Gå til sidens hovedinnhold

Slik behandler vi de sykeste av oss

I blod og avføring bor de sykeste blant oss, på glattceller isolert fra menneskelig kontakt. Nå slår sivilombudsmannen alarm om dette skammens kapittel for politikerne våre.

I en kronikk på egne hjemmesider bruker sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i dag uvanlig sterke ord for å beskrive uverdige forhold i norske fengsler:

"Det er dessverre flere fengsler vi har besøkt der forholdene for psykisk syke er under enhver kritikk", skriver han.

"Mangel på personell gjør at innsatte som fryktes å ville forsøke å begå selvmord, settes på sikkerhetscelle uten å ha forsøkt andre tiltak først."

Sikkerhetscelle er et annet ord for glattcelle. Uten møbler, med bare et hull i gulvet til avføring.

Og vær ikke i tvil. Dette er forsiktig byråkratspråk. Når sivilombudsmannen skriver "under enhver kritikk" - så er det ille.

Han legger også fram fakta: Over 40 prosent av innsatte i norske fengsler har en angstlidelse. 12 prosent er suicidale, og 4 prosent har en pågående psykose.

Det er de to siste gruppene vi snakker om her. De aller sykeste av oss får nemlig ingen behandling. I stedet settes de i isolasjon, 23 timer i døgnet, fordi de er farlige for seg selv og medfangene, mange i måneder, noen opp mot seks år.

Og de har ingen talspersoner.

Bortsett fra Brennpunkt-redaksjonen i NRK, som i dokumentaren Fengslet og forlatt i april viste mye av det samme. I kjelleren på Ila, I Åna fengsel i Rogaland, på Ullersmo og i Bergen sitter det folk som er psykotiske, paranoide, voldelige.

Og om du skulle tro noe annet: De blir ikke friskere av det. De blir bare sykere og sykere. Årsaken er en dramatisk nedbygging av norsk psykiatri gjennom flere år.

I 1960 var det 18.000 psykiatriske sengeplasser i Norge. I dag er det 4.000.

Noe av dette er bra. Det satt folk innesperret som aldri skulle vært innesperret, og blant annet ble det grusomme, psykiatriske sykehuset Reitgjerdet i Trondheim nedlagt i 1987.

Men problemet er at det ikke er kommet noe i stedet. Og hittil har flere ulike regjeringer bare sett en annen vei. Også den nåværende.

Det kom tydelig fram da helseminister Bent Høie (H) og justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) forsøkte å svare for seg i det før nevnte Brennpunkt-programmet.

Men de lovte at de "skulle se om de kunne gjøre mer".

Nå, etter sivilombudsmannens alarm, er tiden kommet til å fortelle hva dere vil gjøre, statsråder. Nå har dere mulighet til å være den regjeringen som faktisk gjorde noe.

For dette er ikke annet enn en skam.

Reklame

Dette gir du til morsdagen

Kommentarer til denne saken