Gå til sidens hovedinnhold

Slik forsvinner bompengene dine

Se hva milliardene egentlig går til.

GÅ TIL NETTAVISEN MOTOR

Norske bilister har i løpet av de siste 17 årene betalt 46 milliarder kroner i bompenger langs norske veier.

For hver hundrelapp du betaler i bommen, går 33 kroner til administrasjon. Se hvor pengene går i faktaboksen til høyre.

Om dette beløpet ikke er høyt nok i seg selv, viser det seg at over 15 milliarder av disse pengene ikke har gått til å bygge vei, men til å dekke andre former for administrasjonskostnader og renter.

- Dette er ran ved bommen! sier stortingsrepresentant og medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen, Arne Sortevik (Frp), til Nettavisen.

Opplever du at bompengene virker som en ren ekstra beskatning? Diskuter nederst

Bilistene tror de bidrar til vei

Da Frp ba Vegdirektoratet om en oversikt over bompenger betalt i perioden 1990 til 2007, kom tallene for en dag.

- I løpet av denne perioden viser det seg at samlet innkrevet bidrag fra bomstasjonene er på 46 milliarder kroner. Av disse er det kun 30 milliarder som har gått til vei- og kollektivanlegg. Dermed er hele 15,5 milliarder brukt alt annet enn vei, opplyser Sortevik.

SJEKK DER DU BOR:Her kommer nye bomstasjoner


Han mener at dette viser hvor dyrt det egentlig er for bilistene å bygge vei.

- Jeg tror at folk ikke er klar over hvor sørgelig stor del av regningen de egentlig betaler, sier Sortevik.

Han er lei av at bilistenes regning stadig blir større.

– Det kort og godt helt urimelig. Bilistene tror de bidrar til vei, men egentlig betaler de også for en hel del andre ting, sier han.

Når det skal bygges vei, tar bompengeselskapene opp et stort lån som det må betales renter på.

LES OGSÅ:- Hvorfor må bilistene blø?

LES OGSÅ:Bilavgiftene er ulogiske

- Denne regningen sender staten videre til bilistene. Jeg spør hver gang jeg har mulighet til det, hvorfor det må være slik, og jeg har fått samferdselsministeren til å innrømme at bilistene nok vet altfor lite om hva det er de egentlig betaler, sier Sortevik.

Vi har faste økonomiske rammer å forholde oss til. Innenfor samferdsel ønsker vi å gjøre mest mulig innenfor disse rammene

I tillegg betaler bilistene administrasjonskostnadene som er knyttet til bompengeselskapene.

- Det er blant annet innkreving og driften som betales av bilistene, sier Sortevik.

GRATIS TEORIPRØVE:Test deg selv her


- Det finnes ikke andre penger
Stortingsrepresentant og nestleder av Transport- og kommunikasjonskomiteen Torstein Rudihagen (Ap) påpeker at uten bompengeprosjekter hadde veibyggingen tatt mye lengre tid.

- Først og fremst er det slik at det alltid er det lokale nivået som tar initiativ for gjennomføring av bompengeprosjekt, sier Rudihagen til Nettavisen.

- I tillegg er det slik at vi har faste økonomiske rammer å forholde oss til. Innenfor samferdsel ønsker vi å gjøre mest mulig innenfor disse rammene, sier Rudihagen.

Han forteller at det alltid er slik at bompengeinnkrevingen kun finansierer den veien som den er satt opp i forbindelse med, og at det er sant at en del av renteutgiftene og administrasjonskostnadene også betales via bompenger fra bilistene.

- Dette er for å komme i gang så fort som mulig. Bompengeselskapene tar opp store lån og venter som regel til etter at veien er ferdig med etterskuddsinnkrevingen. Dette er store kostnader som både bilister og stat må være med å betale, sier Rudihagen.

Synes du staten bør finansiere mer av norsk infrastruktur? Diskuter nederst

Forlatt prinsipp
Det hender imidlertid at fordelingen mellom stat og bilister blir skjev.

Det er sant at en del av renteutgiftene og administrasjons-kostnadene også betales via bompenger fra bilistene

Mange har akseptert at bompenger skal finansiere rundt 50 prosent av veistrekninger som åpnes, og staten den andre halvparten.

Sortevik mener denne fordelingsnøkkelen ikke lenger fungerer i praksis.

- Denne 50-50 fordelingen er forlatt for lengst. Det finnes flere eksempler der bilistene betaler den største andelen. Den regjeringen som sitter nå har sprengt alle grenser, mener Sortevik.

I tillegg mener han at det finnes prosjekter hvor bilistene har finansiert alt, og staten null.

Dette er imidlertid ukjent for Rudihagen.

- Men det er sant det har vært en del prosjekter som har blitt formidabelt dyrere enn antatt, der utgiftene har økt med 20-30 prosent, blant annet veien fra Gardermoen til Kolomoen på E6. Dette har vært på grunn av mangel på arbeidskraft, med liten konkurranse mellom entreprenørene som gir for få anbud, sier Rudihagen.

Dermed finnes det eksempler på at bilistene har fått en økt bompengeavgift som gjør at 50-50 prosent fordelingen ikke har blitt opprettholdt.

- Når man mangler statlige midler som går ut over det som er lagt til grunn for Nasjonal Transportplan (NTP), så må jo noen betale for dette for at veien skal bli ferdig. Det går ikke an å gjøre slik Frp vil ved å la bilistene slippe unna bompengene, for pengene finnes jo ikke. Frp har heller ikke andre penger de, og skal man ta ekstra statlige midler til veiutbygging så vil dette bare gå på bekostning av andre prosjekter i samfunnet, sier Rudihagen.

Han legger til at dersom man skal øse ut statlige penger slik Frp vil, så gir man fra seg en ansvarlig styring.

- Negative konsekvenser er blant annet økt rente og lavere kronekurs, mener Rudihagen.

Rudihagen forteller at han ikke er kjent med at det finnes veiprosjekter som har vært fullfinansiert av bilistene. - Derimot finnes det eksempler på prosjekter som staten har fullfinansiert, på grunn av det ikke er lønnsomt å sette opp bom der det er lite trafikk. Da går vinninga opp i spinninga, sier Rudihagen.

Sortevik på sin side mener at økte statlige bevilgninger ikke vil gå ut over renten og kronekursen.

Derimot finnes det eksempler på prosjekter som staten har fullfinansiert ...

- Dette er et gammelt argument. Regjeringen kan ta i bruk nye finansieringsverktøy som gjør at det blir unødvendig å ta penger fra bilistene. I tillegg skriker anleggsbransjen etter arbeid nå, og regjeringen kan fint sette i gang prosjekter nå uten at den norske økonomien blir overopphetet, sier Sortevik.

Rudihagen er enig i at en tid med lavkonjunktur, så vil det være rom for å bruke mer av de statlige midlene til veibygging.

- Men vi sammen med en rekke andre partier har vist størst mot ved å si nei til å bruke for mye penger. Folk flest vil jo ha penger, og det er lettvint av Frp å si ja til dette. Men jeg mener som sagt at dette ikke er forsvarlig med tanke på renten og kronekursen, sier Rudihagen.

Dette er bedrøvelig. Det virker som at jo rikere Norge blir, jo mer skal bilistene betale for statens veier

Uforståelig
Sortevik mener at det viktigste er å se på totalbildet av bompengefinansieringen.

- Det at bilistene har betalt inn 46 milliarder i løpet av 1990-2007, og hvor kun 30 milliarder er brukt til vei og kollektivanlegg, er for meg totalt uforståelig, sier Sortevik.

Han påpeker at bilistene altså har betalt rundt 5,5 milliarder for innkreving av bompenger, og rundt 10 milliarder er blitt brukt til finansieringskostnader knyttet til byggelån og forskottering.

- Dette er bedrøvelig. Det virker som at jo rikere Norge blir, jo mer skal bilistene betale for statens veier, sier Sortevik.

Han fortsetter:

- Tar man bort Oslopakke 3 og ser på alle de bompengefinansieringsprosjektene som er vedtatt av den sittende regjeringen mellom høst 2005 fram til sommer 2208, så ser man at bilistene har endt opp med å betale mer i bompenger enn det anleggene har kostet.

LES OGSÅ: - 29 veier Navarsete glemte

Det siste fra Nettavisen Motor:

- Så lett blir falske førerkort ekte

- Derfor dør vi trafikken

- Nybilsalget falt 33,5 prosent

Kommentarer til denne saken