I begynnelsen av august meldte Nettavisen nyheten om at den dømte hasjsmugleren Gjermund Cappelen er prøveløslatt fra fengsel etter 2/3 soning. Han hadde sittet i fengsel siden han ble pågrepet 19. desember 2013 (se faktaboks under).

I juni 2020 ble han endelig dømt til fengsel i 13 år for grov korrupsjon og for å ha smuglet 16,7 tonn hasj i en årrekke.

Den tidligere politimannen Eirik Jensen ble dømt til 21 års fengsel i samme sak, men har hele tiden nektet straffskyld.

FRA ARKIVET: Eirik Jensen forteller: Dette er det verste med å være i fengsel

Slik blir han kvitt gigantgjelden

Det var Cappelen som snakket Jensen inn i saken og han fikk åtte års strafferabatt for dette og for å ha tilstått egne straffbare forhold. Både dommen fra tingretten og den endelige dommen fra lagmannsretten baserer seg på Cappelens forklaring i tillegg til andre bevis som bygger opp under hans forklaring.

Flere vitner har også støttet Cappelens forklaring og de andre bevisene i saken, noe som styrket han troverdighet. I dommene gis Jensen ingen troverdighet.

Etter løslatelsen omtalte Nettavisen også nyheten om at Cappelen har fått nytt navn og bor på hemmelig adresse. Det nye livet blir ikke den samme som luksustilværelsen han levde før pågripelsen i 2013.

I saken ble Cappelen også dømt til inndragning av 825 millioner kroner, men etter at store verdier ble beslaglagt og solgt gjenstår cirka 820 millioner av kravet.

Med loven i hånd blir Cappelen kvitt hele kravet når det har gått ti år fra dommen ble rettskraftig høsten 2020.

FRA ARKIVET: Stort intervju med Cappelen: – Jeg fortjener å sitte i fengsel for det jeg har gjort

Gigagjelden til Cappelen slettes dermed tidlig på høsten 2030.

– Straffelovens paragraf 99 innebærer at inndragningskravet faller bort i den grad det ikke er oppfylt når fristen går ut, slik at den ilagte inndragningen ikke lenger kan gjennomføres. Foreldelsesfristen er ti år ved inndragning av utbytte fra en straffbar handling og regnes fra dommen er blitt endelig, det vil si rettskraftig, forklarer Johan Boucht, professor ved Universitetet i Oslo ved Institutt for offentlig rett, til Nettavisen.

Han uttaler seg på generelt grunnlag i saken og ikke om konkret om Cappelen.

Har krav på minimumssats

Alle juristene Nettavisen har vært i kontakt med bekrefter de samme forståelsen av loven.

Nettavisen har vært i kontakt med Cappelen og hans forsvarer, stjerneadvokaten Benedict de Vibe, men ingen av dem ønsker å kommentere saken.

Les også: Cappelen svidde av 182.000 på luksusferie på eksklusivt hotell i Dubai

Det er Statens innkrevingssentral (SI) som håndterer inndragninger i Norge. Da går en saksbehandler først gjennom dommen når det er effektuert, og forbereder innkreving i tråd med denne.

– Hvis politiet ikke har sikret verdier under etterforskningen starter vi på bar bakke og vi begynner med å sende ut en faktura. Hvis denne ikke blir betalt undersøker vi om det er midler vi kan ta, for eksempel som i utleggstrekk eller utleggspant, eiendom eller andre formueobjekter, sier seksjonssjef i Skatteetaten Stian Solheim til Nettavisen, som uttaler seg på helt generelt grunnlag.

Utleggstrekk kan for eksempel være trekk i lønn eller ytelser fra Nav. En person som er underlagt utleggstrekk eller sikring i andre verdier skal uansett alltid være sikret livsopphold som for tiden er på 9758 kroner per måned for enslige etter at ulike utgifter er trukket fra. Livsopphold skal dekke det mest nødvendige som klær og mat.

Krav på 406 millioner foreldet

Tall fra Statens innkrevingssentral for 2014-2020 viser at 406 millioner kroner i ulike saker er foreldet. Dette utgjør foreldede krav på i gjennomsnitt 58 millioner kroner per år.

Kravet mot Cappelen er ikke med i denne statistikken. For årene 2016-2018 er det blitt inndratt mellom 108 og 163 millioner kroner, ifølge Inger A. E. Coll, ekspert på inndragning og høgskolelektor ved Politihøgskolen i Oslo.

Les også: Eirik Jensen tordner i skjult lydopptak fra fengselet: – Det har foregått så mye faenskap i denne saken

Hun understreker at hun gir kommentarer på generelt grunnlag i saken og ikke på noen måte kommenterer Cappelen-saken konkret.

– Reglene om foreldelse av utbytteinndragning har vært de samme i mer enn 40 år, på den tiden var en ti års frist ansett som lang. Det generelle hensynet bak foreldelsesregler er at gjeld ikke skal henge ved en person for bestandig, men nå er det blitt slik at andre typer krav kan «leve» mye lenger enn ti år. Dermed har det oppstått det vi kaller «dårlig harmoni i lovverket», sier Coll til Nettavisen.

– Foreldelsesfristen er absolutt når det gjelder inndragning av utbytte av straffbare handlinger. Det er i dag ingen måte å forlenge denne fristen på.

– Hva skjer hvis Cappelen vinner 800 millioner kroner i Euro Jackpot etter at foreldelsesfristen er gått ut?

– Da beholder han alle pengene. Foreldelsen av inndragningskravet er absolutt. Når fristen er ut så er den ute.

SE VIDEO: Her raser Eirik Jensen i skjult lydopptak fra fengselet

– Skal kunne legge dom bak seg

Påtaleansvarlig i Cappelen-delen av saken, førstestatsadvokat og embetsleder i Oslo, Lar Erik Alfheim, mener det hadde en hensikt å legge ned påstand om inndragning på flere hundre millioner selv om det er helt urealistisk å få dette beløpet inndratt.

«Jeg kan forstå synspunktet om at inndragningsbeløpet oppfattes som høyt. Det har imidlertid gode grunner for seg. Inndragning av utbytte skal beregnes ut ifra et bruttoprinsipp. Det vil si at den domfelte ikke skal ha anledning til å trekke fra utgifter han har hatt i forbindelse med at han har tilegnet seg utbyttet. Det ville vært klart urimelig om man for eksempel skal få trukket fra utgiftene med å leie en bil som man siden bruker til å torpedere en minibank, eller at man får trukket fra utgiftene man har hatt med å betale en tredjeperson for å hvitvaske utbyttet.

Det samme må gjelde narkotikaomsetning. Domfelte skal ikke gis anledning til å trekke fra egen kjøpesum eller utgiftene forbundet med å frakte og lagre narkotikaen i Norge. Et annet viktig poeng i denne sammenhengen er at det ofte er tilnærmet umulig å få tilstrekkelig klarhet i slike kostnader.

Det kan også nevnes at en nettotilnærming vil gjøre etterforskningen enda mer kompleks og unødvendig tidkrevende. Foreldelse er for øvrig i så måte en god motvekt. Domfelte skal kunne legge en domfellelse bak seg», skriver Alfheim i en mail til Nettavisen.

I straffesaker er det såkalt partiell rettskraft. Dette betyr at hele dommen ikke er rettskraftig før hele dommen er rettskraftig. Selv om Cappelen har erkjent de straffbare forholdene og ikke anket tingrettens dom om skyldspørsmålet eller inndragningen, regnes ikke de ti årene fra før dommen ble rettskraftig i august 2020 etter at han trakk anken til Høyesterett.

Påtalemyndigheten har forsiktig anslått at Cappelen omsatte hasj for 825 millioner kroner brutto. Under rettssaken i Oslo tingrett anslo hasjkongen selv å ha tjent 85 millioner kroner på hasjsmuglingen.

– Kan tjene på kriminelle handlinger

I enkelte andre land er det ikke foreldelse på inndragningskrav i straffesaker.

– England er et eksempel på land der inndragningskrav ikke foreldes. Dette kan medføre en omfattende belastning for domfelte og dennes familie livet ut, sier Boucht.

Coll ved Politihøgskolen, som altså bare uttaler seg generelt, mener loven i Norge slår ut på en uheldig måte.

- Det kan fremstå som at det kan lønne seg å begå kriminalitet med stor økonomisk vinning når det er slik at inndragningskravet foreldes. Hva er fordeler og ulemper med loven slik du ser det som jurist?

- Som jurist tenker jeg det er uheldig at foreldelsesreglene i straffeloven ikke er blitt endret i takt med foreldelsesreglene for andre typer krav. Vanlige pengekrav, for eksempel boliglån, består nå så og si for alltid. Foreldelsesfristen kan skyves nærmest ubegrenset ut i tid. Men inndragningskrav etter en straffbar handling, slipper man unna etter ti år. Dette kan jo virke litt ironisk, sier Coll ved Politihøgskolen.

– Grunnen til at vi har regler om inndragning er at ingen skal kunne tjene på straffbare handlinger, men i dag kan man faktisk få tjene på det, så lenge man venter i ti år. Dette må være en utilsiktet konsekvens av lovgivningen og dette er uheldig. Jeg tror ikke politikerne helt er klar over denne delen av lovverket.

SE VIDEO: Her blir Eirik Jensen pågrepet i rettssalen

Svidde av titalls millioner på aksjer

Selv om kravet om inndragning bortfaller etter ti år etter loven er det likevel teknisk mulig å få dette «forlenget» med to år, men da er det som utleggstrekk i andre verdier som er sikret innenfor perioden på ti år.

– Et unntak til foreldelsesregelen er at den ikke er til hinder for å ta utleggspant. Det kan være utleggstrekk fra lønn eller annen sikkerhet som er kommet til før foreldelsesfristen er gått ut, sier professor Boucht.

Ifølge tvangsfullbyrdelseslovens paragraf 7-21 kan trekk i lønn pågå i to år. Dette kommer altså i tillegg til de ti årene med foreldelsesfristen på inndragningen.

Under rettssaken mot Cappelen og Jensen kom det frem at politiet mente Cappelen kunne ha skjulte formuer i utlandet. I straffesaksdokumenter Nettavisen har tilgang til går det frem at Cappelen i sin tid blant annet gjorde følgende investeringer:

• 10 millioner kroner i teknologiselskapet Nvidia i 2008 og 2009. Her gikk han med et tap på 159.000 kroner.
• 41,6 millioner kroner i Apple i 2008 og 2009. Han tapte 310.000 kroner på Apple-aksjene.
• 13 millioner kroner i pornoselskapet Private Media Group, selskapet til den svenske pornokongen Berth Milton jr.

FRA ARKIVET: Eirik Jensens samboer: - Det var mannen min, kjæresten min, som stod der og fikk en så forferdelig dom

«Politiet har gjort en rekke undersøkelser opp mot mulige verdier i utlandet, men det er ikke sikret slike verdier. Dette ble det redegjort for i domsforhandlingene.

Verdt å merke seg i denne sammenheng er at dersom vi på et senere tidspunkt får tak i et utbytte fra den straffbare handlingen vil ikke dette være påvirket av mulig foreldelse av inndragningen. Et ranslag kan ikke gjemme unna et millionutbytte for så å aktivere det elleve år etter endelig dom», skriver Alfheim.

I saker med ofre, for eksempel i voldssaker, eller det er noen som krever erstatning etter kriminell handling blir kravet stående så og si for bestandig. Et eksempel på dette er Nokas-ransaken der forsikringsselskapet har et krav mot de straffedømte etter at Nokas fikk utbetalt forsikringen med 57 millioner kroner.

Forsikringsselskapet har igjen krevd pengene fra de straffedømte (såkalt regress). Dette kravet foreldes altså ikke etter 10 år.