*Nettavisen* Nyheter.

Touraj Bandeh

Slik gjør du jobben som integrerings-minister

Integrasjons-manual for «dummies»:

Touraj «Tooji» Bandeh.

Touraj «Tooji» Bandeh vet hva han ville gjort om han var integrerings-minister. Foto: Alexander Winger (Nettavisen)

Her er tre enkle punkter det er viktig å huske på når vi tar imot nye landsmenn.

Slik integreres nye borgere, og slik minsker vi fremtidig segregering.

La oss se på dette som en manual på lik linje med sikkerhetsreglene som presenteres når et fly letter:

Integreringen starter med en gang vi er på norsk jord. Det betyr at du som ny i dette landet skal få lov til å vite hva slags kultur og verdier som finnes her.

Du har kanskje én ide om hvordan det er i Europa basert på inntrykk og oppfattelser, men det skal ikke være opp til deg å prøve deg frem for å finne ut av hva som stemmer.

Det er opp til oss som stat å informere deg om kulturen og verdien dette samfunnet innehar.

Som for eksempel:

  • Vi roper ikke etter jenter hvis vi er interessert i dem. Det kan for mange oppfattes som skremmende og blir sett på som trakassering.
  • Bare fordi jenter er kledd annerledes her, betyr ikke det at de initierer til, eller ønsker, interaksjon.
  • Kulturelt så er nordmenn ikke så høylytte (annet enn når de blir fulle). Dermed snakker vi vanligvis med en moderat stemme i det offentlige rom, og det kan fort vekke oppsikt og oppfattes som truende hvis man er høylytt.
  • Homofile er ikke forfulgt her. Vi respekterer andres legninger og kjønnsuttrykk. Dette står i likestillings- og diskrimineringsloven.
  • Norge er en sekulær stat. Det betyr at vi setter vitenskap og menneskerettigheter foran religion.

Les også: Jeg er så glad for at du sier det, du som har utenlandsk bakgrunn

Integreringsprosessen starter ikke etter at et menneske har vært flere måneder på et transittmottak - og flere år på et asylmottak.

Da har dessverre segregeringen skjedd, og assimilerings-faktoren blir lav.

Som mennesker er vi flokkdyr, og vi ønsker alle å føle oss trygge når vi er i et ukjent miljø. Dermed søker vi tidligst mulig de som ansees å være i samme situasjon som oss, eller kan forstå hvordan vi har det.

Grupperingen skjer allerede på transittmottaket som er det første stoppet når du kommer til landet. Det er her vi må skape en ny kultur for våre potensielt nye landsmenn, i motsetning til å vente i flere år og begynne integreringen når de så får oppholdstillatelse.

Det er faktisk farlig, og her har du grunnene til hvorfor det er det:

1) Nytt hat til ny stat

I likhet med regjeringen individet har flyktet fra, blir en møtt med en ny regjering som bekrefter den allerede manglende tilliten.

Du er lukket inne på et sted og frykter morgendagen, fordi du ikke vet om du får bli eller blir sendt ut til det man flyktet fra. Det er ikke snakk om dager, men for mange; år. Dette skaper en tilstand av konstant frykt og usikkerhet. Som asylsøker føler man seg både hjelpesløs og sviktet av samfunnet, som man så skal være en del av.

Forskning viser at den lange isolerte ventetilværelsen skaper depresjon, svekker håp og ødelegger relasjonen til det nye samfunnet. Dette skaper psykiske problemer for majoriteten av søkerne, og det tar bort tillit fra en stat som skal fungere ivaretagende.

Les også: «Sitronlimonaden»: En tragisk historie om «antirasisme» på ville veier

Hjelp og inkludering av potensielt traumatiserte mennesker kommer ikke før det er for sent, og så skal de slippes inn i samfunnet hvor de forventes å være gode borgere.

Tidligere har jeg arbeidet på transittmottak og har skrevet en bachelor-oppgave om ivaretagelse av asylsøkeres psykiske helse. Allerede som student så jeg at et viktig element manglet i integreringsprosessen for disse menneskene.

Ut ifra eget initiativ lagde jeg et kurs som alle beboerne måtte gjennomføre. Dette inkluderte de ovenfornevnte punktene, og lærte dem å sette opp et økonomisk budsjett, kulturelle koder og verdier - samt om hygiene og seksualitet (seksuelle sykdommer, bruk av kondom, sosiale kodekser).

Dette kurset finnes fremdeles ikke.

2) Bidra

Gi dem en måte å bidra på, for alle mennesker ønsker å føle seg nyttige. Vi inviterer deg til å kunne bidra i samfunnet ved å aktivere deg og skape følelse av mestring. På denne måten føler du deg inkludert og slipper å dyrke traumer i en konstant vente-tilværelse. Dette skaper også språkkunnskaper og forståelse av det nye landet du er i praksis.

Les også (Nettavisen+): Gudbrandsdølen Diako (28) bærer bunaden med stolthet: – «Negere» skal ikke gå i bunad, sier folk

Dette forhindrer også et av de største problemene i samfunnet, da det aktiverer mennesker til å arbeide istedenfor å videreføre en kultur om å kun «få» av den norske stat og dermed Nav.

Kulturen om å utnytte systemet blir videreført fra de miljøene som tar dem imot.

Norge blir presentert som et land man kan utnytte systemet til, samtidig som man kan leve segregert og parallelt med resten av samfunnet. Det er ikke uten grunn at det er flere folkegrupper kun i Oslo-området som har levd flere år i Norge, får penger av Nav og ikke kan et ord norsk.

3) Still krav

Det finnes ingen spesifikke krav til integrering, hverken av språk eller anerkjennelse og aksept av lovverket.

Vi har en likestillings- og diskrimineringslov i dette landet, og vi i Norge praktiserer ikke hat overfor folkegrupper hverken basert på hudfarge, seksualitet eller kjønn.

Verdier som motstrider lovverket vårt er dermed ikke velkomne. Åpner vi opp for verdier som motstrider dette (som dessverre mange religiøse samfunn vi tillater i dag gjør), så nullstiller vi kampene vi har kjempet for.

Vi ønsker å gå videre i samfunnet, ikke tilbake.

Les også (Nettavisen+): Kom til Norge som flyktning i 2016: På to år har Khalisa (39) lært seg norsk, tatt lappen og skaffet seg fast jobb

Annonsebilag