Vi skal til Nesodden som ligger en kort fergetur fra Oslo. Her bor Jon. Han er en helt alminnelig nordmann med kone, barn og rekkehus. Det dreier seg om et ganske slitent rekkehus. Det er bare 137 kvadratmeter. 137 kvadratmeter er slett ikke mye. Det synes ikke jeg i hvert fall. Dessuten er rekkehuset så slitent at man lett kan komme i en situasjon der kona stadig vekk forlanger oppussing, nytt kjøkken eller noe annet dyrt. Nå må det sies at man behøver slett ikke å bo i et slitent rekkehus på Nesodden for å ha en kone som maser om både det ene og det andre, når en stakkars mann er godt fornøyd med å ha det som man har det, men la nå det for all del ligge.

I stedet for å pusse opp har Jon og kona bygget et flunkende nytt hus, litt lengre nede i den samme gaten som de bor i. Det er et hus på 200 kvadratmeter. Dette nye huset koster fem millioner kroner å bygge.

-Vi var veldig spente på hvor mye vi ville få for det gamle rekkehuset, forteller Jon. Det ble en ellevill budrunde. Folk bød over hverandre. De bød som gale. Det endte med at en dame fra Røa fikk tilslaget. Hun bød syv millioner kroner.

-Jøss, sier jeg. Det betyr at du får 63 flere kvadratmeter, flunkende ny bolig og to deilige millioner kroner ekstra som du kan sette rett i banken.

-Man blir ikke rik av å være vanlig lønnsmottaker i Norge. Jeg tror jeg vil gjøre noe slikt som dette hvert annet eller tredje år fremover. Jeg tror jeg lett vil få en skattefri gevinst på 10-15 millioner kroner i løpet av noen år uten å ta særlig risiko. Slik kan jeg bli griserik på en, to, tre. Dermed er alderdommen mer enn sikret.

- Er det dette du mener er en utrolig historie?
- Nei.
- Hva er det da?
- Jo, nå skal du høre. Da vi skulle vise frem rekkehuset til kjøperen, damen fra Røa, så kom hun alene, selv om hun skulle kjøpe kåken sammen med sin mann. Han gadd ikke komme å se huset.
- Hvorfor ikke?
- Han ville heller spille fotball på Røa.
- Så han kjøpte huset usett.
- Ja, han gjorde det.
- På den annen side så kan det være at han vet at det er kona som bestemmer. At det er ikke noen vits å bry seg.
- Eller så er han utrolig glad i fotball.
- Ja, det kan være det også.