RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Slik blir du kvitt søtsuget

Sist oppdatert:
Saft, brus og is – ja visst smaker det deilig i sommervarmen! Nordmenn er blant de største konsumentene av sukker i verden og ligger helt på topp i forbruk av sjokolade, iskrem og søt brus. Resultatet er at stadig yngre mennesker utvikler blodsukkerubalanse og diabetes. Her er tipsene til hvordan du blir kvitt søtsuget.

Karbohydrater er konsentrert sollys
På 1800-tallet, da vitenskapen begynte å se nærmere på hva maten vår egentlig består av, kom de fram til tre hovedkomponenter; karbohydrater, proteiner og fett. Senere har de kommet til viktige grupper som mineraler, vitaminer og grupper av stoffer med mer medisinsk virkning som antioksydanter, phytosteroler osv.

Hvis man i dag går inn på et vanlig supermarked vil man finne at det aller meste, Frukt, brød, ris, pasta, poteter, grønnsaker og ikke minst alle såkalte snack-produkter (godteri ) består hovedsakelig av karbohydrater. De kjennetegnes ofte ved en søt smak. Alt kommer opprinnelig fra planteriket og har vokst på eller i jorda , og de ender altså opp som karbohydrater i maten vår. Kun bønnefamilien er et unntak. Særlig soyabønner er svært rike også på proteiner.

Det er den kjemiske prosessen som kalles fotosyntesen som fører til at karbondioksid (carbo) i lufta, sammen med vann (hydrate), danner karbohydrater. I naturlig form i maten vår finner vi dem hovedsakelig som fruktsukker, stivelse og cellulose.

Stivelse er lange kjeder av druesukkermolekyler og er den nyttbare delen av de naturlige karbohydratene, sammen med fruktsukkeret. Cellulosen klarer ikke vi å nyttegjøre. Dette er de treaktige, fibrøse delene av planten, ofte kalt kostfiber. De gjør nytte som en romoppfyllende og strukturell del av tarminnholdet. En må være drøvtygger for å kunne nyttegjøre cellulosen som energi kilde.

Det er nettopp energi det dreier seg om . Karbohydratene, og for oss særlig stivelsen er konsentrert energigivende sollys. Dette er energi vi trenger og er helt avhengige av for å leve.

Statens ernæringsråd sier fem om dagen og mener at vi bør spise karbohydratrike matvarer som frukt og grønnsaker 5 ganger om dagen. Dette er et meget godt råd når en vet at de også er proppfulle av viktige grupper næringsstoffer som mineraler, vitaminer og antioksydanter.

Ernæringsrådet sier også at vi bør få minst 60 prosent av vår energi fra karbohydratene, mens

Cirka 20 prosent bør komme fra proteiner og ca. 20 prosent fra fett.

For mye av det gode
Selv om karbohydrater er en viktig og helt nødvendig kilde til energi i vårt kosthold, så er det mange som får i seg for mye, særlig barn og ungdom. Her er det ikke de naturlige kildene til fruktsukker, stivelse og cellulose som er problemet, men de raffinerte karbohydratene. Raffinering er renfremstilling av karbohydrater. Ved raffineringsprosessen fjerner vi plantefibrene/cellulosen, vitaminer mineraler og antioksydanter. Vi sitter igjen med rent karbohydrat, ren energi. Dette vil i hovedsak si sukker. Vanlig sukker, sucrose, som vi kjøper i butikken, er et såkalt disakkarid. Det består av et molekyl glukose (druesukker) og et molekyl fructose (fruktsukker) og ikke noe annet. Ved raffineringsprosessen blir sukkeret hvitt og former krystaller. Kilden er karbohydratrike sukkerroer, sukkerrør eller spesielle mais-typer.

Sukkerindustrien er svært viktig for mange land som bl.a. Danmark (roer), Mauritius og Vest India (rør) og USA (mais ). Det finnes ikke så konsentrerte energikilder i naturen som raffinert sukker. Dette er et kunstig framstilt produkt, og vår biokjemi er ikke forberedt til å takle de store og konsentrerte inntakene av raffinerte karbohydrater som mange får i seg i vår del av verden.

Nordmenn er blant de største konsumentene av sukker i verden og ligger helt på topp i forbruk av sjokolade , iskrem og søt brus. Konsekvensene av dette overdrevne forbruket ser vi på helsestatistikkene hvor vi også ligger helt på topp i verden når det gjelder diabetes (sukkersyke) og hjerte og karsykdom.

Steinaldergener
Arvestoffet vårt har ikke endret seg så mye siden vi levde som steinaldermennesker. I løpet av 4-5 millioner år har menneskene levd som steinaldermennesker og tilpasset seg genetisk og biokjemisk til en slik levemåte. Man levde av det man kunne finne og det man kunne fange.

En fangst og samlerkultur. Moderne jordbruksprodukter og raffinerte produkter som sukker fantes ikke. Mattilgangen var sannsynligvis ustabil og de som hadde evnen til å lagre opplagsnæring i form av fett hadde lettere for å overleve sulteperioder. Gjennom mange generasjoner ble evnen til å lagre fett selektert. Det samme kan være tilfellet med vår preferanse for søtt. Vi mennesker liker søtsmaken og foretrekker gjerne matvarer som smaker søtt. Morsmelk er søt og en kan tenke seg at de i steinalderen som likte søtt spesielt, også lettere fikk i seg flere kalorier, og dermed kunne lagre mer næring. Egenskapen til å like søtt kan også være et resultat av en seleksjonsprosess.

Det som var en positiv egenskap hos steinaldermennesket har for det moderne mennesket med ubegrenset mattilgang, blitt et problem. Vi har ubegrenset tilgang på ren energi i form av raffinerte karbohydrater, og vi trenger sjelden å gjøre noe fysisk arbeid for å få tak i det vi vil spise. Overvekt er et økende og betydelig helseproblem i vår del av verden, også hos barn og unge, og de såkalte livsstilsykdommene rammer stadig yngre mennesker.

Sukkerfokusert kultur
Sukker har en helt spesiell plass i vårt dagligliv og i vår kultur. Vi bruker søtsaker, kaker , brus osv i positive sammenhenger, som når vi skal kose oss, får gjester, feirer merkedager og skal trøstes. Dette er noe vi lærer fra vi er små. Sukker og søtt er noe vi forbinder med noe positivt og noe vi mer enn gjerne koser oss med.

For noen generasjoner siden var det begrenset til fest og spesielle anledninger. I dag er det til hverdags. Mange voksne i dag husker at brus var en begrenset nytelse da de var barn. Det gjaldt både pris og tilgang, men også holdninger. Brus var luksusvare.

Ofte måtte søsken dele på en liten flaske og mange kan sikkert huske at de målte på glassene at dråpene ble rettferdig fordelt. I dag er det ikke uvanlig med brus til hverdags, kanskje flere ganger i uken. Flaskene har vokst betydelig samtidig som brus nå er billigere enn melk og juice. Som nevnt er nordmenn blant de som konsumere mest brus i hele verden.

Endring i sykdomsbilde
Da jeg gikk på doktorskolen tidlig på 80-tallet lærte vi om en form for sukkersyke, (diabetes) som ble kalt aldersdiabetes. Den rammet gjerne folk fra 70 år og oppover. I dag snakker man ikke om aldersdiabetes men om diabetes type II , og ser vi at den rammer stadig yngre mennesker. Vi finner folk i 30 –40 års alderen med diagnosen, og i USA har man sett sykdommen hos 12 åringer.

Hovedårsaken er uten tvil vårt ukritiske forbruk av raffinerte karbohydrater. Vi har bruk for energi men ikke i så konsentrert form, og ikke så mye. Sukker har blitt benevnt som «tomme kalorier». Det er en god beskrivelse. Vi får i oss energien fra sollyset i plantene som vi har renfremstilt og oppkonsentrert. Samtidig får vi i oss for lite av fibrene, mineralene, vitaminene og antioskydantene. Balansen blir feil. Vår biokjemi er ikke i stand til å takle så store mengder ren energi. Vår meget avanserte og finbalanserte blodsukkeregulering bryter sammen og klarer ikke å mestre en slik voldsom tilgang på rene karbohydrater. Resultatet kan bli blodsukkerubalanse og i neste omgang diabetes.

Mestring av en søt hverdag
Hvordan skal vi forholde oss til de mange søte fristelser vi utsettes for i hverdagen?

Det er påfallende at det i vårt samfunn er betydelig lettere å finne et sted hvor en kan få kjøpt sjokolade, enn frukt og grønt. Fristelsen er overalt og en må mobilisere viljestyrke for å stå i mot. Mange har en utstrakt trang til søtsaker og har store problemer med å la være.

Skal man lykkes i å styre forbruket av søtsaker må man innføre restriksjoner og begrense tilgjengelighet. Innen familien vil det si å begrense forbruket til en gang i uken f. eks «lørdagsgodt». Dette bør også gjelde saft, brus og is. Jeg har opplevd at i mange amerikanske familier, så defineres ikke is og brus som «godteri» men som mat, og resultatet er at barna har fri tilgang til fryseboks og kjølskap. Det kan være et problem at barn som kommer hjem fra skolen før resten av familien snoker og tømmer det som finnes av søtsaker. Jeg har også hørt om barn som går løs på syltetøy og sukkerskål. Denne voldsomme og ukontrollerte trangen til søtt er unormal, og mange foreldre merker at barn kan bli svært aktive og oppstemte når de får i seg søtt.

Årsaken kan være en mineralubalanse, Ofte hjelper det å gi et kosttilskudd som inneholder spormineralet krom. Dette er tilgjengelig i helsekostbutikker. Dosering er for barn 250 -500 mikrogram fordelt på to doser. Morgen og middag. Det er viktig er å supplere med en multi- vitamin-mineraltablett da andre mineraler som magnesium og mangan, samt flere av B-vitaminene, er nødvendige for å regulere blodsukkeret. For å gjøre kosttilskuddet komplett bør man i tillegg gi barna gode fettsyrer, tran eller annet Omega 3 fettsyretilskudd , flytende eller i kapselform.

Relaterte linker fra Klikk.no:
Kaffe og brus gjør livet farlig surt
Smør og sukker gir rynker
Forhøyet blodsukker kan gi diabetes
Er du en sukkerslave?
Karbohydrater øker blodsukkeret
Stress gir søtkick

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere