisen og journalist Trond Lepperød på tl@nettavisen.no.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.