Gå til sidens hovedinnhold

Slik fungerer verdens aller mektigste «råd»

- Det er mange land som vil henvende seg til oss, svarer tidligere FN-ambassadør på spørsmål om en plass i Sikkerhetsrådet vil gi Norge internasjonal tyngde.

I disse dager pågår det en intens valgkamp for å sikre Norge en plass i FNs sikkerhetsråd. Statsminister Erna Solberg leder en norsk delegasjon bestående av flere statsråder, kronprinsen og diplomater som er på plass under FNs høynivåuke i New York.

Hovedoppgaven blir å overbevise FNs 193 medlemsland til å velge Norge som medlem av Sikkerhetsrådet for toårsperioden 2021-2022.

Les også: Her er de mest absurde og sprøeste FN-øyeblikkene

- Norge har vært medlem av Sikkerhetsrådet en rekke ganger. Dette går på omgang mellom de nordiske landene. Det er ingen fast plass, men de nordiske landene prøver å gjøre dette på omgang, sier den pensjonerte norske FN-diplomaten Jakken Biørn-Lian til Nettavisen.

Biørn-Lian var Norges FN-ambassadør i New York i tidsperioden 1994 til 1998.

- Hvilken egeninteresse har Norge av å sitte i Sikkerhetsrådet, Biørn-Lian?

- I første rekke å ta ansvar som mindre land i FN, og i samarbeid med andre land, og påvirke prosessen med å få gode balanserte resultater i Sikkerhetsrådet.

- Gir en plass i Sikkerhetsrådet noen tyngde til Norge internasjonalt?

- Det er klart at det er mange land som vil henvende seg til oss når det gjelder saker som engasjerer Sikkerhetsrådet, og det gir oss en ny rolle og ansvar som vi har hatt tidligere, sier Biørn-Lian.

Kan gi grønt lys til å gå til krig

FNs sikkerhetsråd er det eneste internasjonale organet som kan vedta bindende folkerettslige vedtak i spørsmål om fred og sikkerhet.

Sikkerhetsrådet, som er FNs handlingsorgan, har i korte trekk beslutningsmyndighet til å avgjøre om de 193 medlemslandene skal få mandat - altså en tillatelse - til å blande seg inn militært i en pågående konflikt.

Dersom Norge blir medlem i Sikkerhetsrådet, kan vi bidra med å påvirke en beslutning om hvorvidt FN-landene skal få tillatelse til å blande seg inn i en krig.

Les også

Greta Thunberg på gråten i FN-tale: - Hvordan våger dere!

FNs sikkerhetsråd er det mektigste organet i FN-systemet. Sikkerhetsrådet har 15 plasser, hvorav fem er faste/permanente plasser, mens de resterende ti plassene er rullerende og går på omgang.

Det er én av de rullerende plassene Norge nå kjemper om å få.

- Dette er en rolle som de nordiske landene samlet ønsker å ta. Det er selvfølgelig for å forsøke å påvirke arbeidet i Sikkerhetsrådet på en positiv måte. Det er mange eksempler på at man kan justere marsjen i Sikkerhetsrådet underveis og få til resultater man kan samles om, sier Biørn-Lian.

- Vi som et nordisk land, representerer også de mindre landene i FN. Og det er en forpliktelse for oss, slik jeg ser det, å ta vår del av jobben med å sitte i Sikkerhetsrådet med jevne mellomrom. Det er en god stund siden sist, sier han.

Kjemper mot Canada og Irland

Norge har ved fire tidligere anledninger sittet i FNs sikkerhetsråd (1949–1950, 1963–1964, 1979–1980 og 2001–2002). Det er nesten 20 år siden sist. Denne gangen kjemper Norge mot Canada og Irland om to plasser i Sikkerhetsrådet som er tiltenkt den såkalte Vestgruppen.

Selve valget skjer først i juni neste år. Det er FNs generalforsamling (hovedforsamlingen) som velger de ti rullerende plassene med 2/3 flertall. Hvert medlemsland har en stemme i avstemningen i juni, og hver enkelt stemme teller like mye.

De rullerende medlemmene sitter i toårsperioder. Hvert år byttes fem av medlemslandene ut med fem nye medlemsland.

Hvem kan sitte i Sikkerhetsrådet?

Sammensettingen av de ti ikke-faste medlemslandene består gjerne av fem land fra Aisa og Afrika, to land fra Sør-Amerika, to land fra Vest-Europa (pluss Australia, New Zealand og Canada) og ett land fra Øst-Europa.

De faste medlemmene er seierherrene etter andre verdenskrig - USA, Russland, Kina, Frankrike og Storbritannia. Disse landene har sittet i Sikkerhetsrådet siden FN ble stiftet. De faste medlemmene har vetorett. Det vil si at Sikkerhetsrådet er avhengig av at alle de fem faste landene stiller seg bak et forslag dersom det skal kunne vedtas.

Dermed har de fem faste medlemmene langt større makt i Sikkerhetsrådet enn de resterende ti rullerende medlemslandene.

- En selvsagt rolle for oss

Utenrikspolitisk forsker og kommentator Asle Toje mener det ikke er i Norges interesse å sitte i Sikkerhetsrådet.

- Norge kan være uenig med USA, men vi kan ikke være opprørere i viktige spørsmål. Å ta plass i Sikkerhetsråd et er å be om bank hvis EU, Kina eller USA står i hvert sitt hjørne av bokseringen, sier han til Dagens Næringsliv.

Andre røster har også ytret kritikk til Norges ambisjoner om å få en plass i Sikkerhetsrådet. Formann i Oslo FpU, Herman Fåne, skrev tidligere i år en kronikk hvor han rådet regjeringen til «å sette foten ned mot stormannsgalskapen».

Les også: FNs ekspert slakter Norge i knusende rapport

Den tidligere FN-ambassadøren Biørn-Lian mener imidlertid det er en selvfølge at Norge skal bidra i Sikkerhetsrådet.

- Dette er en selvsagt rolle for oss med den fortid vi har som medlemsland fra dag én og med Trygve Lie som første generalsekretær. Og jeg er forbauset over den lille debatten som har oppstått her hjemme. Det viser liten forståelse for den rollen Norge har og den rollen nordiske land har i FN, sier Biørn-Lian.

Norge har hittil brukt 23 millioner i valgkampen, viser et dokument Utenriksdepartementet offentliggjorde denne måneden.

Sikkerhetsrådets funksjon og oppgaver

Alle medlemslandene i FN har forpliktet seg til å følge FNs sikkerhetsråds beslutninger. I henhold til FN-pakten (FNs grunndokument) har Sikkerhetsrådet ansvar for å avverge at det bryter ut krig når det oppstår en trussel mot internasjonal fred.

Sikkerhetsrådets oppgave er først og fremst å få partene til å løse konflikten ved å inngå forhandlinger. Dersom forhandlinger ikke fører fram til noen løsning, kan Sikkerhetsrådet benytte andre fredelige virkemidler som å utnevne spesialutsendinger – dette er en slags megler mellom partene - eller utplassere fredsbevarende styrker i et konfliktområde.

Norge har gjennom årenes løp bidratt betydelig til FNs fredsbevarende styrker rundt om i verden.

Dersom fredelige tiltak ikke løser konflikten, kan Sikkerhetsrådet også vedta såkalte resolusjoner (formelle vedtak) om å gripe inn i konflikten. Dette kan gjøres enten via sanksjoner eller bruk av militær makt.

Les også

FNs klimapanel: Millionbyer kan få årlig ekstremvær

Nord-Korea er ett eksempel på mange land som har fått vedtatt sanksjoner mot seg i FNs sikkerhetsråd. Libya-krigen er et eksempel på internasjonal militærintervensjon som ble vedtatt og godkjent i Sikkerhetsrådet. Formålet var å beskytte sivilbefolkningen, og Norge bidro blant annet med kampfly.

FNs 193 medlemsland er forpliktet til å følge opp resolusjoner, altså formelle vedtak, som vedtas av Sikkerhetsrådet. Et resolusjonsforslag krever ni av de 15 stemmene i Sikkerhetsrådet for å bli vedtatt.

De faste medlemmene kan imidlertid benytte vetoretten og dermed forhindre at en resolusjon blir vedtatt, selv om det er et flertall med ni stemmer i Sikkerhetsrådet.

Et fast medlemsland kan også velge å avstå fra å stemme. Da kan resolusjonen likevel bli vedtatt, men da uten samtykke fra det permanente medlemslandet som valgte å avstå fra stemmeavgivningen.

Presidentuttalelser

Dersom Sikkerhetsrådet ikke klarer å bli enige om en resolusjon, kan de avgi en såkalt presidentuttalelse. Dette er en symbolsk uttalelse som FNs 193 medlemsland ikke er forpliktet til å følge opp. Det er den sittende presidenten i Sikkerhetsrådet, et embete som går på rundgang, som avgir denne uttalelse. Uttalelsen krever ingen stemmeavgivning i Sikkerhetsrådet.

FNs sikkerhetsråd har til sammen vedtatt over 2000 resolusjoner og avgitt flere hundre presidentuttalelser.

Dette er, i henhold til FN-pakten, Sikkerhetsrådets funksjon og makt:

* bevare internasjonal fred og sikkerhet i henhold til prinsippene og formålet til FN.

* etterforske enhver konflikt eller situasjon som kan utvikle seg til internasjonal friksjon/konflikt.

* anbefale metoder til å justere konflikter eller betingelser for forlik.

* formulerer planer for etableringen av et system til å regulere bevæpning.

* avgjøre hvorvidt om det eksisterer en trussel mot fred eller en aggressiv handling, og anbefale hvilke handlinger som bør tas.

Les også

«Hvem styrer dette landet?» Åpent hva som skjer når det britiske parlamentet samles igjen

* be medlemsland anvende økonomiske sanksjoner og andre tiltak som ikke innebærer bruk av militær makt for å stanse aggresjon.

* handle med militær makt mot en angriper.

* anbefale medlemskap til nye medlemmer.

* utøve tillitsfunksjonene til FN i «strategiske områder».

* anbefale utnevnelsen av generalsekretæren overfor FNs hovedforsamling, samt - i samråd med hovedforsamlingen - velge dommerne til Den internasjonale domstolen.

Norges mål i Sikkerhetsrådet

Dersom Norge får en plass i Sikkerhetsrådet, har regjeringen skissert at de vil ivareta nasjonale og globale interesser ved å

* fremme FN, folkeretten og den multilaterale orden,

* bidra til å forebygge, dempe og løse krig og konflikt,

* vise ansvar og styrke forholdet til andre land i og utenfor Sikkerhetsrådet.

Kidler: United Nation Security Council, Utenriksdepartementet, FN-sambandet, Wikipedia, Store Norske Leksikon.

Kommentarer til denne saken